Brukte hundrevis av timer på å sørge for at moren hadde det bra på sykehjem

Brukte hundrevis av timer på å sørge for at moren hadde det bra på sykehjem

Pål Hagen, med moren Anne (innfelt) som i flere år bodde på Ammerudlunden sykehjem. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA/PRIVAT

– Det jeg erfarte med mor på sykehjem var uverdig og sjokkerende, og førte til at jeg nærmest ble vaktmester der! sier Pål Hagen (62). Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) er særlig kritisk til kontrollen og manglende åpenhet om sykehjemmene, men også til bruker- og pårørendeundersøkelsene.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.08.2016 kl 22:26

GREFSEN: Anne Hagen fra Kjelsås fikk etter hvert plass ved Ammerudlunden sykehjem i 2011. Like før hun ble nitti år, og med begynnende aldersdemens. De pårørende ble glade da Anne fikk plass på sykehjemmet, for her var brukerundersøkelsene virkelig på topp.

Se bildet større

Anne Hagen fra Kjelsås bodde flere år ved Ammerudlunden Sykehjem. FOTO: PRIVAT

Men vedtaket ble starten på mer enn fem år med store utfordringer for familien. Moren døde i forrige måned.

Etter Adeccoskandalen, ble det kommunen selv som tok over driften av Ammerudlunden, en kort periode. Unicare overtok driften i 2012.

– Var det bare oss?

– Det tok litt tid før jeg forstod hvordan mor hadde det og ble fulgt opp på sykehjemmet. Helt fra starten av reagerte jeg på flere forhold, men jeg tenkte: Kanskje det bare var oss – krevde vi for mye, eller går dette seg til? sier sønnen Pål Hagen (62).

Anne har en sønn til, men han bor i Sverige. Så det ble Pål, som selv bor på Grefsen, som fulgte opp moren mest. Han besøkte henne to til fire ganger hver eneste uke i de fem og et halvt årene hun bodde på Ammerudlunden. I tillegg fikk hun ofte besøk av barnebarn og familien i Sverige.

Se bildet større

Pål Hagen (62) er sjokkert over eldreomsorgen i Oslo. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

– Vi ville at hun skulle føle at familien var tilstede og at hun ikke følte seg glemt. Vi ville at hun skulle ha en verdig tid i sine siste leveår og vi ønsket å være hos henne så ofte som mulig. Etterhvert som tiden gikk ble hun mer og mer dement og hun trengte mer og mer hjelp til sitt daglige stell og gjøremål, forteller Pål.

KOMMENTAR: Hvorfor bryr vi oss ikke mer om hvordan de gamle har det? Skal vi ikke etter planen alle dit?

Mangel på omsorg og tilsyn

Flere ganger sa han fra til ledelsen om det han opplevde som dårlige forhold ved sykehjemmet. Også skriftlig, han har alt sirlig dokumentert.

– Mangel på omsorg og tid til mor, mangel på tilsyn og mer eller mindre overlatt til seg selv – alene på rommet. Hun kunne hverken lese avisen selv eller se på TV. Hun ramlet også i forsøk på å reise seg opp, og brakk blant annet en arm, forteller Pål.

– Etter det ble hun sittende i rullestol, helt hjelpeløs og uselvstendig og krevde enda mer oppfølging.

Se bildet større

Ammerudlunden Sykehjem på Ammerud. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Manglende informasjon

Pål fortsetter.

– I tillegg generelt manglende informasjon om hva som skjedde, og hva som skulle skje, ved sykehjemmet. Lite eller ingen informasjon mellom vaktskiftene, påtroppende vakt var ofte helt ukjent med mors situasjon i løpet av dagen. Det var også dårlig rengjøring, blant annet lå brukte bleier igjen på badet, og det luktet veldig ille.

Sykehjemmet hadde en forklaring.

– De mente det kunne være gulvbelegget. Det ble også kjøpt inn duftspray for å bedre situasjonen, ifølge Pål.

I tillegg var det språkproblemer, mellom moren og de ansatte, og mellom Pål og de ansatte.

– Etter hvert ble jeg svært utrygg på hvordan mor hadde det på sykehjemmet. Hver beboer har en plan med mål, og den er bra. Men jeg opplevde ikke at målene ble gjennomført. De ansatte gjorde nok sitt ytterste, var hyggelige og greie.

