– Det er ingen skam å snu. Her er man dømt til å tape

– Det er ingen skam å snu. Her er man dømt til å tape

Oslo Velforbund trakk nærmere 100 mennesker til fagseminar om fortetting mandag kveld på Svetter'n. Oppfatningen av hvordan Oslo skal utvikles er det mange meninger om. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Arkitekturprofessor Karl Otto Ellefsen mener fortettingsplanene for Smestad og Grefsen er dramatiske. Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen sier ekspropriering er uaktuelt, og garanterer mer medvirkning. Det må gå an å rette opp politiske feilgrep, mener Ola Elvestuen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.03.2017 kl 16:29

GREFSEN: Ærverdige Svetter'n, i krysset Kjelsåsveien/Lettvintveien, var fylt av beboere fra Grefsen, Smestad, Montebello, Skøyen, Majorstuen, Romsås – og sikkert fra enda flere nabolag i Oslo – mandag kveld.

Oslo Velforening inviterte til debattmøte med tittelen «Fortetting – for enhver pris?».

I panelet stilte byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG), leder Ola Elvestuen (V) i Stortingets energi- og miljøkomité, professor Karl Otto Ellefsen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, forsker Gro Sandkjær Hanssen ved by- og regionforkningsinstituttet (NIBR), og Morten Wasstøl i Plan- og bygningsetaten (PBE).

Frivillig byutvikling

– Knutepunktfortetting er nødvendig for en klimavennlig by, åpnet byutviklingsbyråden.

Se bildet større

Hanna Marcussen, byråd. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

En tett by åpner for lokale tjenester og tilbud der folk bor, og legger til rette for at færrest mulig trenger å kjøre bil. Dette har vært Oslo kommunes strategi over mange år, og gjennom ulike byrådskonstellasjoner, påpekte Marcussen. Byrådet ønsker å fortette innefra og utover.

Hun viste diagrammer som spår en befolkningsvekst i Oslo frem til 2040 på mellom 100.000 og 300.000 flere mennesker.

Vel vitende om at de fleste i salen frykter for egne bomiljøer, sa byråden at knutepunktstrategien i Kommuneplanen setter krav til felles områdeplanlegging, og egne omreguleringer, der alle grunneiere skal bli hørt og få komme med innspill.

Og så la hun til:

– Oslo kommune kommer ikke til å eksproperiere folks eiendom, eller sanere områder, bare så det er sagt. Det stemmer ikke, hvis noen sier noe annet. Dette er frivillig byutvikling, understreket Marcussen.

LES OGSÅ: Har fått interessante tilbud, men Obos avstår å gi bud på nedre Grefsen-eiendommer

Hva er frivillig?

Se bildet større

Benedicte Bull i Aksjonsgruppa på Grefsen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Vi hopper fram til den siste halvtimen av den to timer og 15 minutter lange seansen, til spørsmål fra salen. Mange beboere fra en rekke områder i byen har mye på hjertet.

Benedicte Bull fra Aksjonsgruppen Stopp ødelegging av Nedre Grefsen får mikrofonen og spør:

– Hva er det vi skal vi bidra med? Skal vi diskutere hva som som bør tillates bygd på naboens tomt, eller rett over gata? Så vidt jeg skjønner er det de færreste som vil selge på nedre Grefsen. Hva skal vi være med på i en reguleringsprosess?

Se bildet større

Marianne Tveit, Grefsen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Skal vi sitte og vente på at den første med en strategisk tomt selger, og vente på at kabalen faller? spør Marianne Tveit, også hun fra nedre Grefsen. Hun lurte også på hvorfor nedre Grefsen skal bygges ut når det finnes andre, ledige tomter i byen.

Forplikter seg til mer medvirkning

Snart begynner arbeidet med å revidere Kommuneplanen, fortalte byutviklingsbyråd Hanna Marcussen. Og denne gangen skal prosessen bli langt mer åpen enn den var i forkant av 2015, da beboere i områder som Smestad og Grefsen fant ut hva Kommuneplanen innebar for deres nabolag først etter at den var vedtatt av bystyret.

– Vi skal gjøre hva vi kan for at folk får det med seg. Det vil bli sendt ut informasjon til alle innbyggere vi har elektronisk kontaktinformasjon til, sa hun.

Og på direkte spørsmål fra ordstyrer, leder Christina Nuland i Oslo Velforbund, om hun vil forplikte seg til det, svarte hun:

– Jeg tror prosessen blir bedre denne gangen. Jeg kan veldig gjerne forplikte meg til at medvirkningsprosessen i denne kommuneplan-runden blir bedre.

Se bildet større

Hanna Marcussen viste planen for revidering av Kommuneplanen. Hun ønsker flere innspill og langt mer medvirkning enn i forrige runde, sier hun. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Rive småhus er noe helt nytt

Kveldens mest kritiske røst tilhørte arkitekturprofessor Karl Otto Ellefsen. Han mente det ikke er unormalt at det oppstår en interesskonflikt når et område skal transformeres. Men reaksjonene som har kommet etter den siste Kommuneplanen er unik, fordi:

Se bildet større

Karl Otto Ellefsen, professor.

– Det har aldri blitt tatt av småhusområdene før, sa han.

– Det må fortettes tungt og med omfang for at det skal gi effekt. Hvis ikke gir det ingen mening, la han til.

