ANNONSE
Annonse

– En koordinering med Sporveien kan bety sjumilsskritt for «nye» Disenjordet

Deler av Gransjordet, mellom Grefsenveien og Kjelsåsveien skal brukes til riggplass for arbeidene i Grefsenveien. Foto: KRISTIN TUFTE HAGA (ARKIVFOTO)

Mener vellet, og viser til de kommende arbeidene i Grefsenveien og at jordet skal brukes som anleggsplass. Men bydelsadministrasjonen mener det er for tidlig å tenke planering og form på «nye» Disenjordet.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 08.06.2018 kl 15:47

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

DISEN: Det er Bydel Nordre Aker som forvalter og drifter Disenjordet, eller fra gammelt av: Gransjordet, som ligger ved Disen trikkeholdeplass, mellom Grefsenveien og Kjelsåsveien.

Bydelen har i utgangspunktet bare forvaltningsansvar for mindre parker. Gransjordet, med sine 38 mål, er derfor et langt større område enn det bydelen vanligvis forvalter.

Bydelsutvalget vedtok i sitt møte i mai å avklare forvaltningsansvaret med Bymiljøetaten, med sikte på at Bymiljøetaten overtar ansvaret for vedlikehold og utvikling av Gransjordet.

Grefsenveien-prosjektet

Bakgrunnen for vedtaket er at Sporveien skal bruke jordet til riggområde i forbindelse med den store Grefsenveien-oppgraderingen, som starter senere i år. Trikkeinfrastrukturen mellom Storo og Disen skal skiftes, i tillegg skal hovedvannledningen, som ligger under veien, skiftes ut.

Det er området avgrenset av Grefsenveien, nedre tennisbaner og gangveiene som krysser Gransjordet, fra Grefsenveien til Kjelsåsveien, pluss noe av området mellom nedre gangvei og BMX-banen, som ønskes som riggområde under anleggsperioden.

Bydelsutvalget vedtok også i møtet 3. mai blant annet følgende:

«Bydelsutvalget ber om at avtalen som bydelen skal inngå med Sporveien om bruk av deler av Gransjordet som riggområdet for arbeidet i Grefsenveien sikrer at det gir en merverdi for lokalmiljøet ved tilbakeføring når prosjektet er avsluttet.

Videre ber BU om at bydelen i dialog med BYM avklarer forvaltningsansvaret for Gransjordet, med sikte på at BYM overtar ansvar for vedlikehold og utvikling av området. Det vil også innebære at videre arbeid med planlegging og finansiering av «bydelspark» på Gransjordet overtas av BYM, i tett dialog med bydelen og lokale aktører.»

HER KAN DU LESE HELE SAKEN FRA NORDRE AKER BUDSTIKKE, FRA FORRIGE UKE

Vellet har jobbet med en plan

Grefsen og Disen vel har jobbet med en plan for hvordan Disenjordet kan oppgraderes. De har også i fjor avholdt et folkemøte med ideinnspill for jordet. Det er i planene også foreslått noe planering av jordet, og vellet ønsker at dette kan gjøres i samarbeid med at Sporveien oppretter riggplass på deler av jordet.

Men ifølge vellet, som har vært i kontakt med Sporveien om dette, trenger sistnevnte en skisse for å få koordinert dette arbeidet, med sikte på merbruk av jordet etter at Grefsenveien-arbeidene er ferdig.

VELLET INVITERTE OGSÅ NÆRMILJØET TIL IDEDUGNAD, OM HVA JORDET KAN BRUKES TIL

Skissen vellet har fått utarbeidet som utgangspunkt til et mulig nytt Disenjordet. – Skissen er det tegnet inn flerbruksbaner der de nederste tennisbanene ligger i dag. Dette er basert på innspillene på folkemøtet der ungdommene ønsket seg både tennis-, basketball- og volleyballbane. Grefsen og Disen vel ønsker å understreke at dette kun er arkitektens ideskisse for flerbruk og at det ikke foreligger konkrete planer om å fjerne de nederste tennisbanene, sier Marianne Tveit.

Hva er status?

Lokalavisa spurte bydelsadministrasjonen ved spesialkonsulent Bent Gether-Rønning om dette er noe bydelen nå jobber med å få til.

– Det er riktig at Sporveien er i samtaler med oss for å benytte deler av Disen-/Gransjordet til riggplass. Det gjelder grovt sett området avgrenset av Grefsenveien, de nedre tennisbanene og de to gangveiene som går mellom Grefsenveien og Kjelsåsveien. De ønsker også å ha mulighet til å benytte noe av området mellom Grefsenveien og BMX-banen dersom det andre området ikke er tilstrekkelig, forteller spesialkonsulent Bent Gether-Rønning i Bydel Nordre Aker.