Se bildet større

– Har politikerne peiling på hvordan det egentlig står til i eldreomsorgen? FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

Bemanning?

– Men de var for få. Slik jeg erfarte, så var det to hjelpepleiere på jobb kveldstid. Disse to skulle følge opp 12 beboere – de fleste satt i rullestol! Hvordan skal man rekke det?

Julen 2013 var han så oppgitt over det han oppfattet som omsorgssvikt og uverdige forhold for moren, at han ba om et møte med ledelsen. Dette endte med et møte med de ansvarlige fra Oslo kommune, sykehjemsledelsen og ledelsen fra Unicare, først i juni 2014.

– Da jeg påpekte blant annet lav bemanning, foreslo de at mor kunne flyttes på lukket avdeling – for der var det jo flere på vakt. Jeg opplevde det som en trussel: klager du mer nå så flytter vi moren din på lukket avdeling!

Noe som var helt uaktuelt for Pål.

LES OGSÅ: Vi tok med superkokken for å teste maten de gamle blir servert. – Hadde fått kjeft om jeg serverte dette hjemme!

Noe bedre

Pål ba også kommunen beskrive rutiner for å følge opp driften ved sykehjemmet.

– Men hvis kommunen har så gode kvalitetsrutiner som den sier, hvorfor oppdager den ikke da slike forhold jeg opplevde med min mor? Politikerne og kommunen har et stort ansvar i hvordan eldreomsorgen drives sammen med leverandørene.

Pål fortsetter.

– Ved Ammerudlunden er det ihvertfall et stort forbedringspotensial. Det holder ikke bare å prissette eldreomsorgen og legge den ut på anbud. Det må andre mekanismer til!

Etter møtet i juni 2014 bedret forholdene seg for morens situasjon på sykehjemmet. Rengjøring og oppfølgingen av moren samt informasjonene fra sykehjemmet til Pål ble bedre. Men med samme bemanning.

LES OGSÅ: Etter farens opphold ved helsehus: – Det gjør vondt langt inne i hjertet mitt!

Stått på hundrevis av timer

– Jeg som pårørende har stått på, kjempet og ikke minst brukt til sammen hundrevis av timer på å sørge for at min mor skulle ha det bra nok på sykehjem, bra nok de siste årene av livet sitt.

– Situasjonen førte til at jeg nærmest ble vaktmester på sykehjemmet! Pårørende må ikke tro at de bare kan lene seg tilbake når mor eller far får plass på sykehjem, sier Pål og tenker med gru på de som ikke har pårørende som kan følge opp.

Han har mange flere historier å fortelle fra sykehjemmet. Også om morens høreapparat som til stadighet havnet på gulvet, fordi det ikke ble satt riktig inn. Tråkket på og ødelagt.

– Jeg opplevde også at mor fikk satt inn høreapparatet feil vei – altså den tykke delen stappet inn i øret. Svært ubehagelig sikkert!

Mye vondt i magen

Sønnen er tydelig berørt av morens og egne erfaringer fra sykehjemmet.

– Jeg har hatt så mye vondt i magen av å tenke på at hun kanskje ikke har hatt det bra, særlig de dagene og periodene jeg ikke har hatt anledning til å følge henne like tett opp. Det har vært fem og et halvt år med mange vonde tanker, og veldig, veldig slitsomt. Jeg har jo hatt fulltidsstilling selv ved siden av.

Han tenker litt.

– Helsetilstanden til mor tatt i betraktning, så var det kanskje greit at hun fikk slippe nå i juli. Hun burde kanskje fått sluppet tidligere.

Uverdig og sjokkerende

– Det jeg erfarte med mor fra sykehjemmet er så uverdig, nitrist, sjokkerende og overraskende. Hvordan kan gamle bli behandlet slik de siste årene de har igjen? Før mor havnet på sykehjem, så hadde hun hjemmehjelp. Det var heller ikke akkurat imponerende. Stoppeklokka på, og de gjorde kun akkurat det som sto i planen noen minutter. Så dro de igjen!

Pål undrer om folk egentlig vet hvordan situasjonen i eldreomsorgen er.

– Jeg kjenner jo ikke særlig til situasjonen ved andre sykehjem, men kan egentlig ikke tenke meg at den er så mye bedre rundt omkring? Jeg kan ikke tro at byråden og politikerne har peiling på hvordan situasjonen egentlig er i eldreomsorgen i kommunen. For hadde de visst det, så hadde de vel gjort mer for å bedre den?

