Satans mainstream:

Død over black metal?

Død over black metal?

SUKSESS: Sigurd "Satyr" Wongraven (til venstre) og Kjetil "Frost" Haraldstad står bak Norges lengstlevende og største black metal-band, Satyricon. I 2009 har håret blitt kortere og fansen streitere. (Foto: Indie Distribution)

Er kommersialiseringen i ferd med å sende black metal-sjangeren til helvete?

Tekst:

Publisert:

I dag går black metal og VG-lista hånd i hånd. Men kan black metal-sjangeren, som er tuftet på død og helvete, overleve en slik utvikling.

- Det virker på meg som om kulturen er blitt en kuriositet, og miljøet utvannet, sukker Anne Freuchen (29), som er en del av metalmiljøet i Oslo.

- Butikker som selger metalklær legges ned, eller tar inn varer som er populære blant emo-kids eller techno-folk. Metalbarer har forsvunnet, og de få som er igjen spiller ofte helt andre ting enn det jeg og vennene mine går ut for å høre. Klientellet på disse stedene er heller ikke hva det engang var,

Mørk fortid

Det er 16 år siden Greven tok livet av sin rival Øystein Aarseth, og interessen for black metal tok av i utlandet. Kirkebranner, selvmord og mord fikk mye spalteplass, og musikkinteresserte verden over begynte å lure på hva, bokstavelig talt, i helvete norske sortkledde holdt på med.

Nysgjerrigheten og fascinasjonen overfor "True Norwegian Black Metal" fikk vokse fram, og skapte suksesshistorier som Dimmu Borgir.

Men det er lenge siden nå. For det har skjedd en enorm utvikling siden Greven og kompani herjet fritt. Nå handler det om musikk, ikke vold. Og selvsagt kroner og øre.

- Som mange andre undergrunnssjangrer har også black metal blitt spist opp av kommersen. Den er nå en del av mainstream-kulturen. Band som Dimmu Borgir og Satyricon debuterer høyt på VG-lista, påpeker Lars Are Nedland, musikkjournalist og medlem av black metal-band som Borknagar og Solefald.

- Mindre ekstrem

- Sjangeren er mindre ekstrem, og appellerer kanskje derfor mindre til kjernemålgruppen. Men til gjengjeld har den fått et mye større publikum. Noen misliker nok det, kanskje særlig de som er opptatt av å ikke smile, mener Nedland.

- Men for musikken er det positivt, for den er i stadig utvikling. Sjangeren har gått i alle mulige retninger. Det ekstreme aspektet finnes fremdeles, men andre sider ved sjangeren er toneangivende, sier Nedland, og legger til:

- Norge er fremdeles langt foran når det gjelder utviklingen av musikken. Våre band er med på å forme den internasjonale metalscenen. Amerikanske System of a Down nevner norske metalband som Emperor blant sine inspirasjonskilder.

Metaluniform

At sjangeren appellerer til et bredere publikum, merker også de som arrangerer den årlige Infernofestivalen.

- Da vi startet festivalen, kom de fleste i "metaluniform", det vil si liksminke og lakk og lær. Men nå ser du gjerne folk i rosa T-skjorter, sier presseansvarlig Gro Narvestad.

Hun erkjenner at det nok ikke finnes et rent black metal-miljø i Norge, men legger til at det kanskje aldri har gjort det.

- Det ble jo skrevet masse om dette miljøet på begynnelsen av 90-tallet. Men folk glemmer er at det knapt nok var et miljø i starten. Det bestod av en håndfull mennesker som satt i kjelleren til Øystein (Aarseth) og hørte på musikk.

- Men de hørte jo faktisk ikke på black metal, fordi den sjangeren var ikke oppfunnet ennå. Så nei, noe rent black metal-miljø finnes ikke. Det vi derimot har, er et metalmiljø som går på tvers av sjangerne, og det miljøet lever i beste velgående.

Mangler oppmerksomhet

Spørsmålet er likevel om det spøker litt for vår fremste musikalske eksportvare. For hvor er arvtakerne?

- Det finnes definitivt norske band som har potensial til å bli like store som Dimmu Borgir og Satyricon. Det de mangler, er oppmerksomhet fra norsk presse.

- Utlendingene, derimot, er mye mer nysgjerrige. Inferno er den festivalen som blir besøkt av flest utenlandske journalister. Interessen for norsk ekstrem-metal er mye større i utlandet enn her hjemme, sier Narvestad.

Hun er ikke bekymret for at sjangeren skal dø. Det dukker stadig opp nye band. Og

Ikke utvannet

Heller ikke musikkjournalist Lars Are Nedland er bekymret for miljøets tilstand.

- Miljøet er ikke utvannet, selv om det ikke lenger er like homogent. Det handler om musikk, og musikken tar vi på alvor.

- Det er heldigvis lenge siden man mente at du måtte sitte med liksminke og bar overkropp i skogen for å lage bra black metal.

Annonse
Se bildet større

FOLKELIG: Dimmu Borgir har utviklet musikken til såkalt symfonisk black metal. De har fått gullplater for platesalg, og vunnet en rekke priser, deriblant Spellemannprisen.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!