Derfor har mange barn problemer med matematikk

Derfor har mange barn problemer med matematikk

Fra Høyres landsmøte helgen 8.-10. april. Fra venstre Hanne Finstad i Forskerfabrikken AS, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og stortingspolitiker Kristin Vinje (H). FOTO: PRIVAT

– Nå skal det handle om skole, sa Kristin Vinje på Høyres landsmøte, og trakk opp Hanne Finstad. Lederen og gründeren av populære Forskerfabrikken, peker på en hovedgrunn til at mange barn mislykkes i matematikk.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.04.2016 kl 11:27

KORSVOLL/OSLO/GARDERMOEN: – Mye er bra i den norske skolen, og vi har en regjering som jobber systematisk med å gjøre den enda bedre, innledet Kristin Vinje, stortingspolitiker og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Videreutdanning

– Med Høyre i regjering får mer enn 5000 lærere mulighet til å ta videreutdanning i dette skoleåret. Regjeringen har trappet opp etter- og videreutdanning med 3200 plasser. Vi har innført kompetansekrav i grunnskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, slik at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i de basisfag de underviser i, sa Vinje, som fortsatte:

– Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har vi økt lærlingtilskuddet tre ganger på to år med til sammen 10.000 kroner per lærling.

LES OGSÅ: BI puster NHH i nakken

Hovedutfordringen

– Hovedutfordringene i den norske skolen er at det er altfor mange elever som faller ut av skolen. Det er store forskjeller på skolene – både internt på hver enkelt skole og på ulike skoler rundt omkring i landet. Vårt mål er at elevene skal lære mer og flere skal fullføre og bestå, sa Vinjes, som mener den norske skolen i stor grad reproduserer sosiale forskjeller.

– Skal skolen lykkes med å gi elevene like muligheter – uavhengig av foreldrenes bakgrunn og økonomi – må vi styrke tidlig innsats.

LES OGSÅ: Eldre serveres kald mat

Sofaprat med Hanne Finstad

Vinje inviterte Hanne Finstad, grunnlegger av Forskerfabrikken AS, til en "sofaprat".

– Hun jobber målrettet med å øke barns interesse og kunnskap om naturvitenskap og teknologi og med språkstimulering i barnehagen. Hanne er også medlem av Høyres Kunnskapsutvalg, sa Vinje og spurte Finstad.

Hvordan du fikk ideen til å etablere en forsker-fabrikk for barn – og hva er det som driver deg og ditt engasjement?

– Da jeg tok hovedfag ble jeg headhunta av en gjeng ungdomsskoleelever fra Kløfta. De manglet matte- og naturfagslærer og var på Blindern med plakater for å finne en. Jeg meldte meg, og endte opp med å undervise dem hver onsdag i over et år, svarer Finstad.

Det var fryktelig moro og lærerrikt.

– Samtidig drev jeg med genteknologi i labben og innså at det var et enormt gap mellom det som skjedde i klasserommet og forskningsfronten. Jeg innså at jeg ville bidra til å fylle dette gapet, og sakte vokste ideen om Forskerfabrikken frem. Her gjør vi matte og naturfag til en hobby for barn i hele landet. Slik får de mulighet til fordypning.

– Du mener at det er viktig at vi også skolerer fremtidens lærere mer i nevrovitenskap, altså inkluderer hjerneforskning som en del av pedagogikken?

– Som eksempel: Hjernen er skapt for å lære språk, men ikke for å lese. Når den allikevel klarer det, er det fordi den er plastisk. Den kan resirkulere eksisterende hjerneområder til nye formål, men det krever trening. Hjerneskann av analfabeter, dyslektikere og folk som er gode til å lese, viser at det er et lite område i venstre hjernehalvdel som blir tatt i bruk til lesing, forteller Finstad.

Det er lite aktivitet når analfabeter og mennesker med alvorlig dysleksi ser på tekst, men høy aktivitet når mennesker som kan lese leser.

