Bank, bank!

Bank, bank!

Tor Ivar Brunland trives godt i Bredo Stabells vei, og mimrer tilbake til den gang det var skøytebane der om vinteren.

Det burde ha vært en bank i Bredo Stabells vei, det ville ha vært helt naturlig. Men det er det ikke, selv om ett av landets største finans- konsern har sin "vugge" der.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.11.2007 kl 10:25

Tåsen: Mot bydelsgrensen til Sagene og St. Hanshaugen, ligger Bredo Stabells vei. Bebygd med store og staselige brune hagebyhus i tre på rad og rekke, strekker den seg fra Tåsenveien til Jutulveien.

- Jeg har hørt om hva navnet kommer av, men det må være styggmange år siden, sier Tor Ivar Brunland, som selv er oppvokst i veien. I dag bor han i det samme huset som den gang.

Bankmann

Ifølge Oslo Byleksikon ble Tåsen hageby anlagt etter utparsellering av tomter fra Søndre Tåsen gård i 1920-årene, på samme tid som Bredo Stabells vei ble oppkalt etter en svært så driftig mann.

Adolf Bredo Stabell (1807-1865) var odelstingspresident fra 1848 og politisk redaktør i Morgenbladet fra 1831-57. Han satt på Stortinget fra 1845-57, var ordfører i tidligere Aker kommune, som ble slått sammen med Oslo i 1948, i periodene 1839-43 og 1847-59. Fra 1858 var Stabell banksjef i Den norske Creditbank (DnC), som han var med på å starte året før. Stabell var i tillegg administrator i Norges Bank, og tok også initiativet til å stifte Akers Sparebank i 1842. Den ble, etter flere sammenslåinger på 1970-tallet, til ABC Banken i 1985, som i 1990 ble til Sparebanken NOR. Samme år fusjonerte DnC med Bergen Bank og dannet Den norske Bank (DnB).

Hold tungen rett i munnen nå, for det er mer. Etterkommerne etter Adolf Bredo Stabells to banker er i dag er én. Sparebanken NOR (som da het Gjensidige NOR) og DnB fusjonerte i 2003 og ble til DnBNOR, Norges største finanskonsern. Tilfeldig? Meget mulig.

Skøyter og krigstog

Men tilbake til veien som bærer den arbeidsomme mannens navn:

Brunland lener seg mot porten utenfor det store brune huset og peker over på andre siden av veien, der det i dag ligger flere røde og gule brakkekompleks.

- Der ble det spylt på vann og anlagt skøytebane om vinteren, sier han og viser at den strakk seg fra der det røde bygget nå står og helt til Tåsenveien.

- I hver ende ble det satt opp stolper med lys, men likevel var det ganske mørkt midt på banen, erindrer Brunland.

Han mener at stadig mildere vintere førte til skøytebanens dødsdom.

På sletta overfor Voldsløkka ligger det en gressvoll ved siden av grusbanen. Hadde den ikke plutselig stoppet midt på sletta, hadde den skåret rett over Tåsenveien og bort til Bredo Stabells vei. Ifølge Brunland har den en mørk historie.

- Vollen ble visstnok bygd av tyskerne mot slutten av krigen, og skulle bære en jernbanelinje parallelt med veien her og til Ullevål.

Men den ble aldri en realitet, for krigen tok slutt og tyskerne reiste hjem. Bredo Stabells vei fikk heller aldri noen bank.

Annonse
Se bildet større

Tor Ivar Brunland trives godt i Bredo Stabells vei, og mimrer tilbake til den gang det var skøytebane der om vinteren.

Se bildet større

Adolf Bredo Stabell stod bak forgjengerne til de to bankene som i 2003 fusjonerte og ble Norges største. Likevel kunne vi ikke finne så mye som en minibank i Bredo Stabells vei. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Se bildet større

Adolf Bredo Stabell stod bak forgjengerne til de to bankene som i 2003 fusjonerte og ble Norges største. Likevel kunne vi ikke finne så mye som en minibank i Bredo Stabells vei. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Se bildet større

Adolf Bredo Stabell stod bak forgjengerne til de to bankene som i 2003 fusjonerte og ble Norges største. Likevel kunne vi ikke finne så mye som en minibank i Bredo Stabells vei. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!