Duse vegger i vinden:

Boligtrend: Helt dust

Boligtrend: Helt dust

HAMSKIFTE: Dette huset var tidligere okergult med grønn besetning. Nå står det fram i en dusere drakt, med sand- og eggefarger. (Foto: Frode Larsen/IFI)

Innendørs har det lenge vært dust. Nå følger utsiden av huset etter.

Tekst:

Publisert:

Trendfarger forplanter seg gjerne i en viss rekkefølge. Du ser dem først på klær, vesker og sko. Deretter følger interiør

— møbler, vegger, gardiner, fliser

— før de til slutt kan beskues på ytterveggene.

Det er tross alt litt lettere å skifte ut gardinene enn å male huset. Men nå ser vi også på utsiden av husene hvordan det siste tiårets nedtonede og naturlig trend begynner å fortrenge 1990-tallets fargesterke palett.

— Eksteriørtrender går gjerne i tiårssykluser. Det har en stund vært et fargekaos, men fra slutten av nittitallet og utover har jordfarger og naturens egenfarger kommet tilbake, forteller Mette L'orange.

Hun er professor med farger som spesialfelt ved Kunsthøyskolen i Bergen, og forfatteren bak boken "Farger i arkitekturen : byen, stedet, gata", som kom ut i fjor.

— Naturlige farger har for så vidt preget arkitekttegnede hus siden etter krigen uavhengig av trender, men hva folk maler selv er en annen ting. Nå kan det se ut som en mer anarkistisk fargebruk avløses av mer moderate farger, som en del av den økologiske bølgen, sier hun.

Rustikt

Det har medført at også beis- og oljedekkbeis har fått en ny renessanse. Transparente overflatebehandlinger lar årringene og tegningene i treverket komme fram, et nøkkelelement i den naturlige stilen.

— Vi har sett det en stund på interiørsiden, at furu og de grove trestrukturene har kommet inn igjen

— i alt fra rustikke tregulv og treimitasjoner i tapet, til et mer rustikt og grovt uttrykk på fliser og tekstiler. Som en naturlig forlengelse ser vi det nå også utendørs, sier Bjørg Owren, direktør for opplysningskontoret for farge og interiør (IFI).

Naturfarger

Når det gjelder fargevalget, er spesielt duse sandfarger og ulike gråtoner i vinden.

Mens lys grå gir et klassisk inntrykk, brukes dyp, mørk grå mer i moderne arkitektur, og det står fint til andre materialer som stein og betong.

— De mest vågale går for blågrå, kjølige farger, eller kraftige staffasjefarger til mørkegrå husfasader, opplyser fargekonsulent Nina Klæboe i Jotun.

Samtidig holder klassikerne røde og hvite hus stand.

— For mange er dette en romantiske drøm, påpeker Klæboe, men malingsprodusentene merker en økende etterspørsel etter mørkere og dypere rødfarger, nesten mot rødbrunt.

Farger som stølsbrunt, seterbrunt, sotgrått og jernsvart er også populære nå.

— Det er jo tydelig hvor vi henter inspirasjonen fra. Nå vil vi tilbake til naturen, til røttene. Vi vil senke skulderne og puste litt roligere, tror Bjørg Owren.

Miljøbevissthet

Et annet element i den naturlige trenden er en større bevissthet rundt miljøvennlig materialer og produkter.

— Vi ser blant annet at flere velger å bruke silikat på murhus. Den ligner på den gamle kalkpussen, og er en bra og organisk måte å bearbeide murveggen på. Samtidig legger den føringer for fargevalget, fordi kalk som bindemiddel er ikke forenlig med altfor sterke farger. Silikatbruk fører derfor til mer naturlige, avdempede farger, forteller Mette L'orange.