LES OGSÅ: Enorm interesse for dette huset - solgt flere millioner over pris

Bokstavboksen

– Denne bokstavboksen som den kalles, reagerer på bokstaver som den så setter sammen i større og større enheter til ord. Underveis kobles bokstavene til lyd og ordene til mening. Den eneste måte å trene opp bokstavboksen til å mestre denne kunsten, er å jobbe med de ulike bokstavlydene og koble dem til de ulike bokstavene. Slik lærer alle barn i norsk skole å lese i dag.

Finstad fortsetter:

– Men mange elever møter samtidig en annen metode hvor de blir oppfordret til å fokusere på hele ordbilder. Dette gjelder også mange Oslo-skoler. Da aktiveres et helt annet område i høyre hjernehalvdel som ikke fører til lesing. Det er i stedet snakk om gjenkjenning av bilder. Og det viser seg at barn som er disponert for lese- og skrivevansker kan bli ekstra fristet til å bruke denne strategien fordi de sliter med å aktivere bokstavboksen. Dermed kan de innbille seg at de kan lese, men det de egentlig gjør er å huske bilder.

– Når så ordene blir mange, blir det umulig å huske flere bilder, og de må gi tapt. Det er synd, for hvis de trener opp bokstavboksen, ville også de kunne lære å lese selv om de trenger mer tid enn barn flest.

LES OGSÅ: Bysyklene er rullet ut

I England

Finstad forteller videre at i England har de derfor gått over til å bare undervise lesning ved å fokusere på bokstavlyder og bokstaver. Ordbilder er bannlyst. Det har, ifølge Finstad, resultert i at andelen 6-åringer som har en god utvikling i leseferdigheter har økt fra 58 til 74 prosent i perioden 2012-2014, noe som tilsvarer mer enn 100.000 barn!

– Hvorfor tror du at det er så mange barn som sliter med for eksempel matematikk, og hvorfor sliter vi med å rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Et annet område som er oversett i nesten all pedagogikk er hjernens arbeidsminne og langtidsminne. I langtidsminnet finner vi alle erfaringer vi kan erindre, og her er det nærmest ubegrenset plass. Vi kan huske fakta, spesielle hendelser, lukter, følelser og alt kroppen kan gjøre, men for at ting skal feste seg må det gjentas, sier Finstad videre.

I arbeidsminnet finnes det vi jobber med og tenker på i øyeblikket, og her er det liten plass.

Arbeidsminnet mindre hos barn

– Vi som er voksne klarer bare å holde 4 til 7 ting i arbeidsminnet samtidig. Blir det mer, mister vi oversikten. Barn flest har mye mindre arbeidsminne så dette er kritisk når vi underviser barn. Når vi lærer noe nytt, må det skje en overføring fra arbeidsminnet til langtidsminnet, og det er umulig hvis arbeidsminnet er fullt.

– Arbeidsminnet må ha plass til overs for å koble den nye kunnskapen til det vi allerede har lagret i langtidsminnet. Derfor må ny kunnskap introduseres i små trinn, og her svikter det ofte når barn går på skolen. Det er ekstra kritisk i matematikk som er et hirarkisk fag.

LES OGSÅ: Byen kommer til Grefsen

Overbelastning

Finstad mener oppgavene i mange av mattebøkene har så mye variasjon og elementer at arbeidsminnet blir overbelastet og langtidsminnet ikke får den treningen det trenger.

– Samtdig er bøkene fulle av bilder, farger, illustrasjoner, faktabokser og lignende som også tar opp plass i arbeidsminnet. Det mener jeg er en viktig grunn til at mange barn mislykkes i matematikk. Dermed blir det også mange som ikke har muligheten til å velge realfaglig fordypning når de blir eldre, sier Finstad som i august også gir ut bok om ovennevnte temaer.

Følg Nordre Aker Budstikke på Facebook!

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!