Arkitekturprofessoren var skeptisk til befolkningsfremskrivingene fra byråden. Han sa at Oslo ikke har vokst med tilflytting fra andre steder i landet, men at 70 prosent av befolkningsveksten er et resultat av arbeidsinnvandring, primært fra Øst-Europa. Dermed kan befolkningsendringene i fremtiden gå begge veier, avhengig av økonomisk utvikling, og mottak av flyktninger, hevdet Ellefsen.

Se bildet større

Svetter'n mandag kveld. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Men det er altså det unike i å rive småhus for å bygge blokker han mener Oslo ikke tidligere har sett.

– Da man bygde Majorstuen rev man ikke eneboliger i Kirkeveien. På Sæter var det kontorbygg og annen bebyggelse som måtte vike, ikke eneboliger.

– Det må være en viss ærlighet. Skal det være logikk i dette må man ekspropriere. Men det må gjøres på en allright måte, der man sier at det er det man skal gjøre, sa Ellefsen, og la til at da må folk få penger for eiendommene sine.

Videre tror han ikke en storstilt utbygging i disse områdene egentlig er nødvendig.

– Samtidig skal vi være forsiktige med kose dette til for mye. Dette er ikke kos. Det er dramatisk, sa han, til protest fra byråden, som avviste at hun prøver å avdramatisere.

Se bildet større

Oslo og Akershus er enige om en regional strategi for hvordan veksten i regionen skal tas, forklarte byråden.

Andre eksempler, ikke til etterfølgelse

Byråden var heller ikke enig med arkitekturprofessoren om at ikke småhusområder tidligere er gjort om til blokkbebyggelse. Hun trakk frem Vinderen, Røa og Holtet som eksempler på det.

Se bildet større

Ola Elvestuen, stortingsrepresentant. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Ola Elvestuen (V), tidligere Oslo-byråd, nå komiteleder på Stortinget, mente på sin side det kun er Holtet som har hatt en tilsvarende transformasjon fra småhus til blokker.

– Men det er ikke et eksempel til etterfølgelse. Det som er feil på Holtet er at det er bygget ut på enkeltinitiativ. Blokkene fremstår som tilfeldig utbygd uten noen sammenheng.

Morten Wasstøl i Plan- og bygningsetaten sa at de planlegger etter føringer fra byrådet om en mer kompakt by. Han mener erfaring og undersøkelser viser at folk vil bo i den tette byen, med kort vei til det meste.

Se bildet større

Morten Waastøl fra PBE med kommuneplankartet som viser utviklingsområder.

Kollektivknutepunktene og utviklingsområdene, som pekes ut i Kommuneplanen, og som skal vurderes til fortetting og utbygging, ble i følge Wasstøl kartlagt allerede på 90-tallet, etter en vurdering av flere kvaliteter.

– Så det er ikke nytt, men omfanget er større på nedre Grefsen og Smestad, enn det har vært før. Og farten på utviklingen er større enn før, og det kommer nok som en overaskelse på mange, sa han.

Byråd Marcussen sa videre at de viktigste utviklingsområdene i Oslo i dag, med størst potensial, er knyttet til Hovinbyen. Wasstøl kommenterte at utbyggere har fått nei på Smestad, fordi de ønsker å starte bygging før helhetlige planer er på plass.

Skal stå seg historisk

Se bildet større

Panelet med Karl Otto Ellefsen, Gro Sankjær Hanssen, Hanna Marcussen, Morten Wasstøl og Ola Elvestuen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Hvis vi bare spør hva området tåler, har vi mislyktes med byutviklingsstrategien, sa Ola Elvestuen.

– Etter fortettingen skal området ha fått tilført en større verdi enn det hadde før, og blitt mer spennende. I Oslo har vi eksempler på begge deler, la han til, og sa at Oslo har tomtereserver nok til at befolkningsveksten kan tas uten at man bygger ned grøntarealer, marka eller eksisterende boligområder.

– Hvis vi gjør det på en god måte.

Se bildet større

Hans-Jul Mikkelsen, Husebyåsen velforening. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Det kom fram i panelet at dette kanskje ikke er så lett, all den tid utbyggerne ikke er så interesserte i å bygge i de delene av byen hvor de venter lav fortjeneste, gjerne i øst. Og hvordan kan politikerne eventuelt styre dette, var et spørsmål som ble stilt.

– Det beste klimatiltaket er å ivareta bebyggelsen som står, sa Elvestuen på innspill fra salen om klimaregnskapet ved å rive trehus og bygge boligblokker.

– Fortettingen skal gjøres med kvalitet, og stå igjen som noe vi er stolte over, og ikke et feilgrep. Det bør være slik i politikken at det er mulig å rette opp feilene som gjøres, la han til.

Se bildet større

Eivind Bødtker, Skøyen vel.

Arkitekturprofessoren Ellefsen sa det på sin måte:

– Man må kunne være i stand til å snu. Her er man dømt til å tape – det blir ikke bra, sa han med referanse til nedre Grefsen og Smestad.

Byråd Hanna Marcussen gjentok at byrådet vil ha medvirkning og innspill fra beboerne i disse berørte områdene, men også resten av byen.

For trolig er det mange flere osloborgere som ikke helt er klar over hva som kan skje i deres nabolag de neste tiårene, etterhvert som Oslo vokser.

Hva mener du? Det er ikke bare i panelet det er mange meninger om fortetting og uviklingen av Oslo. Send gjerne ditt debattinnlegg til debatt@nab.no

Les mer om Kommuneplanens konsekvenser for nedre Grefsen her!

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!