Aktivitetssoner: En forutsetning for bruk, eller en trussel mot Oslomarka?

Aktivitetssoner: En forutsetning for bruk, eller en trussel mot Oslomarka?

Tidligere byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H), stående, debatterte aktivitetssoner i marka med Lyn Skis Geir Moe (t.v.), og Naturvernforbundets Åke Hartmann. FOTO: KRISTIN VIK/NORDRE AKER HØYRE

Aktivitetssoner vil legge til rette for at flere kan bruke marka når Oslos befolkning vokser, mener Nordre Aker Høyre. Befolkningsveksten taler for at markavernet bør bli sterkere, ikke mer utydelig, svarer Naturvernforbundet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.11.2015 kl 16:14

NORDRE AKER/NYDALEN: I forrige uke inviterte Nordre Aker Høyre til debatt om temaet, i Nydalen. Der deltok tidligere byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H), styreleder Geir Moe i Lyn Ski, og leder i Naturvernforbundet Oslo Nord, Åke Hartmann.

Møtet resulterte i en resolusjon fra lokallaget til Høyre, som du kan lese nederst i denne saken. Under gjengir vi hovedargumentene som kom fra deltakerne i debatten.

Lyn: Kapasiteten er for lengst sprengt

– Som et idrettslag i randsonen til marka stiller Lyn Ski seg bak forslaget om aktivitetssoner, sier Geir Moe. Og det er ikke større anlegg, som uansett vil kreve omreguleringer akkurat slik som i dag, han etterspør.

– Vi har et sterkt behov for å utvide løypenettet i tilknytning til anlegget vårt i Sognsvann snøpark (som ligger utenfor markagrensa, journ.anm.). Løyper det kan arrangeres skikkelige skirenn i, uten at det skader marka. Nå er marka forbeholdt superbrukere, som meg selv, som kan ta på hodelykt og vet hvor de skal gå. Men 80 prosent går i kø i hovedløypene, sier Moe.

Han mener langrenn, som nest største idrett i Oslo, trenger bedre forhold. Lyn Ski alene har 1400 aktive medlemmer.

– Langrenn er en veldig stor idrett. Småbarnskullene er enormt store. Hundrevis av unge vil være med, men kapasiteten på Sognsvann er for lengst sprengt.

Full forvirring i valgkampen

Er Aktivitetssoner i markas randsoner en forutsetning for at idrettslagene fortsatt skal kunne tilby gode aktivitetsmuligheter for barn og unge, samt gjøre marka tilgjengelig for alle? Eller er de tvert imot en uthuling av Markaloven og et fordekt forsøk på å åpne for utbygging i skogen?

Frontene var steile i valgkampen, mellom dem som støttet det daværende byrådets forslag om aktivitetssoner i marka, og dem som var innbitte motstandere. Det ble til slutt en skillelinje mellom de borgerlige partiene i bystyret, som støttet forslaget, og den rød-grønne opposisjonen, som var mot.

Mens mange i idretten, slik som Lyn Ski, hilste forslaget velkommen, var de høyeste røstene i natur- og miljøbevegelsen negative. Forslaget ble likevel vedtatt i bystyret, som en del av den nye kommunedelplanen, i september.

Venstre: Tilrettelegger for flere
MDG: Vagt og innholdsløst

– Forslaget handler først og fremst om å tilrettelegge for at flere kan bruke den flotte Oslomarka uavhengig av funksjonsevne. Dessuten vil aktivitetssoner åpne for at man forsiktig kan legge bedre til rette for mer idrettsaktivitet i Marka, men kun når det ikke er fare for at det skal gå på bekostning av naturverdiene, sa Espen Ophaug (V) i en kommentar på Venstres nettsider i sommer.

I Miljøpartiet De Grønne, som kom i byrådsposisjon etter valget, var oppfatningen av aktivitetssoner enn annen:

– MDG stemte mot. Ikke fordi vi ikke vil ha flere ut i Marka, men fordi forslaget om aktivitetssoner er så vagt og innholdsløst at det i praksis kan fylles med hva som helst. Da kan det fort bli et snikangrep på markagrensa. Dette vedtaket er rett og slett en trojansk hest, skrev Harald Nissen (MDG) i en kommentar på partiets nettsider etter avstemningen i byutviklingskomiteen i august.

