Byrådet vil ha strengere småhusplan

Nye krav for å stoppe de verste eplehageutbyggerne.

Byrådet vil ha strengere småhusplan

PÅ BYENS TAK: Fra taket av rådhuset har Bård Folke Fredriksen god utsikt til småhusområdene han vil bevare. FOTO: Foto: Vidar Bakken

Byråd Bård Folke Fredriksen (H) vil de grådigste eplehageutbyggerne til livs. Nå skal det strammes inn.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.03.2012 kl 14:11

OSLO: - Småhusplanen er en reguleringsplan som omfatter 28 000 eiendommer i Oslo, hovedsakelig i ytre by. Den skal revideres, samtidig som den kan være for generell for en del områder. Nå vurderer vi å skille ut flere boligområder med enhetlig bebyggelse og gi disse egne reguleringsplaner, slik vi allerede har gjort en del steder i ytre by, sier byutviklingsbyråd, Bård Folke Fredriksen.

Naboprotester har økt

Lokalavisene har gjennom flere reportasjer beskrevet utbyggeres rovdrift på tomter i de ytre bydeler. Eiendommer blir renset for trær, graves totalt ut og gammel trehusbebyggelse erstattes av elementhus med flate tak og takterrasser.

Les også: Trær har ingen verdi

Naboprotestene har økt sterkt de siste årene. Flere midler blir tatt i bruk av utbyggere for å omgå bestemmelser i småhusplanen for så å oppnå maksimal utnyttelse av tomten.

Kritikken er spesielt rettet mot noen få utbyggere som har spesialisert seg på eplehageutbygging med enorm fortjeneste, mens unike bomiljøer blir berørt.

Les også: Neptune tjente 225 eplehagemillioner

Presise bestemmelser

- Ett av problemene Plan- og bygningsetaten støtte på var at Fylkesmannen opphevet etatens avslag på flere rammesøknader. Fylkesmannen mente blant annet at reglene knyttet til utforming av bebyggelse var for generelle og at kvalitetsbestemmelsene ikke var presise nok. I den reviderte småhusplanen vil jeg ha på plass presise bestemmelser hvor vi får på plass selvstendige avslagsgrunner basert på kvalitet, utforming og plassering av bebyggelse, sier Fredriksen.

- Det skal ikke være slik at småhusområdene teppebombes med fuglekasser som er lite tilpasset øvrig bebyggelse, sier han.

Les også: Naboer protesterer mot "fuglekasser"

- Det er meningsløst om avslagsgrunner kun skal være basert på volum, høyde og bredde. Det betyr ikke at det ikke er plass til ny arkitektur i småhusområdene. Vi har mange eksempler på at det er vellykket, sier Fredriksen.

Rasering av trær

- Vil det komme bestemmelser knyttet til fjerning av trær? Flere utbyggere snauhogger tomter for å omgå bestemmelser i småhusplanen som sier at ny bebyggelse skal tilpasses større trær på tomten.

- Det er et vanskelig tema. Trær definerer et nabolag i likhet med arkitektur. Ideelt sett skulle vi gått inn og regulert tre for tre. Det har vi faktisk gjort gjennom landskapsvernplanen for Nordstrandsskråningen og Ekeberg. Det er nok dessverre umulig i en generell plan som gjelder 28.000 forskjellige eiendommer.

- I den foreslåtte bestemmelsen i småhusplanen skal utbygger ta hensyn til trær med en omkrets over 90 centimeter målt en meter over bakken ved nye tiltak. Det hjelper noe, men dersom trærne fjernes før søknad om rammetillatelse sendes inn omgås regelen. Plan- og bygningsetaten har tidligere anmeldt forhold hvor store trær er fjernet av utbygger, men har ikke fått medhold av statsadvokaten. Vi ser fortsatt på om det er mulig å få til en egen bestemmelse som i større grad skal ivareta trærne, sier Fredriksen.

Begrense areal under terreng

- Ett grep vi også vurderer er å sette begrensninger for utnyttelse av areal under terreng. Vi må komme bort fra at villaer rives, alle trær blir kuttet og hele tomten graves ut for å gi plass til store garasjeanlegg og annet. Vi mener at en begrensning av utnyttelsesgraden under terreng vil bidra til å bevare større deler av terrenget og vegetasjonen på overflaten, sier Fredriksen.

- Gjennom å opprette sameier og seksjonere tomtene unngår utbyggere kravene til 600 m² uteoppholdsareal per enebolig. Dermed blir tettheten større enn det som er intensjonen i småhusplanen.

- Dette er også et tema som vi vurderer, sier Fredriksen, som også er kjent med problemstillingen vedrørende «praktikantboliger» i kjelleretasjer på nybygg.

- Disse blir ofte på et eller annet tidspunkt utleieenheter, uten at det på forhånd er avsatt for eksempel lovbestemt parkeringsplass for en ekstra boenhet.

- Jeg tror ikke vi løser det med reguleringsbestemmelsene i småhusplanen. Uansett er det positivt med studenthybler Det vesentlige er at dersom de benyttes som egne utleienheter må det tas høyde for parkeringskravet.

Fortetting der det monner

- Først og fremst er jeg opptatt av å bevare egenarten i småhusbebyggelsen i Oslo. Byen består av et collage av strøk, flere med ulike stilarter. Samtidig har vi også områder med ensartede småhus på rekke og rad organisert i klare bebyggelsesmønstre. De representerer en helhet som vi er opptatt av å ta vare på, sier Fredriksen.

- Da trenger vi bestemmelser i småhusplanen som er tydelige og presise, hvor blant annet et nærområde er definert. Vi har råd til å ta vare på bomiljøer i småhusområdene i og med at eplehageutbygging representerer en veldig liten del av den bygningsmassen byen trenger. Dessuten er infrastruktur med smale veier i småhusområdene lite egnet til høy fortetting.

- Jeg er opptatt av at fortetting som monner skal foretas i områder hvor infrastruktur i større grad er på plass, som på knutepunkter langs T-banelinjene. Vinderen og Røa er eksempler på dette, sier Fredriksen.

 

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!