Finner 700 savnede personer i året

Politiets savnetgruppe finner de fleste

Om lag 700 personer blir savnet i Oslo og omegn årlig. Rundt halvparten forsvinner uten spor. Men hvem er de?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.03.2014 kl 10:38

OSLO: - De fleste som blir meldt savnet kommer tilbake etter kort tid. Det er en naturlig forklaring på at de har blitt borte, forteller politiførstebetjent på savnetgruppa, Anders Oksvold.

Om lag 700 personer blir meldt savnet årlig. Per dags dato er 516 mennesker meldt savnet i Oslo-området. 350 personer forsvinner tilsynelatende uten spor. Saknetgruppa greier som regel å spore opp de aller fleste likevel.

- Nærmiljøet, venner, kolleger og familie står uten svar på hvorfor et menneske plutselig er blitt borte. Da er det opp til oss å prøve å finne sporene. Det er kun et fåtall som vi etter grundig etterforsking ikke greier å gjøre rede for, sier Oksvold.

Kartlegger spor

I første omgang kartlegges den savnedes personlighet og livssituasjon. Alle tenkelige fakta skal fram.

Deretter følger politiet elektroniske spor, som mobil og bankforbindelse. Men det er viktig å få faktaene på bordet så raskt som mulig, om ikke går spor tapt.

- Jo lengre tid det tar før et menneske blir savnet, jo vanskeligere er det å finne personen, sier Oksvold.

Han har jobbet lenge i politiet, men har vært i savnetgruppa i to år.

Menn forsvinner

Det er ingen spesiell type «personkarakteristikker» på mennesker som blir savnet, men det er flest menn. Og ofte stikker de av fra problemer de har havnet i.

- En tilsynelatende lykkelig mann som plutselig forsvinner betyr gjerne at han har havnet i problemer han føler han ikke kommer seg ut av. Det kan være gjeld, problemer hjemme eller andre ting, sier Oksvold.

Noen forsvinner til utlandet. De vil ikke bli funnet. Men Oksvold forteller at de ofte finner menneskene likevel.

- Vi tar kontakt med dem. Noen vil ikke bli funnet, og det er ikke kriminelt å stikke av. Da kontakter vi pårørende og forklarer at vi har snakket med den savnede. At personen er i god behold, men ikke vil bli funnet, sier Oksvold, som forteller at den eldste savnetsaken de har går tilbake til 70-tallet. Personen er fortsatt ikke funnet.

Stikker fra institusjoner

Det finnes gjengangere som blir meldt savnet. Ofte er dette barnevernsbarn som har stukket fra institusjoner, mennesker som er under psykiatrisk behandling eller på permisjon fra fengselet. Her er begge kjønn like mye representert.

- Denne gruppen er vi pliktig til å hente. Noen kjenner vi igjen. De stikker ofte bare av for noen dager. Kanskje for å «lufte hodet litt». Så kommer de tilbake til institusjonen de tilhører, for de skjønner at de trenger å bli tatt vare på.

Demente følger minnene

Når demente blir savnet er det en stor utfordring. Både menn og kvinner med demens forsvinner, eller går seg bort.

- Dette er den vanskeligste gruppa å finne, bortsett fra dem som bestemmer seg for å bli borte. Demente har gjerne ikke mobil eller bankkort. Og de går langt. De kan gå og gå. Spesielt farlig er dette på vinteren da det er kaldt., sier Oksvold. Han trekker også fram at demente gjerne bruker livsnødvendige medisiner for andre sykdommer.

- Hvis vi ikke finner dem, så får de jo ikke medisinene, sier han.

Oksvold forteller at demente gjerne trekker tilbake til steder de har minner fra i barndommen.

- For en stund siden ble en dement mann borte. Han hadde bodd på samme sted i mange år. Vi forsøkte å finne ut mest mulig om fortiden hans, og det viste seg at han en gang i tiden hadde eiet en hund. Han pleide å gåtur på et bestemt sted. Dette var 40 år siden. Vi fant mannen på stedet han gikk tur med hunden. Dessverre var utfallet tragisk.

20 personer tar sitt liv

For noen ganger er det tragisk. Rundt 15-20 savnede personer blir funnet døde årlig. De fleste har tatt selvmord, mens et fåtall er drept.

I 3-4 av drapssaker som etterforskes av Oslo politidistrikt, har de drepte vært savnet.

Når de får inn savnetmeldinger om personer som er suicidale, så settes alle kluter til og savnetgruppa gjør et omfattende arbeid.

- Det er om å gjøre å finne dem før de tar livet av seg, sier Oksvold, og legger til at de har reddet veldig mange også.

Blir en støtte

Savnetgruppa søker, gransker og finner. Men å være i savnetgruppe handler ikke bare om å finne mennesker som av en eller annen grunn blir borte. Det handler også om menneskene som håper at sine kjære skal bli funnet.

- Vi kommer tett på mennesker. Det er mennesker i sorg, desperate mennesker. Vi snakker med dem 24 timer i døgnet, sier Oksvold. Han forteller om mange samtaler med pårørende, men det går lenger enn det.

Oksvold og kollegene er med på minnemarkeringer, likskue og er med tilbake til funnstedene av de døde.

- Det er veldig tungt. Å savne noen er jo noe vi alle kan ha en forståelse for, sier Oksvold.

Han forteller at familiene ofte er lettet etter å ha vært på funnstedene.

- Det er spesielt. Det kan ta tre minutter eller fire timer. Men så fort vi går derfra merker vi endringene i personene. De får fargen tilbake i ansiktet. Det er utrolig fint, sier Oksvold.

Er på jobb

- Man får også et forhold med de savnede. Jeg kjenner dem på fornavn og jeg husker telefonnumrene deres, sier Oksvold.

Han har fortsatt ofte en far på tråden, en mann som en gang var savnet.

- Han ringer for å slå av en prat.

Likevel må man holde en viss avstand. Savnetgruppa skal gjøre en jobb, og de må gjøre den godt.

- Vi vasser i elendighet hver dag, så vi må distansere oss også. Og det går jo, vi er jo på jobb.

 

LES OGSÅ:

Savnet speiderjente kom til rette

Etterlyser vitner etter mistenkelig dødsfall

Syvåring funnet i god behold

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!