Elsa kom i 90-årskrisen: – Det var ingen å ringe til lenger

Elsa kom i 90-årskrisen: – Det var ingen å ringe til lenger

Elsa Gulbrandsen nærmer seg 95 år, men mener alderen ikke er mer enn et tall. Byråd Inga Marte Thorkildsen vil at de eldre skal ses på som ressurser, selv om de trenger hjelp. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Da Elsa Gulbrandsen nærmet seg 90 år, følte seg ensom og ikke lenger klarte å måke snø fra taket, kom hun i kontakt med Sogn Frivillighetssentral. Det skulle forandre livet hennes, og skape vennskap på tvers av generasjoner.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.10.2016 kl 11:19

KRINGSJÅ: Nå er hun bare måneder unna 95-årsdagen sin, og det er nesten rart å tenke på hvor annerledes livet var for bare fire-fem år siden.

– Når du når en viss alder har du plutselig ingen å ringe til lenger. Ingen ringer deg, og du har ingen å gå ut med for å ta en kaffe.

90-årskrisen

Høsten for fem år siden nærmet Elsa Gulbrandsen seg sin egen 90-årsdag. Hun følte seg ensom og så rett ned i et sort hull.

– Jeg vet ikke om det kanskje var tallet 90 som skremte meg. Jeg vil kanskje si at jeg ble deprimert, forteller Nordre Aker-kvinnen, der hun sitter i sofaen på Frivillighetssentralen i Minister Ditleffs vei, nord i Oslo.

Denne fredagen i oktober har eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) kommet spesielt for å høre Elsas historie. De to møttes så vidt i fjor høst. Den da ferske byråden var på bydelsbesøk og lot seg inspirere, og røre, av historien hennes.

LES OGSÅ: Påls historie om morens sykehjemskamp imponerer eldrebyråden

Skal lite til for å skape endring

Se bildet større

Inga Marte Thorkildsen lot seg inspirere av Elsas historie om hvordan hun overvant 90-årskrisen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Din historie gir håp, Elsa. At det er så lite som skal til, er virkelig til ettertanke, sier Thorkildsen, som har et ønske om at tjenesteapparatet i bydelene kan komme enda tettere på frivilligheten.

For Elsas historie handler om å mobilisere nabolag og frivillighet, om vennskap som ved første øyekast ikke ser åpenbart ut. Om det å bry seg og tørre å ta kontakt. Og ikke minst at alle er, og kan være, ressurser selv om de trenger hjelp selv.

På vei mot 100!

– Man må ikke sette seg ned og begynne å kjenne. Innstillingen du har er veldig viktig, sier Elsa, og forteller om sin egen «90-årskrise»:

– Jeg tok meg sammen og sa til meg selv: «Du er jo bare på vei til 100!»

Den vinteren ringte Elsa Frivillighetssentralen for første gang, for å be om hjelp til å måke taket sitt for snø.

– Da greide jeg det ikke lenger, sier Elsa.

– Men det skulle da bare mangle, at du fikk hjelp til det, sier Mona Magnussen, leder av Frivillighetssentralen på Kringsjå.

– Det var jo bare kjellertaket da, unnskylder Elsa.

– Joda, men du måtte jo krabbe ut av et vindu for å komme til! smiler Mona.

Deretter inviterte Mona Elsa på middag på sentralen. Og det var her enken på 90 fant et nettverk. Omtrent samtidig hadde hun også blitt med i en aktivitetsgruppe i regi av Blindeforbundet, ettersom synet hennes ikke lenger er på topp. Også der fikk hun nye venner. Tilværelsen var i ferd med å lysne.

Viktig frivillighet

– Mona er enestående, skryter Elsa om frivillighetssentral-lederen i Minister Ditleffs vei.

– Hva har Frivillighetssentralen betydd for deg, spør byråd Inga Marte.

– Hva den har betydd? Det har vært helt utrolig for meg å komme hit. I den krisen jeg var gjennom var det veldig viktig. Jeg tenkte at nå må jeg finne på noe. Gjøre noe selv med min egen ensomhet, svarer Elsa.

Ikke bare har hun truffet andre i samme livssituasjon, hun har skaffet seg venner i den andre enden av aldersskalaen.

LES OGSÅ: Hvorfor bryr vi oss ikke mer om hvordan de gamle har det?

Det er aldri for sent å få en bestevenn

Venninner på tross av 60 års aldersforskjell

Se bildet større

Teres sammen med frivillighetssentral-leder Mona. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

I fjor flyttet nemlig Teres Skottestad Tørmænien til Nordre Aker.

– Jeg stakk innom Frivillighetssentralen en dag og spurte om de trengte hjelp. Jeg hadde nettopp flyttet hit, hadde ledig tid, og så har jeg ingen egne besteforeldre, sier Teres.

Mona Magnussen matchet 33 år gamle Teres med 94 år gamle Elsa. Og et vennskap var skapt.

– Hun betyr kjempemye, og gir meg så mye informasjon og tips og triks. Vi diskuterer alt fra kjærlighet til politikk, ler Teres.

– Jeg har jo litt livserfaring. Jeg er snart 100 år. Men Teres lærer meg veldig mye også, sier Elsa.

Dessuten hjelper Teres til med praktiske ting i hverdagen, innkjøp, tekniske utfordringer og hagearbeid. Og hun er bare en telefonsamtale unna.

– Elsa ringer når hun trenger hjelp til noe, og så lager vi en avtale om å møtes, sier Teres.

– Det er aldri for sent å få en bestevenn, smiler byråd Inga Marte og ser på de to kvinnene.

LES OGSÅ: Frykter seniorsenteret legges ned i aldersvennlig bydel

Vil kartlegge ressurser

Se bildet større

Heidi Karsrud Nordal er prosjektleder for piloten Alders- og demensvennlig by. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Elsas historie eksemplifiserer det ønsket Heidi Karsrud Nordal i Bydel Nordre Aker har for fremtidens aldersvennlige by. Hun er nemlig prosjektleder i «Alders og demensvennlig by», et prosjekt hvor Nordre Aker er pilot.

– Vi i tjenesteapparatet må jobbe mer med å kartlegge hvilke ressurser de eldre er. Enten de skal ha omsorgsbolig, på sykehjem eller på en korttidssplass. De som trenger hjelp, er likevel ressurser selv, og kan bidra på mange områder, sier Heidi, og legger til:

– I dag spør vi bare hva du trenger, ikke hva du kan bidra med. Alle er ressurser, og alle trenger å føle at de blir sett og at de betyr noe. Vi må få mer fokus på mestring, og spørre «hva klarer du selv».

– Livet blir rikere da, det skaper glede i hverdagen. Det verste man kan gjøre er å grave seg ned i sine egne problemer, det vet jeg, supplerer Elsa.

Selv har hun bidratt med både fransk- og musikkundervisning. På Frivillighetssentralen har et knippe gamle norsklærere undervist flyktninger.

Se bildet større

Elsa, Inga Marte og Teres i sofaen på Sogn Frivillighetssentral. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Ensomme på sykehjem

– 30 prosent av dem som bor på sykehjem i dag oppgir ensomhet som viktigste grunn til at de flyttet. Men de fleste som bor på sykehjem er syke, med demens eller annet. Mange opplever derfor en dropp i helsetilstanden når de kommer på sykehjem, sier byråd Inga Marte, og spør om det noen gang var aktuelt for Elsa å søke om plass.

– Sykehjem? Ikke tale om, svarer hun.

– Du har jo fortsatt så mye livslyst, sier Heidi Karsrud Nordal.

– Voldsomt! Jeg har så mye igjen å gjøre, smiler Elsa.

LES OGSÅ: – Sykehjemstilbudet i Oslo må bli bedre

Ikke godt nok organisert

Se bildet større

Samtalen rundt bordet i Minister Ditleffs vei ble av den engasjerte sorten. F.v.: Elsa, Inga Marte, Teres og Heidi. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Hvordan skal man fange opp alle dem som i dag har litt ekstra tid de kan legge inn i frivillig arbeid? Heidi Karsrud Nordal kaster spørsmålet ut i lufta.

– Skal tjenesteapparatet, vi i bydelene, tørre å ta en rolle for å koordinere?

Frivillighetssentralen på Sogn er drevet av bydelen. Mange andre Frivillighetssentraler er drevet av ideelle organisasjoner. Organisasjonene har mange frivillige tilknyttet seg, men man sitter på hver sin tue og vet ikke nødvendigvis om hverandre, eller hvordan komme i kontakt.

– Skal bydelen kunne koordinere, må vi vite om det tilbudet som finnes. Frivilligheten kommer innenfra, og vi i kommunen må vite hvordan vi skal ta tak i den, og tørre å ta en koordinerende rolle. Slik vil det også kunne bli lettere for dem som vil bidra med sine ressurser, sier Heidi.

LES OGSÅ: Testet maten i omsorgsbolig: – Hadde fått kjeft om jeg serverte dette hjemme

Teres er eksempel på en som ville gi av sin tid da hun flyttet til Nordre Aker, men visste først ikke hvor hun skulle gå.

– Og det er ikke alle som har motet til å oppsøke en frivillighetssentral og si «sett meg i kontakt med noen », sier Heidi.

– Vennene mine vet ikke hva jeg gjør her, bekrefter Teres, og er enig i at en felles frivilligportal kunne vært et godt utgangspunkt.

– Jeg syns dessuten navn som «treffsenter» er bedre enn «frivillighetssentral» og «eldre- eller seniorsenter». Slik kan vi lettere legge til rette for frivillighet og skape kontakt på tvers av generasjonene. Og at man har glede av hverandre, uansett alder, er Teres og Elsa et bevis på, sier Heidi.

– Det er jo ikke aldere, sier Elsa, og ser på de yngre damene rundt bordet.

– Vi er mennesker alle sammen.

LES OGSÅ:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse

Fakta: Eldre og transport

Transport er viktig for mange eldre, som ikke kan komme seg rundt på egenhånd.

Det hjelper lite at det finnes gode tilbud hvis brukerne ikke kan komme seg dit, sier Heidi Karsrud Nordal.

Til Sogn Frivillighetssentral har bydelen nylig leaset en niseter-buss som kan kjøre og hente folk når de trenger det. Det gir fleksibilitet.

I tillegg stiller Lions opp med biler og sjåfører gjennom året.

Gjennom pilotprosjektet for Alders- og demensvennlig by jobber Nordre Aker for å få til Ruterflex, et busstilbud som kan bestilles av de eldre, og hente dem hjemme.

Her kan du lese mer om prosjektet og hva eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen mener om forslaget.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!