Han forklarer at ved anleggelse av riggplass er vanlig praksis at det legges fiberduk direkte på eksisterende grunn og at det legges utjevnende masser på toppen av dette i den grad det er behov av hensyn til bruken.

– Når man ikke lenger trenger riggplassen fjernes massene og fiberduken og man gjør evt reparasjoner av grunnen for å tilbakeføre til opprinnelig stand. For dette spesifikke området har vi bedt om at gangveiene ikke berøres og at ferdsel på disse må sikres gjennom riggperioden. Innkjøring til riggområdet har vi bedt om at de legger til egen anleggsvei fra Grefsenveien nede ved trikkesløyfen.

Ingen leieinntekter

Først trodde også Bydel Nordre Aker at bydelen kunne få leieinntekter for bruken av jordet.

– Ettersom jordet forvaltes av bydelen. Dette ville gitt oss nødvendig startkapital for å komme i gang med et mulig prosjekt for jordet. Sporveien mener imidlertid at det ikke er kutyme å ta leie på tvers av kommunale etater/virksomheter, og har foreløpig avvist dette ønsket. Bydelen mener imidlertid at Sporveien uansett bør bidra med noe som en kompensasjon for de ulempene bydelens beboere blir påført i anleggsperioden.

Han fortsetter:

– Dette er en diskusjon som er påbegynt med Sporveien. En del av et slikt bidrag kan være at innkjøringen til riggplassen utformes slik at den kan benyttes som gangvei når arbeidet er ferdig. Her er det i dag en bred, og mye brukt, sti.

– Ikke nødvendigvis samsvar

Gether-Rønning mener videre at vellet kanskje har trodd at planene for nye Disenjordet kanskje har kommet lenger enn det som er tilfelle:

– Vellet har presentert noen ideskisser for jordet som visualiserer mulighetene og er et godt utgangspunkt for videre arbeid. Det er imidlertid ikke nødvendigvis skissene samsvarer en fremtidig plan. Et så stort område må vi, som også sagt i tidligere saker om Disenjordet/Gransjordet, involvere flere i utformingen av. Mange andre grupper inkludert lokale barnehager, ungdomsråd, eldreråd, tennisklubb og andre potensielle brukergrupper, må involveres og komme med sine ideer og synspunkter, sier Gether-Rønning, som legger til at han ikke har inntrykk av at vellet er uenig i dette.

Gether-Rønning tror ikke det er sannsynlig at Sporveien vil påta seg store grunnarbeider på jordet som ikke egentlig ligger i Grefsenveiprosjektet, uten å ta seg betalt for det.

– Vi forsøker imidlertid å appellere til dem, der vi sier at dette vil være bra goodwill for prosjektet i forhold til nærmiljøet. Opparbeiding av gangveiforbindelse på skrå fra gangvei til trikkeholdeplass er et realistisk krav. Forming av terrenget som vellet ønsker før vi vet mer om jordets fremtidige utforming, er mindre hensiktsmessig.

Bymiljøetaten overtar?

Ifølge Gether-Rønning så heller bydelen mer over i at Bymiljøetaten bør overta ansvaret for jordet.

– Da vil man potensielt kunne få til en profesjonell utvikling av hele området, med innregulering av tennisbaner og andre anlegg på riktig måte.

Ujevnt terreng

Marianne Tveit i Grefsen og Disen vel kommenterer bydelsadministrasjonens uttalelser rundt nye Disenjordet og bruk av jordet som anleggsrigg.

– Grefsen og Disen vel er klar over at utforming av parken, inkludert eventuelle fremtidige elementer, ikke på noen måte er bestemt. Skissen vellet har fått laget begrenser ikke videre bruk eller mulige elementer, arkitektens mål er tvert i mot å legge til rette for en åpen og inkluderende park som kan fylles med det bydelen og innbyggerne måtte ønske, sier Tveit.

Det er også godt kjent at Grefsen Tennisklubb ønsker å bygge permanent hall over de nederste banene, men det må da skje gjennom en reguleringsplan - her kan du lese sak fra i våres da byråden var på besøk i tennisklubben.

Skissen viser også at det er tegnet inn flerbruk av de nederste tennisbanene som Grefsen Tennisklubb benytter i dag?

