Farmor og de åtte hundene

Farmor og de åtte hundene

Johanne Sundby (55) fra Sørbråten synes hundekjøring er toppen. Foto: Kristin Tufte Haga

Langt inne i Mari- dalen bor farmor og huskyene. - Hadde jeg visst hvor morsomt hundekjøring er, skulle jeg satt i gang mye tidligere, sier Johanne Sundby (55).

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.04.2007 kl 09:55

Sørbråten: Kanskje har du møtt Johanne Sundby og hundene hennes på tur i Maridalen? Eller kanskje ikke – for trekktreningen foregår som regel sent på kveld eller til og med nattestid.

- Verst tenkelig er å møte andre løse hunder ute av eiers kontroll. Da kan det fort ende i grøfta – eller langt inne i granskauen. Derfor trener vi helst etter "leggetid", sier Johanne, som forteller at det har vært få, og lite alvorlige treningsulykker så langt.

- Det mest alvorlige som har skjedd, er den gangen tauet mellom sleden og spannet røk. Fem av hundene stakk av til skogs – bundet sammen. To klarte å bite over linen og fant veien hjem. Vi lette lenge etter de tre andre. Etter mange timer fant vi hundene - viklet inn i hverandre og fastsurret i et tre. Men heldigvis – alle var i god behold, forteller Johanne.

Siberian - selvfølgelig

For 12 år siden fikk Johanne sin første hund. Det måtte bli en Siberian Husky.

- I studietiden bodde jeg i kollektiv med en som hadde to slike hunder, så rasen ble allerede bestemt den gangen. Først ble det snørekjøring på ski. Så ble det bare flere og flere hunder, og skiene ble byttet ut med slede.

- Hundekjøring er fantastisk morsomt – jeg skulle bare begynt mye før, forteller spreke Johanne, som egentlig kommer fra Nordberg.

- Det ble naturlig nok behov for større uteplass etter hvert som jeg fikk flere hunder. Maridalen er et perfekt sted å ha som utgangspunkt for hundekjøring og "kennelhold".

Hundrevis av mil

Seks av huskyene bor fast hos matmor. Men når Johanne skal delta i Femundsløpet (400/600 km) eller Finnmarksløpet (500/1000 km) låner hun med seg ytterligere to til av en bekjent.

- Da går det unna. Jeg vinner jo ikke, men vil si at jeg gjennomfører brukbart.

Og det er ikke lite trening som ligger bak store styrkeprøver som Femundsløpet og Finnmarksløpet.

- Jeg vil tippe at vi har kjørt rundt 400 mil bare i vinter. Om våren og høsten trener vi med vogn. Sommeren er litt mer rolig – da er det ofte for varmt også.

Professor på dagtid

Og nå tror nok mange at Johanne Sundby har hundekjøringen som heldagsgeskjeft? Slett ikke. Professoren i medisin er ansatt ved Universitetet i Oslo, med kvinnehelse som spesialområde.

- Penger må man jo ha. Og hundesporten er ikke den billigste. Ny slede koster, nye seler koster, og kanskje må man investere i en trygg ny bil, som er stor nok til å få plass til alle bikkjene, sier Johanne.

Aldri lei

Hun forteller at hun alltid har vært aktiv og drevet med forskjellig sporting.

- Jeg har gått mye på ski, og vært innom blant annet brevandring, seiling og klatring. Men etter en stund gikk jeg lei. Det gjelder ikke hundekjøringen - den kommer jeg nok til å fortsette med så lenga helsa holder, sier den spreke farmoren langt inne i Maridalen.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!