Fargetrender gjennom tidene

Sveitserstil (1840

— 1920)

Fargesettingen var tredelt, med én farge på huskroppen og to kontrastfarger på listverk og synlige bjelker. Varme farger: kremgult/okerbrunt, hvitt/oker og hvitt/oliven. Fra ca. 1875 kom nye panelfarger som kjølig mellomgrønn, blek fiolett og blek blå. Hvitt eller brukket hvitt dominerte stadig mer som panelfarge

— Sørlandet ble hvitt i denne perioden.

Nasjonalromantikken/dragestilen (1860

— 1910)

Det utviklet seg to stilarter: Den ene tok utgangspunkt i det "urnorske". Deler av, eller hele veggflater, ble stående upanelt med synlig lafteplank eller tømmer. Husene ble tjæret eller oljet for å se gamle ut. Den andre stilretningen tok utgangspunkt i de tradisjonelle sveitserstilfargene, og utviklet disse videre for å tilpasse dem til "det norske". Mye rødt, hvitt og blått i kombinasjon.

Jugend (1890

— 1920)

Fargesettingen ble forenklet, og når kontrastfarger ble brukt, var ikke lenger kontrastene så store. Ensfargede hus dominert av bleke farger med svak metning, som blek vårgrønn, blek gul, blek gråblå, lys beige og hvit. Dørene var det eneste elementet som ble skilt ut med egen farge, gjerne i rødt, rødbrunt eller grågrønt.

Funksjonalismen (1925

— 1940)

"Gusjegrønt", "gusjebrunt" og grålige, dempede og urene farger var vanlige hovedfarger. Dette ble satt sammen med sort, hvitt, blekblått, engelsk rødt og skarpgrønt på listverk, dører og vinduer. Hus i to etasjer ble ofte delt i to farger horisontalt.

Gjenreisningsperioden/etterkrigstid (1945

— 1955)

Fargene var klare og fargesterke. Som signalrød, gressgrønn, sterk gul. Fargebruken i Nord-Norge var generelt kraftigere enn i Sør-Norge.

Naturfargeperioden (1960

— 1970)

Sterkere utnyttelse av arealer ga stor byggtetthet. Det var viktig at den ene fargen ikke slo den andre i hjel. Vi fikk "fargepoliti". Farger som ble godkjent som gode utefarger, ble merket med "ikonene" hare og måke

— med hare for innlandsområder og måke ved kysten. Fargene fikk naturnavn som Mose, Villvin, Tyri og Staverngul. Rundt 1960 ble beisen introdusert, og den fortrengte en periode fremover maling som overflatebehandling.

Den "brune" perioden (1970

— 1978)

En ny nasjonalromantisk strømning spredte seg utover landet. Husene skulle se ut som de var tjæret. Brunsvart og tjærebrunt dominerte fargelandskapet. Fortsatt var det mye beis.

Den "demihvite" perioden (1979

— 1990)

Som en reaksjon på alt det brune kom et ønske om lysere farger. Det kom farger som Demihvit og Lys Antikk, og i kjølvannet fulgte Slottsrosa, Alabast og andre lyse nyanser.

Fra 1990 til noe utover på 2000-tallet

Pendelen svingte igjen mot mer fargesterke kulører. Ulike nyanser av gule, røde og grønne farger, som Staverngul, Sommergul, Rørosrød og Grønn Umbra var i skuddet.

Fra rundt 2005

Vi går nå inn i det som ser ut som en ny naturfargeperiode.

(Kilder: Jotun, Mette L'orange)

Annonse
Se bildet større

KONTRAST: Terrassen er beiset brun. Det gir en fin kontrast til det eggefargede huset. (Foto: Frode Larsen/IFI)

Se bildet større

ORGANISK: Å bruke silikat til murbehandling er miljøvennlig og gir mer naturlige farger. (Foto: Kristian Owren, IFI)

Se bildet større

BEIS: Det er blitt in å beise husene igjen. Transparent overflatebehandling lar treverket komme gjennom og gir et mer naturlig inntrykk. (Foto: Jotun)

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!