Nytt byråd trekker aktivitetssoner

Til tross for at det ble vedtatt å opprette aktivitetssoner, varsler nå det nye byrådet, bestående av Arbeiderpartiet, MDG og SV, at de vil reversere aktivitetssone-vedtaket.

– Forslaget var verken godt gjennomtenkt eller godt gjennomarbeidet av det gamle byrådet. Derfor mener vi det er et viktig signal å sende at vi sier nei til disse og heller satser på vern av Marka slik den er i dag, sier Nissen, i følge et intervju med Østmarkas Venner.

Bård Folke Fredriksen: – Merkelig motstand

– Da er jeg spent på hva de kommer med istedenfor. Skiklubber og idrettslag er avhengige av å få tilrettelagt for økt aktivitet i disse områdene, sier Bård Folke Fredriksen (H).

Han satt som byutviklingsbyråd fram til maktskiftet i Oslo i oktober, og syns motstanden mot aktivitetssonene er merkelig. Han lot seg overraske over debatten som kom midt i valgkampen.

– Jeg opplevde det som en medieskapt uenighet, der det i utgangspunktet var enighet. Forslaget som ble vedtatt var tilpasset, og redusert i omfang, etter innspillene fra to omfattende høringsrunder. Fra vår side var tekst og kart helt tydelig på hva vi ønsket med aktivitetssonene. Markagrensa flyttes ikke, og tiltak i aktivitetssonene må være i tråd med Markaloven, sier Fredriksen.

Han viser til det nye langrennsanlegget på Linderudkollen, som noe som ligger utenfor aktivitetssone-vedtaket.

Linderudkollen måtte gjennom full reguleringsbehandling før utbyggingen ble vedtatt, noe slike anlegg må på grunn av av størrelsen, med eller uten aktivitetssoner.

I debatten 10. november trakk han frem to mål med aktivitetssonene: Det første er enklere tilrettelegging for økt bruk av marka. Det andre er forenklet saksbehandling.

Blant det aktivitetssonene skal legge til rette for, nevner Fredriksen områder for skileik og kortere snølagte skiløyper, lysløyper, turstier, broer over bekker og badeplasser.

– I dag vil en speidergruppe eller idrettslag nesten brekke nakken gjennom en enormt krevende søknadsprosess. Et eksempel var en speidergruppe som ville sette opp en permanent gapahuk på seks kvadratmeter i skogen. Det tok 13 måneder å behandle søknaden, og den måtte innom Fylkesmannen fordi så mange lover ble berørt. For noe så naturlig som en gapahuk. Derfor har vi prøvd å peke ut noen områder, i randsonene, hvor slike tiltak kan være enklere å gjennomføre, sier Fredriksen.

Hensikten har også vært å tilrettelegge for at nye, og flere, grupper kan bruke marka.

– Dette kan være snowboard, downhill-sykling og klatrevegger. Det har vært mange klager på uvettig sykling i marka. Ved å tilrettelagt for to-tre downhill-løyper, så kan konfliktene bli færre, sier Fredriksen.

Han er likevel ikke i tvil om at det foreligger ulike oppfatninger av hva «vern» innebærer.

– Etter min oppfatning er det beste vern at marka brukes. Det er viktig for folkehelsen, og for å lære nye generasjoner å bli glad i marka slik at de tar vare på den for fremtiden. Jeg opplever at motstanderne ønsker å verne marka gjennom minst mulig bruk.

LES OGSÅ: Her kommer befolkningsveksten: Så mange nye naboer får du om få år

Naturvernforbundet: Gjør marka mindre tilgjengelig

– Det hersket en enorm uklarhet i hva aktivitetssonene egentlig betyr, sier Åke Hartmann, leder i Naturvernforbundet Oslo Nord.

