Farsdag uten fedre

FARSDAG: Ifølge en undersøkelse Visendi har utført for NTB Tema, har morsdagen større oppslutning enn farsdagen. Kanskje ikke så rart når det er færre menn som får bli fedre, enn kvinner som blir mødre.

Samtidig som handelsstanden vil ha oss til å feire far 8. november, forsker andre på å gjøre ham overflødig.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

— Å lage avkom helt uten sædceller er allerede gjort med mus. I stedet for vanlig befruktning brukte man eggceller fra to hunnmus, sier direktør for Bioteknologinemda, Sissel Rogne.

Anerkjent

— Foreløpig er mannen nødvendig som sæddonor, men det forskes på å lage en variant for lesbiske kvinner, fortsetter hun.

At et barn kan ha to mødre, i stedet for en mor og en far, er allerede juridisk anerkjent i Norge.

— En konsekvens av den nye ekteskapsloven var at det ble åpnet for assistert befruktning også for lesbiske, og man fikk begrepet medmor. Et barn kan ifølge loven ikke ha både en medmor og en far, og dermed forsvinner far ut av familiebildet.

— Likestilling anses som viktig på andre områder, for eksempel i styrerommene, men i forbindelse med forplantningen er mannen redusert til en sæddonor, og farsrollen ekskludert, sier Rogne.

Farsdagsfeiring

Ifølge en undersøkelse Visendi har gjort for NTB Tema, feirer 32 prosent aldri farsdagen, mens de øvrige 68 prosentene feirer den alltid eller av og til.

Morsdagen har større oppslutning, 77 prosentene feirer den alltid eller av og til.

Kanskje er manglende farsdagsfeiring en konsekvens av at det er færre menn som blir fedre enn kvinner som blir mødre. Og trenden er økende.

Tall fra SSB viser at 17 prosent av menn født i 1945, aldri har fått barn. Blant menn født 15 år senere, i 1960, har hele 26 prosent aldri fått barn. Økningen i antall barnløse kvinner er ikke tilsvarende. En av årsakene er at flere kvinner velger å få barn med samme mann.

— Det ser ut til å være en viss gjenbruk. Attraktive menn med høy utdanning og god inntekt får gjerne flere barnekull, sier professor ved NTNU og leder for fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital, Arne Sunde.

I årene fremover vil kanskje antall menn som blir fedre minke ytterligere.

— Vi ser en sterk økning av single kvinner som søker assistert befruktning. Mange kvinner kjører et tøft løp med høy utdanning og stressende yrker, og sier de ikke har tid til å finne en mann. En del av dem ser på bruk av anonym donor som et greit alternativ, forklarer han.

Assistert befruktning til single er foreløpig ikke tillatt i Norge, en del velger i stedet å få hjelp utenlands.

— Siden man som følge av den nye ekteskapsloven allerede har åpnet for sæddonasjon til par som ikke er infertile, vil også andre kreve assistert befruktning, blant annet single kvinner, sier Sissel Rogne.

Bor hos mor

Skulle du som mann være så heldig å få barn, er det ikke sikkert du får feire farsdagen med barna dine. I løpet av de siste tiårene har andelen barn som bor med begge foreldrene, sunket betraktelig.

Og når foreldrene bor fra hverandre, er barnets bostedsadresse som oftest hos mor. Ifølge SSB bor 21 prosent av de som ikke bor med begge foreldrene hos mor, bare 4 prosent hos far.

Til trøst for dem som ikke kan forvente oppmerksomhet på farsdagen, kan Arne Sunde berolige med at det farløse samfunn foreløpig kun er en teoretisk mulighet.

— Interessen for å lage både egg og sæd fra stamceller er stor, det er mye penger å tjene dersom man får det til. Men foreløpig er helserisikoen rett og slett for stor. Hvis barn lages på denne måten, vil mange av dem bli syke og dårlige.

Det vil etiske sett være helt forkastelig å gjøre så ekstreme forsøk med mennesker, mener han.

Og skulle man klare å lage sæd fra stamceller, kan det også være i menns interesse.

— Teknikken vil hjelpe også menn uten sædceller, påpeker Sunde.

Menn som drømmer om et mødreløst samfunn derimot, må vente lenge.

— Å skape en kunstig livmor ligger meget langt unna.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon