Byplansjef om nedre Grefsen: – Vi kunne nok ha gjort det bedre

Byplansjef om nedre Grefsen: – Vi kunne nok ha gjort det bedre

Ellen de Vibe om knutepunktutbygging i Oslo. FOTO: PLAN- OG BYGNINGSETATEN/KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Når beboere på Storo og Nedre Grefsen opplever at de ikke er informert om byutviklingspolitikk og fremdrift, må vi akseptere dette og ta det alvorlig, sier Ellen de Vibe.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.10.2016 kl 09:09

GREFSEN: Det er i siste nummer av Plan- og bygningsetatens magasin Byplan Oslo at Ellen de Vibe, som er byplansjef i hovedstaden, kommer med innrømmelsen.

– Vi kunne nok ha gjort det bedre. Men byutvikling er et krevende fagfelt, og mange kan lite om planprosesser. Så vi vil framover bestrebe oss ekstra på å få en åpen prosess, legger hun til.

LES OGSÅ: Stor gatefest mot rasering av nedre Grefsen: – Ikke riv hjemmene våre!

Krevende knutepunktutbygging

I artikkelen, som har tittelen Knutepunktutbygging: – Krevende, men riktig stilles spørsmålet om hvor byen bør vokse. De kommende årene vil det være behov for «kanskje 120.000 nye boliger» på grunn av tilflytting og økt press på hovedstaden, står det i saken.

– Knutepunktstrategien er krevende. Ikke minst fordi den berører eksisterende boliger, så vi har fått en kraftig debatt flere steder. Man kan godt være uenig i strategien, men den velges altså fordi den gir en bærekraftig byutvikling. Den gir mindre biltrafikk, mindre forurensning, lavere CO2-utslipp og et godt kollektivtilbud. Den gir også en variert bostruktur og en økt livsløpssyklus lokalt; det bygges leiligheter som supplerer eneboligene i området, sier de Vibe.

LES OGSÅ: Ingen lokalt fanget opp at nedre Grefsen var blitt en del av Storo da kommuneplanen var på høring

30 satsingsområder

I Kommuneplanen 2015 – Oslo mot 2030 utpekes nærmere 30 områder, inndelt i kategoriene «Kollektivknutepunkt» og «Prioriterte stasjonsnære områder».

De førstnevnte er de største, og er områder med potensial for bymessig utvikling og høy arealutnyttelse. På denne listen står 13 stedsnavn: Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Nydalen, Storo, Økern, Helsfyr, Bryn, Ryen, Hauketo, Breivoll, Furuset, Grorud stasjon. I tillegg kommer Oslo S, som har en særegen posisjon.

De øvrige er «prioriterte stasjonsnære områder», områder med t-banelinje eller tog, busslinje og senterfunksjon, og omfatter blant annet Røa, Smestad, Ullevål, Ensjø, Lambertseter, Ammerud og Stovner.

Det er ikke én felles oppskrift på hvordan utbygging skal foregå, men karakteren i de enkelte områdene skal vektlegges og ivaretas, påpeker de Vibe, som sier:

– Felles er at alle vil få en blanding av næring og bolig, mens det er de 13 knutepunktene som vil få størst innslag av arbeidsplasser.

Ikke fare for høyhusklynger

Hun avviser at det blir klynger med høyhus, fordi Høyhusstrategien som er forankret i byrådserklæringen sier at bygg over 12 etasjer bare tillates i Oslo sentrum, og i områder der det «kan trenges markering».

«På Storo og Nedre Grefsen, der det har vært en kraftig debatt om utbygging, har bystyret ikke vedtatt byggehøyder» står det i saken.

Hele artikkelen i Byplan Oslo kan du lese her!

Utviklerne interessert

Den siste uken har det pågått en heftig diskusjon på Twitter, der direktørene i Selvaag og Obos ikke har lagt skjul på at de ser stort potensiale i nedre Grefsen.

Måten boligtoppene har ordlagt seg på har provosert beboere på nedre Grefsen, og resulterte i dette innlegget fra Haavard Nordlie: – Sirkus Schumann på Grefsen.

Frps Camilla Wilhelmsen har fremmet et privat forslag om å ta nedre Grefsen ut av planområdet for kollektivknutepunktet Storo, og bedt om at måten slike arealendringer varsles på endres. Saken skal opp i byutviklingskomiteen og bystyret i løpet av høsten.

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!