2400 utrykninger uten grunn

2400 utrykninger uten grunn

Brannvesenet måtte rykke ut til Sogn Studentby i forrige uke. Alarmen skyldtes matos. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Brannvesenet i Oslo rykker i gjennomsnitt ut på ti "falske alarmer" om dagen. Og det er ikke bare i studentbyene at uforsiktig pizzasteking som trekker opp statistikken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.08.2008 kl 16:29

OSLO/SOGN: Litt før klokka 18 onsdag 20. august går brannalarmen i et hybelhus i Rolf E. Stenersens allé i Sogn studentby. Beboere stimler sammen på plassen utenfor blokka, og få minutter etter er en brannbil og en røykdykkerbil på stedet. Heldigvis var det bare matos som utløste alarmen denne gangen.

300 ganger i måneden

Unødvendige uttrykning, på det brannvesenet kaller "blinde alarmer", er et stort problem i Oslo. I følge alarmoperatør Erik Grydeland i Brann- og redningsetaten, har brannvesenet rykket ut på blind alarm over 2400 ganger så langt i år. Om lag 300 ganger i måneden, det vil si gjennomsnittlig 10 ganger hver eneste dag, setter byens brannkonstabler seg i bilene, uten at det er bruk for deres hjelp når de kommer frem.

– Selvfølgelig er blinde alarmer et stort problem, særlig dersom det skjer noe annet mens vi er ute og dermed blir forsinket til en reell hendelse, sier Grydeland.

– Det er også alltid en fare for at det kan skje noe når vi er ute med store biler i trafikken, sier han.

Os og dusjdamp

I følge Grydeland skyldes de fleste falske alarmene som oftest os fra matlaging.

– Noen steder kan også brannmelderne være ugunstig plassert i forhold til kjøkken og dusj. Også kondens og damp fra dusjer kan utløse en brannmelder, sier Grydeland.

Ved falsk alarm belastes kunden 4-5000 kroner per uttrykning, og dette er derfor en inntjeningspost for Brann- og redningsetaten. Grydeland understreker likevel at det er noe de helst vil unngå.

– Vanskelig å spore

Studentboligene, som er en del av Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), leier ut 6000 studentleiligheter og hybler i Oslo, blant dem Sogn studentby. Hvert år har de omtrent 200 unødvendige utrykninger til sine hybelhus. Tom Olstad, direktør for Studentboligene, bekrefter at det er et tall de gjerne vil ha ned.

– Men målt mot antallet boliger, er dette likevel ikke så mange tilfeller, sier han.

De typiske årsakene til at brannalarmen går av i studentbyene er matos, tørrkoking og brente grandiosaer. Reelle hendelser, men som blir stoppet før det kommer til branntilløp.

– Denne typen utrykninger koster oss 5-600.000 kroner i året. Der det er mulig å spore opp den skyldige, får vedkommende regningen for utrykningen. Men det hører til sjeldenhetene, for mange av hyblene har felleskjøkken, hvor det sjelden er noen som tar på seg skylden, sier Olstad.

Tar ikke alarmen alvorlig

Et problem med at alarmen utløses hyppig, er at beboerne mister respekten for den.

– Det er en gjenganger at folk ikke går ut av huset når brannalarmen går. Vi oppfordrer beboerne til å ta hver enkelt alarm som et reelt branntilfelle, sier Olstad, som mener Studentboligene utfører mye forebyggende brannarbeid.

– Vi legger ut informasjon til alle beboere om hvordan de for eksempel kan være varsomme med bruk av varme. Alle nye innflyttere får grundig innføring i hvordan de skal forholde seg når alarmen går.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!