Det er bare feieren...

Det er bare feieren...

KATTEMYK: Myk og spenstig, uten høydeskrekk, kommer feieren seg høyt opp og smyger seg inn på kryploftet. FOTO: Kristin Tufte Haga

Hvem er feieren, hvordan er det å være feier, og hvordan blir man feier?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.02.2015 kl 10:41

NORDRE AKER: Mange av oss får varsel i postkassen, hvert fjerde år. For da er det nemlig på tide med et aldri så lite feierbesøk.

Viktig besøk

Selv om det er sjelden feieren kommer innom, så passer det likevel sjelden. For et feierbesøk er jo som regel midt i arbeidstida. Men til gjengjeld så er det et veldig viktig besøk. Et besøk vi rett og slett ikke bør si nei til.

TIPS NORDRE AKER BUDSTIKKE!

- Det er et viktig tilsyn vi gjør rundt omkring, og forebyggende arbeid i forhold til brann i boliger. Der det trengs skal det feies. Ildsted og skorstein skal være intakt og fungere som forutsatt. I tillegg sjekker vi blant annet at brannvarslings- og slukkeutstyr er på plass og virker, sier feiersvenn Stein Johansen.

Les også: Tips til ting å finne på i vinterferien

Feiersvennen har vært feier i Oslo kommune ved Brann- og redningsetaten i mange år. Fjorten år har det blitt.

- En veldig fin jobb

- Det å være feier er en veldig fin jobb som jeg trives veldig godt med. Ikke minst møter jeg mange hyggelige og interessante folk rundt omkring, sier Stein.

Men man blir ikke feier i en fei. Læretiden begynner allerede etter det første videregående året. Tre års læretid - særløp - i feierfaget i et kommunalt brannvesen eller i et privat firma. Den yrkesfaglige skolegangen er 17 uker ved Norges Brannskole i Tjeldsund i nærheten av Harstad.

Les også: Teodor (23)skal bestige verdens høyeste fjell

Etaten har også praksiskandidater, som i utgangspunktet har fem års opplæring, men de kan få avkortning i læretiden hvis de har en relevant yrkesbakgrunn. Etter bestått svenneprøve kan man ta mesterutdanning i feierfaget. Mesterutdanningen er en toårig skolegang ved Folkeuniversitetet.

Stein tok sin læretid i Oslo kommune ved Brann- og redningsetaten og er utdannet feiersvenn.

Kattemyk og uten høydeskrekk

Til topps på stigen og krypende inn på kryploftet, med lommelykt i hånda.

Man skal være ganske så kattemyk og uten høydeskrekk, for å være feier, tenker jeg.

Ned igjen, sjekk av peisen, titte opp i pipa.

Les også: Niåringene Maria og Lisa har egen fotball PT

Fuglene i pipa

Mye rart som sitter i pipa rundt omkring eller?

- Nei, ikke veldig mye, men vi finner ofte kvister i og i bunnen av skorsteinen. Noen ganger må vi gi en uheldig fugl en verdig begravelse i søpla med sota, forteller Stein.

Så sjekke varslere og brannslukningsapparatet.

Snu apparatet

- Viktig å minne folk på er at brannslukningsapparatene skal vendes et par ganger i året. Slik at innholdet får blandet seg godt igjen. Folk må også bytte batteri på røykvarsleren minimum en gang i året.

Han legger til at man også skal sjekke holdbarhetsdatoen på brannslukningsapparatet, den står på apparatet.

- Men en enkel huskeregel er at røykvarslere og pulver- og skumapparater ikke må være eldre enn 10 år, forteller feiersvennen.

Ifølge Stein så er det rundt 25 feiere i Oslo i dag.

- Flott hvis flere ønsker å bli feiere. Jeg kan absolutt anbefale feieryrket, og det er nok plass til flere feiere i kommunen, oppfordrer Stein.

Noen kvinnelige feiere?

- Vi har en ferdigutdannet kvinnelig feiersvenn og en kvinnelig lærling som skal ta svenneprøven seinere i år. Men det er mange kvinnelige feiere spredt rundt om i Norge, ifølge Stein.

Hatten?

Bare en ting til, hvor har det blitt av den fine feierhatten? Byttet ut med strikkelue?

- Jeg har feierhatten hjemme. Det er en flosshatt faktisk, som man får utdelt med et fagbelte etter avlagt og bestått svenneprøve.

- Men den er litt upraktisk å ha på, særlig om vinteren. For varm rundt øra er den i hvert fall ikke, ler Stein.

Han legger til.

- Flosshatten brukes hovedsakelig når vi går i 1. mai-toget nede i sentrum. Strikkelua egner seg best ved vinterstid, sier feiersvennen.

Etter en halvtimes tid pakker feiersvennen sakene. Ut av døra, takk for i dag. Så ses vi kanskje om fire år da!

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Annonse
Se bildet større

FEIEREN: Stein Johansen er feier og trives godt med det. FOTO: Kristin Tufte Haga

Se bildet større

SNU: Viktig en gang i året å snu brannslukningsappartene. FOTO: Kristin Tufte Haga

Se bildet større

PIPA: En titt opp i pipa fra peisen. FOTO: Kristin Tufte Haga

Se bildet større

FIRE: Jobben gjort - ses om fire år. FOTO: Kristin Tufte Haga

Fakta Brannsikkerhet

Forebyggende arbeid for Brannsikkerhet for utsatte grupper

  • Dette arbeidet startet opp i 2012. I forbindelse med eldrebølgen, og at mange eldre bor hjemme istedenfor i omsorgsboliger, ønsker etaten å være tidlig på banen.
  • Ifølge Statistisk sett har eldre og utsatte grupper større sjanser for å omkomme i branner, og de siste års dødsbranner har vært preget av personer som er 65+ år. Eldre og utsatte grupper er derfor en meget viktig målgruppe for etaten å nå ut til.
  • Informasjonsbrosjyren “Trygg hjemme”, slokkeskummet, optiske røykvarsleren og skohornet deler vi ut hovedsakelig til eldre som fortsatt er hjemmeværende og som ikke kommer seg så lett ut og/eller har lite kontakt med pårørende og hjemmetjenesten.

Kilde: Brann- og redningsetaten

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!