Svarthyllbær:

Febermedisin fra hagen

HAGEBUSK: Svarthyllbusken (bakerst midt i bildet) er en fin bakgrunnsplante i litt romslige hager. (Foto: Hele Camille Hennie Tallaksen)

Svarthyllbær har eldgamle tradisjoner som medisinplante – så hvorfor ikke plukke noen never, og lage saft mot høstens forkjølelser?

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 17.09.2009 kl 12:50

— Svarthyllsaften virker. Her hjemme bruker vi den både forebyggende og mot forkjølelser. Man erfarer fort at saften er både svettedrivende og febernedsettende, sier biolog og kokebokforfatter Kirsten Winge.

Sammen med Ove Bergersen er hun aktuell med boka "Norske bær fra natur og hage" (Tun Forlag).

Svarthyllbær

— eller hyllebær som de også kalles

— er ett av de 23 norske bærene som har fått sitt eget kapittel i boka.

Og i disse dager modnes bærene på den myteomspunne svarthyllbusken. Den finnes både forvillet og som hageplante, fra sør i landet og til Nordland.

Ikke innlandsklima

Innlandsklima liker den imidlertid ikke, avhengig som den er av lang modningstid og relativt høy temperatur.

— Bærene er fine å plukke og lage saft av selv. Men hvis du ikke har anledning til det, selges det svarthyllsaft både på apotek og helsekostforretninger, tipser Winge.

Frøyas busk

Svarthyllen har en mytisk fortid, og skal være den bærsorten som ble dyrket aller først her til lands.

— Den ble tatt med til Norge i vikingtiden eller tidlig middelalder, og har senere spredd seg naturlig. Det er fuglene som har gjort spredningsjobben, spesielt trosten elsker bærene, forteller Winge.

I førkristen tid oppfattet man Frøya

— fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen

— som svarthyllens vokter.

Også det kvinnelige vesenet Hyllemor har blitt forbundet med busken.

Et eventyr

I et eventyr av H.C Andersen er Hyllemor beskrevet slik: "Midt i treet satt en gammel, vennlig kone med en underlig kjole på, den var ganske grønn liksom hylletreets blader, og besatt med store, hvite hylleblomster."

Svarthyllen har tydeligvis hatt rom for mange, for også gode vetter skal ha bodd i den sterkt forgreinede, opptil sju meter høye busken. Vettene kaltes hyllefolk, og holdt til nede ved rota.

— Det var vanlig å plante svarthyll for å verne hjemmet mot troll, hekser og sykdom. Var det hyll rundt husene, ble det fred på plassen, forteller Kirsten Winge.

Unngå rå bær

Svarthyllen er en mangesidig plante: En flott vekst på romslige naturtomter og hager, romantisk når den blomstrer kremhvitt i juni, og like vakker om høsten når den står full av tunge, svarte, blanke bærklaser.

Både blomstene og bærene er fine til saft og annen matlaging. Rå hyllebær er derimot ingen fornøyelse for mennesker.

— De smaker ikke så godt, og dessuten inneholder kjernen noen svake, avførende giftstoffer som først blir borte ved koking, sier Kirsten Winge, som også må medgi at selve safteprosessen kan dufte litt mindre himmelsk enn for eksempel blåbærsafting.

— Det avgis en noe spesiell, emmen lukt. Men det skal man ikke bry seg om. Lukten forsvinner ved avkjøling. Og med et lager av svarthyllsaft og svarthyllsirup er man godt rustet mot sår hals og hoste.

Bruker man sitron ved tilberedningen, og noen appelsinskiver i glasset ved servering, blir det riktig friskt og godt også, sier Kirsten, som ofte koser seg med varm hyllebærtoddy.

Skal du ut på svarthyllbærsanking, er trosten din naturlige fiende

— som raskt kan ribbe hele busker idet bærene er modne.

Så det er lurt å kjenne sin besøkelsestid dersom man vil sikre seg noen klaser med svarte helsebomber.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon