Elsker å jakte i fjellet

Elsker å jakte i fjellet

Etter jakt er deilig å sette seg ned foran peisen, selv for en bydelsdirektør.

Fem dager i uken løper Mona Taasen fra møte til møte iført uklanderlige antrekk en bydels- direktør verdig. Men i helgene sniker hun seg rundt sammen med mann og tre fuglehunder på jakt etter tiur.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.10.2007 kl 13:10

Finnskogen/Maridalen: Mona Taasen er en myndig dame som i mange år har nytt stor tillit i Oslo Rådhus. Da Bydel Nordre Aker skulle etableres var ingen overrasket over at hun ble hentet inn som direktør. Men vi kan avsløre hemmeligheten bak mye av hennes ustoppelige energi. Hun jakter. På ryper, skogsfugl og naturopplevelser sammen med familien og hundene.

Tok saken i egne hender

Det hele startet for 31 år siden da hun snudde hele kjønnsrollemønsteret i slekten på hodet. Hun nektet å være oppvasker for mannlige jegere. Mannen i hennes liv er fra jegerslekt. I likhet med øvrige kvinner i familien fikk hun beskjed om å ankomme jakthytta etter en uke for å gjøre det hyggelig for hankjønnene. Hun protesterte, og fikk et ultimatum. Enten er du hjemme i hytta og steller, eller du bryter alle regler og blir med gutta og bikkjene ut i fjellet. Valget var enkelt. Siden har hun dyrket livet med hagle og bikkjer så ofte som overhodet mulig. Mannen er notisk jeger som må ut ettet alle typer vilt. Mona er mer moderat. Men det er ikke få helger hun oppholder seg i familiens paradis i Finnskogen. Her kjenner hun etter hvert hver skogsbilvei, hver myr og hvert vann. Hun innrømmer gjerne at det ikke er hun som skyter mest fugl i familien. Både ektemannen og sønnen er mange hakk hvassere med hagla. Mona prikker ned en haug med lerduer hvert eneste år, for å holde skyteferdighetene oppe. Men som alle skogsfugljegere vet, du skal være lynrask for å lure både tiur og orrfugl.

- Min største og samtidig mest frustrerende jaktopplevelse var nok den gangen en av hundene hadde stand inne i skogen. Opp braste det en gigantisk svart tiur. Jeg var i helspenn og skulle til å løse skudd. Alt var perfekt. Da hørte jeg mannen min brøle "Vent", og jeg holdt igjen. I samme sekund smalt det, og han felte fuglen selv, den største tiuren vi har sett. Den fuglen var min, ler Mona Taasen. Som ellers ikke er veldig opptatt av hva hun får i sekken

Elsker hundelivet

- Vi har to gordonsettere og en vorsteh. Ingenting kan sammenlignes med det å gå i fjellet eller i skogen med hundene ute i søk. Det er en nytelse å følge dem med blikket, hver bevegelse forteller at det er dette de er skapt for. I år måtte jeg dessverre droppe rypejakta. Gutta dro til Finnmarksvidda. Det fant jeg ut var for langt å kjøre for fem dagers jakt. To dager opp og to dager ned var lite forenelig med jobben midt oppe i lokalvalg og budsjettforberedelser.Til gjengjeld blir det heller noen flere dager på Finnskogen i helgene. Bildene som følger dette intervjuet ble tatt forrige helg. Da var det brukbart med fugl i terrenget, og husbonden felte tre orrfugl.

- Det er spesielt å jakte i skogen. Du skal liste deg frem, og helst ikke knekke en gren. Fuglene er ekstemt vare. Jeg er ikke like god indianer som gutta, og får nok litt kjeft, innrømmer Mona Taasen. Bydelsdirektøren hevder med styrke at hun helt fint tåler kravet om å holde munn i time etter time der ute i det grønne. Bydelens befolkning tenker kanskje ikke på henne som en veldig stille kvinne. Men hun vet å holde tett når det kreves.