– Ja, tanken her var at dette kan bli ballbaner som er åpne for alle, for eksempel tennisbane, basketballbane eller volleyballbane. Men Grefsen og Disen vel understreker at dette ikke er noen konkrete planer som foreligger, sier Tveit videre.

Hun peker på at utfordringen til Disenjordet- eller Gransjordet - i dag, er at bruken og vedlikeholdet begrenses av ujevnt og utilgjengelig terreng.

– Grunnen er bulkete, hullete og stedvis overgrodd, noe som gjør parken vanskelig å holde ved like. Driftsleder for friområder i Bydel Nordre Aker har også bekreftet dette til vellet. Landskapsarkitektene Bjørbekk og Lindheim har i første omgang sett på parkens grunnleggende utforming, og presentert generelle løsninger for hvordan flatene i parken kan utnyttes bedre, sier Tveit videre.

Og som i hovedsak ifølge vellet går ut opp å få jevnet ut grunnen slik at parken får to gode flate områder og plener for lek, piknik, spill og større sammenkomster.

Samme sted

– I tillegg anbefales det også at området nedenfor trikkesløyfa blir ryddet og jevnet ut slik at man får en skråning med gress som lett kan holdes vedlike, og dermed kan brukes til lek og amfi på sommeren og akebakke på vinteren. Dumpa nedenfor trikkesløyfa kan eventuelt senere fylles med lekeapparater eller sykkelbane dersom man ønsker det, legger Tveit til.

Anbefalingene fra arkitektene Bjørbekk og Lindheim om å jevne ut to store flater i parken samt skråninga ned fra trikkesløyfa, sammenfaller med områdene Sporveien nå skal jobbe i.

– Sporveien vil jevne på omtrent de samme flatene, men de vil lage midlertidige flater som senere ikke vil kunne brukes videre. De skal også grave i skråninga ned fra trikkesløyfa men vil forlate området igjen omtrent som det er i dag hvis de ikke får beskjed om noe annet.

– For at flatene og utjevningen Sporveien etablerer i parken skal kunne bestå i ettertid, må det skrapes vekk organisk materiale under dukene og grusen som legges ut. Dette vil koste litt mer enn å ikke gjøre dette. På samme måte må masser fylles i dumpa for å jevne ut under trikkesløyfa i stedet for å kjøres vekk. Hvis Sporveien skal forlate parken på en slik måte at bydelen eller Bymiljøetaten ikke behøver å jevne ut flater eller fylle i dumpa på nytt etterpå, så trenger de en tverrsnittskisse som beskriver hvor flatene skal ligge og hva slags helling akebakken skal ha. En slik skisse vil koste rundt 70.000 korner å produsere, ifølge vellet og Tveit.

– Nå har vi sjansen

Grefsen og Disen vel ønsker derfor at det nå etableres jevninger og flater i parken som kan brukes i ettertid, i stedet for at dette arbeidet skal gjøres på nytt senere.

– Nå har vi sjansen til å spare både tid, penger og ikke minst miljøet. Uavhengig av hva parken skal fylles med, så vil vi trenge å jevne ut grunnen og fylle ut dumpa ved tikkesløyfa for å sikre tilgjengelighet og godt vedlikehold. Stedene Sporveien har pekt ut for utjevning er de samme stedene som arkitekten har pekt ut - nettopp fordi dette er naturlige steder å etablere store gode flater i dette området. Og tilfeldigvis er også stedet der Sporveien skal grave ved trikkesløyfa også det mest uitilgjengelige stedet i parken i dag - og stedet der alle ungene og barnehagene i området har ønsket seg en akebakke i årevis, sier Tveit videre.

Bydelen har satt av midler i budsjettet til midlertidige benker, midlertidige justeringer av gangveier og midlertidig vedlikehold.

– Grefsen og Disen vel mener at disse midlene nå bør brukes til å koordinere samarbeidet med Sporveien slik at vi sparer ressurser og miljø og ikke minst tar sjumilsskritt i retning av å få en ordentlig park i bydelen. Det er ingen grunn til å bruke penger, stenge av parken og kjøre anleggsbiler inn og ut av området mer enn nødvendig.

– La oss få de grunnleggende strukturene i parken opp og stå, så kan vi diskutere videre hva vi vil fylle parken med etterpå. Hvis vi ikke handler nå er faren for at det vil gå ytterligere 20-30 år uten at vi får nødvendig oppgradering av parken overhengende stor, avslutter Tveit.

LES OGSÅ:

Nordre Aker Budstikke følger saken.

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.