Økologisk trend:

Denne fasaden består av 200 ulike planter

Denne fasaden består av 200 ulike planter

ASSOSIASJONSHUD: Arkitektene Herzog & de Meuron har kledd konferansesenteret Forum Barcelona med grøtete, blå hinne. Alt for å få oss til å føle og sanse noe i møtet med bygget.

Fremtidens fasader skal være som hud som får oss til å føle, huske og sanse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.08.2009 kl 08:35

Forum Barcelona. Det er navnet på et høyt profilert konferansesenter i Barcelonas havneområde. Ferdigstilt i 2004. I prinsippet et funksjonelt og rasjonelt bygg.

Det vil si, så lenge vi oppholder oss på innsiden.

For utsiden er en helt annen historie. En enorm trekantet blå hinne møter de besøkende. Med sprøytebetong har arkitektene Herzog & de Meuron skapt en grøtaktig, grov overflate.

— Med denne fasaden har de innført et helt irrasjonelt nivå til dette superrasjonelle bygget. De har lagt på en assosiasjonshud som kun har til hensikt å få oss til å lese inn en form for betydning i den mystiske overflaten, forteller Bård Helland, universitetslektor i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Personlig leser han inn referanser til Middelhavet og koraller. Men tolkningen er åpen for øynene som ser. God arkitektur er et fritt møte mellom bygget og den som bruker og betrakter det.

Må snakke til oss

Det er dette Bård Helland kaller et byggs kommunikative kvaliteter. Og han mener det blir en stadig viktigere tendens innen moderne arkitektur.

Det betyr økt oppmerksomhet rundt subtile elementer som atmosfære, uttrykk og sanseopplevelse.

— Man har forstått at arkitektur har en funksjon som går langt utover det praktiske, sier Helland.

Mette L'orange, bildekunster, arkitekt og professor ved Kunsthøyskolen i Bergen, bifaller:

— Vi har lenge operert med fasader som bare henger på konstruksjonen, for eksempel i de mange "glasshusene", men nå har fasadene blitt viktige som konstruktive elementer i seg selv. I dag finnes det en ny villighet til å tilføre sanselighet til byggene, i motsetning til etterkrigstidens modernisme.

— "Paint is out" kan stå som et slagord for de mest innovative fasadene i moderne arkitektur i dag, ifølge Mette L'orange.

Farger og overflater blir i større grad relatert til materialene selv, ikke til type maling.

Arkitektene utforsker, tøyer og tester ut de fysiske egenskapene til de ulike materialene, det være seg metaller, betong, tre, glass eller naturstein.

Lysets refleksjoner, teknologiske finesser og nyskapende bruk av vegetasjon er noen stikkord.

Louis Vuitton

Den japanske arkitekten Jun Aoki trekkes fram. Han har blant annet laget en rekke fasader for butikkene til luksusdesignmerket Louis Vuitton rundt omkring i verden.

Typisk for Aoki er utforskning av gjennomskinnelighet. For eksempel gjennom lagvise stålvever eller ved lag av glass som danner et grafiske rute- eller stripemønster.

Et annet av hans grep er å bruke gjennomskinnelige elementer i hvite betongvegger.

— Det han oppnår, er spennende overganger mellom inne og ute. Og ikke minst en stemning som ikke er låst, men hvor vi som betraktere kan sanse inn ulike betydninger.

— Fasadene hans har samtidig klare koblinger til tekstil, bekledning, hud og stofflighet, og de har etter hvert blitt en svært viktig del av imagebyggingen til Louis Vuitton, forteller Helland.

Sveitsisk nyskapning

En kontrast, men samtidig en del av den samme materialutforskende tendensen, finner vi hos sveitsiske Gion A. Caminada. Han har tatt et moderne grep på gamle, sveitsiske lafteteknikker.

Arkitekten kobler lokal byggeskikk og materialer med moderne produksjon, som maskinlaftet tømmer.

— Caminada er ikke nostalgisk, men han leter etter essenser i den gamle byggetradisjonen og prøver å videreutvikle dem.

— Han har blant annet funnet nye måter å lage hjørneknuter på, og bruker også lafteteknikken til massivkonstruksjon i innvendige vegger, gulv og tak, forteller Helland.

Blomstrende vegger

Såkalte vertikale hager, hvor blomster og planter vokser som et tett teppe oppover veggene, er en annen trend.

Botanikeren Patrick Blanc står bak noen av de mest kjente eksemplene, deriblant verdenskulturmuseet Musée du Quai Brainly i Paris i samarbeid med arkitekten Jean Nouvel.

Mette L'orange jobber for tiden med det som trolig kommer til å bli Norges første prosjekter med grønne vegger à la Patrick Blanc

— henholdsvis på et bolighus i Horten og på Postens nye østlandsterminal i Lillestrøm.

Bård Helland ser de grønne veggene som et symptom på en annen viktig tendens

— mer klimabevisste og økologiske fasader.

Tiden for modernismens rene glasshus er forbi. Vinnerutkastet "Diagonale" til det nye Deichmanske bibliotek i Oslo er et godt eksempel.

Her planlegges fasaden kun av 20 prosent gjennomsiktig glass. 80 prosent består av transparent glassfasade, uten direkte gjennomsikt, med innebygd nano-gel som gir glassfasaden fullverdige isoleringsegenskaper.

Annonse
Se bildet større

LOUIS VUITTON: Den japanske arkitekten Jun Aoki lar materialenes eget spill og samspill stå i sentrum i utformingen av Louis Vuittons butikkfasader. Her fra butikken i Roppongi Hills i Tokyo. (Foto: Ano Daichi/Louis Vuitton)

Se bildet større

REFLEKSJON: 28.000 transparente glasstuber, forseglet mellom to glassvegger, er det bærende elementet i Jun Aokis fasade for Louis Vuitton-butikken i Roppongi Hills. Fasaden trekker til seg lys og farger, og endrer seg i takt med lyset utenfor. (Foto: Ano Daichi/Louis Vuitton)

Se bildet større

GRØNN VEGG: Verdenskunstmuseet i Paris er et samarbeid mellom arkitekten Jean Nouvel og botanikeren Patrick Blanc. De første vertikale hagene som skal bygges i Norge, er nå på tegnebordet. (Foto: Patrick Blanc)

Se bildet større

I POSE OG SEKK: Arkitektkontorene Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo har brukt en nyskapende nano-gel-teknologi for å lage en fasade som både isolerer godt og slipper inn mye lys. Miljøprofilen førte dem til topps i arkitektkonkurransen om det nye Deichmanske bibliotek i Oslo. (Illustrasjon: Lund Hagem Arkitekter)

Se bildet større

LAFTE-LØFT: Sveitiske Gion A. Caminada har tøyd grensene innen tradisjonell lafteteknikk og blant annet utviklet nye hjørneknuter. En rekke Caminada-hus kan beskues i alpelandsbyen Vrin.

Se bildet større

FALLOS: Arkitekten Jean Novel sier han var inspirert av Montserrat-fjellene og geysirer da han laget landemerket Torre Agbar i Barcelona. Bygget har 4400 vinduer og over 56.000 gjennomlysbare og transparente glassplater som omkranser et aluminiumpanel i 25 ulike farger.

Se bildet større

PLANTET: Ytterveggen til Verdenskunstmuseet i Paris består av 200 ulike planter og blomster fordelt på 800 kvadratmeter.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!