Ingen utstyrsfreakJaktbladene fylles av stadig mer fancy utstyr til jegere. Det er ikke måte på hva du kan kjøpe av klær, støvler, våpen, gps, sekker og telt. Mona Taasen er ikke blitt bitt av basillen. Hun hadde den samme hagla i 29 år. For tre år siden var den moden for utskiftning og da kjøpte hun en liten og nett 20 kaliber som hun bærer i dagsvis med stor glede. Hagla gjør hele forskjellen fra tur til jakt. Hundene oppfører seg annerledes, og sansene skjerpes med en gang du har våpen med deg, og kan skyte om situasjonen kommer. Helt magisk, sier Taasen entusiastisk. Tre jaktdresser har hun slitt ut på disse 32 årene som jeger. Hun har en gps, men trenger den sjelden. Der hun jakter er hun så godt kjent at hun aldri frykter å gå seg vill.

Redd bjørn- Den eneste frykten jeg har er for bjørn. Merkelig nok tenker jeg lite på ulv, selv om den også er på plass på Finnskogen.Vi har sett ulv rundt hytta flere ganger. Men jeg ser ikke for meg at ulv noen gang skal true oss mennesker. Ulven er verst for elgbestanden. Vi ser stadig ulvemøkk pakket med elghår, og vi finner av og til ille tilredte elgkadavere. Men jeg er ikke redd for å bli angrepet selv. Da er det verre med bjørnen, sier Taasen. Hun minnes med en liten dose skrekk den gangen hundene plutselig oppførte seg engstelig, og de kjente en merkelig lukt som av kjemikalier. Der hadde bjørnen vært veldig kort tid før. Skremmende, men ikke verre enn at både hunder og bikkjer gleder seg like mye til neste Finnskogen-opplevelse som før.

Familiekos

- For oss er jakt synonymt med familiekos. Sønnen vår er veldig ofte med. Det samme er datteren, selv om hun ikke skyter selv. Det er fullt mulig å dele gleden over natur, hunder, turer og opplevelser selv om du ikke jakter selv. For å være ærlig hadde jeg sikkert droppet jegerprøven selv, dersom jeg ikke fikk et slikt ultimatum for 32 pår siden. Felling av vilt er ikke det viktige, men alt rundt. Bare det å spise godt under åpen himmel!

Mona Taasen er fullt klar over at det finnes kvinner som jakter like intenst og godt som menn. Men regner seg selv i en annen kategori. Finnes damer som er ihuga jegere.

- Nå er det blitt status å være jeger. Slik har det ikke alltid vært. De første 25 årene var ingen interessert i å vite at jeg hadde hunder og hagle. I dag er det mange flere damer som har forstått hvor flott mennene har det på jakt, og blir med selv. Det er bra. For ingenting kan måle seg med høsten på høyfjellet, Vi leier en seter i Hemsedal. Og møtet med den naturen er så sterkt at jeg alltid får klump i halsen når vi kommer frem. Jeg skulle ønske mange flere familier dyrket slike felles opplevelser, sier hun.

Storbyens roBydelsdirektøren er velsignet med skogens ro selv når hun er hjemme i byen. Hun bor i Maridalen, og nyter frisk luft hver eneste dag. Huset var opprinnelig en liten hytte, men med status som fastboende.Dermed har famlien kunnet bo der oppe året rundt. Hver eneste tur til og fra jobb byr på naturopplevelser. Årstidenes nyanser fosser mot henne sammen med lukter og lyder. Hun ser stadig rev, grevling, elg, rådyr og fugler. Før hun vips er på plass på kontoret i Nydalen. Fem dager med full fart. Så er det igjen tid for den store trolske Finnskogens ro.

Annonse
Se bildet større

Mona Taasen er tydelig kjent med de fleste kleskoder.

Se bildet større

Mona Taasen sammen med sine gode jaktkamerater. Foto: Mona Taasen

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!