Han opplevde at opposisjonen i prinsippet ikke avviste det daværende byrådets aktivitetssoneforslag, men ønsket et mer konkret forslag, med klarere retningslinjer.

– Det skulle gi enklere saksgang. Men det var uklart hva man la i det. Det kom opp eksempler med klatrevegger og skateramper. Noen luftet til og med golfbaner som alternativ, sier Hartmann.

Miljøbevegelsen fryktet at forslaget var en «trojansk hest» som ville slippe løs en mengde små tiltak, som i sum vil bli svært omfattende.

– Og dermed gjøre det vanskeligere for vanlige mennesker og familier å komme ut og finne uberørt natur i nærheten av byen, sier han, og legger til:

– Tiltak som gjør det enklere for folk å komme ut i marka er vi absolutt for. Men idrettsanlegg hører hjemme nærmere der folk bor. Barn og ungdom som er ferdig med leksene setter seg ikke på banen for å komme til ballbingen.

Hartmann er ikke enig med Bård Folke Fredriksens utsagn om at økt bruk er det beste vern.

– Flere brukere av arealene og nye anlegg rett innenfor markagrensen fører jo ikke til at flere får bruke og oppleve marka. Det blir flere bruker av idrettsanlegg, sier han og viser til at dagens lovgivning har lagt godt nok til rette for å utvikle idrettsanlegg i marka, som på Tryvann, Wyller og Grefsenkollen.

– Aktivitetssonene åpner for en kamp mellom ulike interesser, der naturinteressene fort kan tape. Når byens befolkning vokser er det enormt viktig å ta vare på naturverdiene, noe som kommer fremtidige generasjoner til gode, avslutter Hartmann.

Her kan du lese debattinnlegg fra valgkampen for og mot aktivitetssoner i Oslomarka:

Nordre Aker Høyre vil beholde aktivitetssonene

Leder i Nordre Aker Høyre, Øivind A. Tandberg, som arrangerte debatten, sier at partiet er opptatt av å beholde aktivitetssoner i marka. Derfor vedtok lokallaget følgende resolusjon etter møtet 10. november:

Aktivitetssoner er et positivt tiltak for å legge til rette for flere aktiviteter slik at en større del av Oslos sterkt voksende befolkning vil bruke marka. For Bydel Nordre Aker er aktivitetssonene spesielt viktig for at de lokale idrettslag skal få mulighet til å utvikle sine tilbud for bydelens mange barn og unge som ønsker å gå på ski og drive annen idrett i randsonen til marka.

Aktivitetssoner er områder i Marka nær bebyggelsen med mulighet til tilrettelagt bruk av aktiviteter. Hensikten er å legge til rette for et aktivt friluftsliv, idrett og gode naturopplevelser i tråd med Markaloven.

Nordre Aker Høyre er enige i de restriksjonene som er vedtatt for aktivitetssonene:

  • At alle tilpasninger i aktivitetssonene skal ivareta viktige verneverdier, natur og terrenget rundt.
  • At aktivitetssoner skal være en del av marka som alle skal kunne bruke og ferdes i.
  • At tiltakene skal være allment tilgjengelig.
  • At bare mindre bygg på inntil 50 kvadratmeter kan tillates, som f.eks. toaletter, skjul til en preppemaskin og lignende.

LES OGSÅ:

Nye Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse

Faktaboks Høyre

Valg av nytt styre i Nordre Aker Høyre

NYDALEN: På årsmøte i Nordre Aker Høyre 10. november ble Øivind A. Tandberg gjenvalgt som leder. Kristin Vik ble valgt som nestleder. Hun overtar etter Kristoffer Gustavsen.

Øvrig styre består av Brit Teien, Ingeborg Tryti, Stefan Mitchell Lauritsen, Per H. Christiansen, Sidsel K. Salte, Albert Bolstad, Torkel Saxebøl og Kristoffer Rossel.

LES OGSÅ: Derfor vil alle partiene ha Høyre-Per som BU-leder i Nordre Aker.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!