Reise til Napoli:

Dette er alle pizzaers mor

PATRIOT: - Napolitansk pizza kan ikke sammenlignes med noen annen pizza. Den er best i verden, hevder Vittorio Festa (til venstre) og resten av familien i munnen på hverandre.

Napolis berømte fattigmannskost bakes fortsatt etter puritanske prinsipper – og rojal oppskrift.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 07.09.2009 kl 12:35

— Det må være Marzano-tomater fra Salernobukta, forklarer pizzaiolo Enrico Palumba på Pizzeria Brandi inderlig.

Med øvede fingre strør han rødfargen i det italienske flagget over Napolis spiselige stolthet:

Pizza Margherita.

Dronningens valg

Den verdenskjente pizzaen med damenavnet kom boblende ut av Pizzeria Brandis steinovn første gang for 120 år siden.

I 1889 fikk det tradisjonsrike spisestedet ved Piazza del Plebiscito i Napoli i oppdrag å traktere Italias kongepar. Brandis daværende pizzabaker, pizzaiolo Raffaele Esposito, kokkelerte for de fornemme bygjestene, og vartet opp med flere forskjellige pizzavarianter.

— Dronningens favoritt var den enkle pizzaen med det italienske flaggets farger

— frisk, grønn basilikum fra det sørlige Italia, hvit bøffelmozzarella fra Campania og røde plommetomater fra San Marzano.

— Pizzaen fikk selvfølgelig dronningens navn: Margherita, underviser Enrico entusiastisk.

Den hvitkledde pizzabakeren drypper drevent noen siste dråper olivenolje

— kaldpresset og ekstra jomfruelig

— over den fyrstelige retten.

Pizzaiolo Palumba og makker Placido Quindici svinger stekespadene som drillsersjanter mot den mosaikkledde vedovnen, og etter tre minutter på 400 grader

— uten klokke og termometer

— løper tennene i vann:

— Pizza Margherita er fremdeles vår mest populære rett, nikker Enrico stolt mot den duftende spesialiteten.

Tidlig take-away

Opprinnelig var pizza Italias fattigmannskost, på samme måte som andre kulturers flatbrød, pai eller pita.

I 15- og 1600-tallets Napoli ble brødmaten bakt av de ytterst få råvarene man hadde, som hvetemel, vann og olje.

I byens slumområder tok man til og med i bruk nykommeren pomo d'oro

— gulleplet

— eller tomaten, fra Sør-Amerika, selv om den først ble ansett som giftig.

Pizza var simpel håndmat man kjøpte hos gateselgere, men i 1830 åpnet Napolis

— og antakelig verdens

— første pizzeria hvor du kunne sitte ned: Antica Pizzeria Port'Alba.

Mellom dagens bruktbokutsalg, rundt hjørnet for Piazza Dante, får du fremdeles servert pizza, både sittende og "to-go", akkurat som i gamle dager.

— Vi spiser pizza hver eneste uke, gomler en travel Vincento Quegliezziella på vei fra jobb sammen med mamma.

— Helst Margherita, den er jo best, konstaterer de to, og får servert nok et stykke dronningmat, pent foldet Napoli-style.

Romerne vil ha pizzabunnen sprø, mens i Napoli skal den være litt bløt. Den skal kunne brettes, men den må ikke renne.

Ekte vare

Napolitanerne vil ha pizzaen på sin egen måte, og de drøyeste fantastene

— "puristene"

— mener sågar at det bare finnes to forskjellige typer: Margherita og Marinara.

Pizza Marinara, den eldste av de to, består av tomat, hvitløk, oregano og basilikum, mens Margheritaen har fått ost på toppen. Associazione Verace Pizza Napoletana

— Organisasjon for Ekte Napolitansk Pizza

— eller VERA, anerkjenner kun de to, og har strenge retningslinjer for bruk av alt fra råvarer, elteteknikk, ovnstemperatur og steketider.

— Margherita og Marinara, de to opprinnelige, er mine favoritter, oppfatter vi så vidt mellom to munnfuller, flere tanter, svigerforeldre og et utall små nevøer. Vittorio Festa inntar søndagsmiddagen med storfamilien på Pizzeria Vesi, en av mange VERA-restauranter i gamlebyen.

I det grelle lysstoffrør-skinnet

— dempet belysning og rødrutete duker er for turister

— går praten høylytt om byens fortreffelige mattradisjon.

— Jeg smaker det med en gang om pizzaen er fra Napoli, insisterer Vittorio.

— En pizza fra Roma eller New York smaker nemlig helt annerledes. Det er det napolitanske vannet som brukes i deigen som gir den spesielle smaken, mener han og langer i seg med fingrene.

I Napoli spiser man gjerne søndagsmiddagen med hendene, og Vittorio forklarer med selvsagt mine:

— Det var jo sånn napolitanerne gjorde det opprinnelig.

Her finner du god pizza i Napoli:

* Pizzeria Brandi, Salita Santa Anna di Palazzo 1/2

  • Ciro a Mergellina, Via Mergellina 18/21
  • Da Michele, Via Cesare Sersale 1/3
  • D'Auria, Via Simone Martini 81/83
  • Di Matteo, Via Tribunali 94
  • Il Pizzaiolo del Presidente, Via Tribunali 120/121
  • L'Europeo di Mattozzi, Via Marchese Campodisola 4
  • Lombardi a Santa Chiara, Via Benedetto Croce 5
  • In Pizza e Contorni, Via Giuilio Cesare 27
  • Pizzeria Port'Alba, Via Port'Alba 18
  • Pizzeria Vesi, Piazza Luigi Miraglia
  • Trianon, Via Pietro Colletta 42-44-46

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon