Det var første gang for meg

Det var første  gang for meg

Katrine Øyvåg forteller om første opplevelse fra et BU-møte.

Jeg innrømmer det gjerne; jeg synes et møtekart i en dimensjon på to tredjedels telefonkatalog er tungt. Det var mitt aller første BU-møte.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.04.2006 kl 10:19

Jeg kjenner ingen her. En eldre herre med turkis skjorte og brun strikkevest ser ut til å kjenne alle. Vi finner hver vår plass. Han lener seg bakover. Jeg lener meg fremover. Han har gjort dette før. Jeg er ny.

Den første som snakker heter HC Andersen. Jeg må blunke på plass kontaktlinsene. Men jeg har ikke gått feil. At han vil bygge nye boliger, har ingenting med stygge ender å gjøre. Han presenterer sine planer. Politikerne stiller spørsmål. SV vil bevare skulpturer. Krf lurer på hvor mange etasjer det skal være i eventyrslottet. Og så blir det stille. HC Andersen setter seg tålmodig ned og venter. Og stillheten faller. En slags tåke.

Møtetkartet veier tungt i fanget i det en dame entrer salen. Hun går ikke inn døren slik jeg gjorde. Hun gjør entré. Med polerte negler og malte lepper setter Frp-damen seg ned ved siden av sin makker. På armen ligger hennes middag, - en pose og dobbel drikke fra McDonalds.

Protokoller skal godkjennes. Og det skjer i rekordfart. Politikere kan være utrolig effektive en sen torsdag ettermiddag. Vips og jafs en hamburger, så er halve møtekartet godkjent og vedtatt. Mannen med strikkevesten sukker. Dette kan han.

Og det er litt sånn de jobber her i BU forstår jeg. Fire saker og sju minutter senere, BUs nestleder fra SV leder an:

- Jeg håper dere har lest rapportene, men komiteen ber oss ta dette til orientering. Er det noen som har noen innvendinger? Nei, jeg foreslår at vi tar dette til orientering, så kan vi lese hele innholdet i påsken.

Nå blir jeg litt redd. I boka jeg har på fanget ligger dokumenter om barnevern, om sykehjem. Om hjemmehjelp. Jeg ser for meg damen med rullatoren. Jeg blunker og kikker opp. Bordene deres bugner av papirer. Frp piller sin 24 drue. Mannen med strikkevesten dupper av. Ap snakker om et misforhold mellom det BU vedtar og det de klarer å oppfylle. Frpdamen skreller banan, og trekker et sjal om skuldre. Er det Kashmir? Eller kanskje damen med rullatoren på Tåsen ikke får den hjelpen hun faktisk trenger?

Venstre rødmer. Jeg aner ikke om hun er sliten eller engasjert. Jeg bare registrerer at fire saker til blir tatt til orienterering og at mannen i strikkevesten nesten mister brillene. Men ingen vil ha reklameskilt i XL. De går for medium, selv om Venstre hvisker om en slankekur.

NAV engasjerer. Men det er sent nå. Aetat, sosialtjenesten og trygdeetaten skal slåes sammen. Bydelen vår er pilot og skal snart i lufta. Bydelsdirektøren er stolt, men lover å være kort. En lydløs mobil dirrer. Frps lange negler bøyer seg mot veska, og putter et sukkertøy i munnen. Latteren sitter løst. Frps mannlige makker utløser den.

- Vi får håpe at staten tar dette budsjettet nå. Så er vi kvitt hele sosialbudsjettet som alltid presser oss...

Snart slutt. Vi er tilbake der vi startet, som i så mange andre eventyr. Jeg hadde nesten glemt at HC Andersen satt bak meg. Han setter seg ytterst på stolen, vil byggedrømmen forbli et eventyr? Møtet våkner. Selv mannen med strikkevesten rykker i pennen. Frps førstedame kaster lett på lokkene selv om hun er den eneste, suger litt ekstra hardt på halslinsen, og trekker hodet mot sin makker. Plutselig er det slettes ikke snakk om å bare ta noe til orientering. Det blir Frp mot røkla. HC Andersen reiser seg og går. Der endte hans eventyr. I alle fall foreløpig.

Så snipp og snapp og min BU-kveld som ny journalist i Nordre Aker Budstikke er slutt.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!