ANNONSE
Annonse

Ekstrem planlegging

SNØTILPASNING: I Mellomvannet boligfelt i Hammerfest skal vind og snø fyke over de nesten flate takene.

Husk ekstremværet i planleggingen av nye hus. I motsatt fall kan det bli dyrt.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE
Annonse

I Mellomvannet boligfelt i Hammerfest skal veiene legges slik at vinden bærer snøen med seg.

Forberedt

Takene på de planlagte husene skal utgjøre en plate som lar vinden passere. Garasje og hus monteres sammen, slik at inngangspartiene holdes tørre.

— Når klimaet blir villere og våtere, skal vi være godt forberedt, sier arealplanlegger i Hammerfest kommune, Øyvind Sundquist.

I 2011 skal Mellomvannet boligfeltet være ferdig tilrettelagt.

— Vi er tidlig ute med klimatilpasning, og er nok pionerer på dette feltet. Vi startet med klimatilpasning, av nødvendighet, allerede på 1980-tallet. Da ble enkelthus tilpasset klimaet, men her har vi gjort et større grep og tilpasset et helt felt.

Hyppig og heftig

Det er ikke bare Hammerfest som må tenke klimaendring når fremtidens boliger planlegges. Meteorologisk institutts klimaforskere mener havet vil stige opptil 70 centimeter de neste 100 årene, og at været blir villere.

— Det som i dag er ekstremvær, og som har kommet hvert femte til tiende år, kan bli årlige hendelser, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

— Det må vi ta høyde for både når vi reiser bygg og utarbeider ny infrastruktur.

Konsekvensene av klimaendringene har ofte vært studert i fattige land, men både klima- og byggfagforskerne er enige om at også rike land er sårbare. Dette kommer klart fram i en rapport fra SINTEF Byggforsk.

Rike land som Norge er ikke nødvendigvis så godt forberedt på det nye været, som vil utsette både bygg og infrastruktur for større påkjenninger.

Langsiktighet

Å planlegge nedbør og storm inn i nye prosjekter er god økonomi.

— Hvis vi ikke tar hensyn til klimaendringer når vi bygger i dag, blir det dyrt når vi om femten år må pumpe både kjellere og gater, sier klimaforsker Hygen.

Ikke nok med det. Med ekstreme nedbørshendelser er det større sannsynlighet for at en bekk eller en lokal elv går over sine bredder.

— Man må også tenke avstand til vann og trekke seg noen meter unna, sier Hygen.

- Men fortsatt er vi mer opptatt av innredning og beliggenhet enn av miljø og sikring av verdier, mener overarkitekt i Stavanger kommune, Paal Kloster.

— Vi er dessverre mest opptatt av lommeboka og av mote når vi bygger i dag. Folk fokuserer på beliggenhet, og det styrer valgene de tar i byggeprosesser.

Byggmesterforbundet påpeker at vi sjelden tar hensyn til lokale klimaforhold når vi setter opp hus:

— I dag bygger man oppå den steinen som man i gamle dager bygget i le av. Vi vil ha prangende utsikt, sier daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen.

— Det bygges likt uansett hvor i landet vi er. Det er betimelig å spørre om vi bygger riktig.

Hvem tar ansvaret?

Byggmesterforbundet forklarer at ansvaret for klimasikring er tredelt. Det er formgiverne og planleggingsmyndighetene som legger føringene for hvordan fremtidens bygg blir.

— Vi byggmestere bygger det som byggherrene ønsker, sier Andersen.

Men til sist kan det være den fremtidige forbrukeren som må være med å betale regningen.

— Vi må ha et langt perspektiv når vi reiser bygg. Dersom vi ikke har det, vil noen andre få problemene etterpå. De med god økonomi vil kunne betale seg ut, mens andre vil bli sittende igjen med et dårlig sikret bygg, sier arkitekt Paal Kloster.

Vindskjerm

På sørsiden av det nye boligfeltet Mellomvannet er det hvert fall ikke noe som vil bli dårlig sikret.

Langs sørøstsiden av feltet kommer en mur som legger feltet i le for vind og snø. Arealplanlegger Øyvind Sundquist i Hammerfest kommune sier han er spent på hvordan resultatet blir:

— Vi tror dette vil lønne seg. Samtidig ser vi på boligfeltet som et kommunalt forskningsprosjekt, som også kan være til nytte for andre utbyggere.

Mer nedbør

Slik påvirker klimaendringene Norge:

Vi får mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Beregninger viser at vi i perioden 2030-2050 kan vente rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i disse områdene sammenlignet med perioden 1980-2000.

På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren.

I løpet av det 21. århundre kan havnivået langs norskekysten forventes å stige med rundt 70 centimeter langs kysten av Sør- og Vestlandet, rundt 60 centimeter i Nord-Norge og rundt 40 centimeter i Oslo- og Trondheimsfjorden.

Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord-Norge.

Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag.

Klimaendringer vil få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr, og for hele økosystemer.

I noen områder vil det være nødvendig å begrense utbygging av hus i områder som i framtiden vil kunne bli mer utsatt for flom, storm, snøskred og jordskred.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.