Jeg gleder meg ikke akkurat til selv å eventuelt bli avhengig av eldreomsorgen i Oslo kommune!

– Uakseptabelt!

Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) har engasjert seg i Pål Hagens erfaringer med Ammerudlunden sykehjem.

– Det er jo helt uakseptabelt og jeg føler med dem. Det er klart at det ikke skal være sånn. Det skal være trygt på sykehjemmene, og det er vondt at de pårørende har opplevd det motsatte, sier hun.

– Særlig kritisk

Og eldrebyråden er kritisk til kontrakter, kontroll og åpenhet, eller mangel på sistnevnte.

Se bildet større

Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) er kritisk til både kontrakter, kontroll og åpenhet ved sykehjemmene. Her avbildet ved besøk på Kjelsås og Trikkehallen i Nordre Aker. FOTO: KRISTIN TUFTE HAGA

– Jeg har hele tiden vært kritisk til kontraktene og jeg stiller også spørsmålet om de er gode nok, særlig når det gjelder kontrollen fra kommunens side og åpenhet. For eksempel gjorde Klassekampen i september 2015 et forsøk på å skaffe oversikt over tilstanden i den kommersielle eldreomsorgen i Oslo.

– Her ble det avdekket en smørbrødliste av ting man ikke fikk innsyn i, eller i svært liten grad fikk informasjon om: Bemanning, alvorlige hendelser, lønnsforhold, økonomien til de enkelte sykehjemmene, hvor mange som jobber på hver avdeling eller på de forskjellige skiftene – det siste definert som «forretningshemmeligheter», forteller hun videre.

Brukerundersøkelser

Og at dette er noe byrådsavdelingen tar tak i.

– Jeg tror også at vi stoler for mye på at bruker- og pårørendeundersøkelsene gir det riktige bildet. Vi bør alltid ta slike undersøkelser med en klype salt. Vi vet at mange ikke tør å si fra når ting ikke er som de skal.

Hun fortsetter.

– Jeg er veldig opptatt av å oppsøke ulike kilder for å få best mulig innsikt i hvordan det står til i eldreomsorgen. Jeg har vært mye på besøk i hjemmetjenesten, på sykehjem, på dagsentre, seniorsentre og i omsorg+. Også hele dager. Samtidig vet jeg at det alltid er fare for at jeg ikke får vite nok om problemene.

Derfor er hun også i kontakt med fagforeninger og interesseorganisasjoner.

– I tillegg er jeg til stede på sosiale medier, og jeg oppdaterer meg på forskning og rapporter så godt jeg kan. Dette er et enormt felt, med mange tusen eldre, pårørende og medarbeidere. Jeg er avhengig av at folk tør å si sannheten om hvordan det står til!

Åpenhetskultur

Hun vil ha en åpenhetskultur rundt eldreomsorgen i Oslo.

– Vi vil at folk skal melde fra om avvik og uverdige forhold så vi kan lære og forbedre oss. Vi vil at folk skal tørre å si at de har gjort feil, og tørre å prøve ting de ikke er hundre prosent sikre på. Vi vil at medarbeiderne våre skal oppleve at de har tillit til å gjøre jobben sin, og ikke blir målt gjennom minuttvedtak og strenge kontrollregimer som ikke fører til annet enn stress, frykt og usikkerhet.

Men noe som må bygges gradvis og systematisk.

– Hvis vi lykkes med det, vil det være den beste garantien for at eldre og deres pårørende opplever en bedre hverdag, sier byråden og oppfordrer flest mulig til å fagorganisere seg.

– Det gjør at folk står sterkere, og at flere tør å si fra. Det er også en viktig grunn til at vi vil ha bukt med midlertidighet og innleie av arbeidskraft. Når folk er redde for å miste jobben, tør de heller ikke å si fra. Vi vil ha trygge, myndige og modige medarbeidere. De er de pårørendes beste allierte, avslutter Thorkildsen.

Vil ikke kommentere

Nordre Aker Budstikke har vært i kontakt med ledelsen med Ammerudlunden Sykehjem, som ikke ønsker å kommentere saken.

LES FLERE SAKER I NORDRE AKER BUDSTIKKE:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!