Er huset ditt rustet mot mer regn og vind?

Er huset ditt rustet mot mer regn og vind?

RÅTEFARE FØR: Råtefare i Norge basert på normalperioden 1961–1990. (Ill: Byggforsk Sintef)

75 prosent av alle byggeskader skyldes fukt, og de globale klimaendringene forsterker problemet. Huset – gammelt eller nytt – må rustes mot mer nedbør, sterkere vind, hyppigere skybrudd og skiftende temperatur.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.10.2007 kl 09:05

– Klimaet i Norge har alltid krevd solide bygninger. Nå er global oppvarming i ferd med å gjøre vårt bygde miljø enda mer sårbart, sier Tore Kvande, forsker ved Sintef Byggforsk. I boka "Klimatilpasning av bygninger" oppsummerer han, sammen med kollega Kim Robert Lisø, sju års omfattende forskning på temaet.

– Episoder med ekstremvær ødelegger hus. Men aller mest skadelig er den jevne fuktpåkjenningen. Dette er byggebransjens største utfordring, sier Kvande. Et nytt elektronisk byggskadearkiv, etablert av Sintef Byggforsk, samler data fra hele landet. Her kommer det fram at 75 prosent av alle byggeskader skyldes fukt – tilført enten i byggeperioden eller senere i husets levetid.

Fuktpåvirkning kan deles inn i to hovedgrupper:

1) Fukten som trenger inn utenfra

2) Fuktigheten innenfra, som skyldes at vi dusjer, lager mat, tørker klær og lignende.

– Når det gjelder fukt som kommer utenfra, er det tungt regn over korte tidsperioder er desidert viktigste årsak til vannskader, sier forsker Ola Haug fra Norsk Regnesentral. Han forteller at 10 prosent økning i nedbør vil gjøre at skadeutbetalingene fra forsikringsbransjen vokser med inntil 40 prosent.

Dårlige hus

– Rundt femten milliarder kroner går hvert år til utbedring av skader på nybygg, og mange av disse milliardene skyldes for dårlig ytre beskyttelse mot nedbør, sier Tore Kvande, som mener at entreprenører flest ikke har tatt det nye klimaregimet innover seg – heller tvert imot.

– Før kunne man se tydelig forskjell på byggeskikken på Vestlandet og Østlandet. Vestlandshusene var bygd for å tåle mer vind og regn. I dag bygges det østlandshus, eller enda dårligere hus, overalt i landet, sier byggforskeren.

– Heldigvis har visse store entreprenører satt fuktproblemet på dagsorden. Nå er det viktig at resten følger etter. Behovet for kostnadseffektivitet har dessverre gjort at altfor mange neglisjerer gode byggetradisjoner og -praksiser. Carlo Aall fra Vestlandsforskning bekrefter situasjonen:

– Vi må fokusere mye mer på kvaliteten på bygningsmassen. Det kan rett og slett bli fryktelig dyrt med dårlige hus. Kommunene blir nødt til å utføre en strengere bygningskontroll.

Mer vedlikehold

For alle huseiere vil fokuset på vedlikehold bli viktigere framover.

– Vær forberedt på at det kan bli dyrere å eie hus, for eksempel må veggene males oftere enn man har vært vant til, sier Kvande. Den ene grunnen er at klimaendringene fører til større slitasje og mer sopp- og algevekst på veggen. Den andre grunnen er selve malingen. Moderne maling inneholder mindre gift enn tradisjonelle typer, derfor vil soppen som trives i maling, komme raskere. Og soppangrep bereder veien for råte, som får treverk til å gå i oppløsning. Kortere levetid for de fleste typer takbelegg må man også regne med.

– Takbelegg som står fuktig mer av tiden, brytes raskere ned. Dessuten bør oppmerksomheten rundt årlig vedlikehold av takrenner skjerpes, råder Kvande, og forklarer hvordan takrennene gjerne tettes igjen:

– På takstein gror det mose, som trives ekstra godt med fuktighet og mildvær. Mosen presses etter hvert av og legger seg i takrenna. Nedløpet tettes ganske raskt, sier Kvande. Dermed vil takvannet renne over kanten på takrenna, og ofte videre inn i veggen.

– På noen få uker kan man ha fått en fatal ødeleggelse som blir dyr å utbedre, advarer byggeksperten.

Tett bebygd

Mer nedbør fører også til mer vann inntil husene, vann som i verste fall ikke renner unna, men skader grunnmur og såle.

– Dessuten bygger vi med stadig kortere avstand mellom husene. Der det er plass, popper svære garasjer opp. Asfalt og belegningsstein dekker stadig større områder rundt husene. Totalt sett har vannet fått dårligere sjanser til å evakuere, sier Kvande. Dette kan føre til småproblemer, som sølete områder, eller større problemer som lokale terrengutglidninger. I verste fall får man alvorlige byggskader. Mange hus er langt fra perfekt plassert, og har ikke tilstrekkelig terrengfall ut fra husveggen på alle kanter. I tillegg kan grunnmuren under terrenget være dårlig beskyttet mot vannoppsug, og dreneringssjiktet rundt huset kan være for dårlig.

– Nå blir det viktigere enn noensinne med god drenering inntil huset. Selv der dreneringen har vært god nok på byggetidspunktet, må man huske på at effekten reduseres med årene. Folk bør bli mye flinkere til å skifte ut dreneringen rundt gamle hus, mener Kvande. Alle vedlikeholdsutgiftene kan gjøre det fristende å lukke øynene og så å si håpe på godt vær. Det synes ikke Tore Kvande er lurt:

– Da vil det i hvert fall bli dyrt. Økonomien bør være en god grunn til å øke vedlikeholdsinnsatsen.

Annonse
Se bildet større

RÅTEFARE I FRAMTIDEN: Råtefare i Norge basert på klimascenarier for perioden 2021–2050. (Ill: Sintef byggforsk)

Se bildet større

SKADER UNDER BYGGING: Oversikt over skadeårsaker for perioden 1993 til 2002 (Ill: Sintef Byggforsk)

Se bildet større

VÆRBESKYTTET BYGGING: Fører til færre byggskader og bør ifølge Sintef Byggforsk bli mer utbredt. (Foto: Sintef Byggforsk)

Se bildet større

FUKT: Episoder med ekstremvær ødelegger hus. Men ifølge Sintef Byggforsk er den jevne fuktpåkjenningen aller mest skadelig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!