Flere sauer døde av veisalt: Her slurper elgen salt i Maridalen

Her kan du se videoen av elgen som drikker veisalt i Maridalen. I fjor døde ni sauer som følge av veisalt-forgiftning.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 27.02.2015 kl 15:28

MARIDALEN: Det er stor motstand mot veisalting rundt i det ganske land.

Facebooksiden til «Stopp Veisaltingen» har nær 20.000 følgere. Store miljøorganisasjoner er også sterkt kritiske til veisalting, blant annet Norges Miljøvernforbund.

Ni sauer

I fjor skrev Nationen om hele ni sauer som var funnet døde i Gudbrandsdalen.

– Dyra som får i seg dette saltet i større mengder får kraftig diaré som følge av slimhinneskader og forstyrrelser i veskebalansen. Hele kroppen rammes, og dyra blir ekstremt uttørka, uttalte Are Krogh, veterinær i Gudbrandsdalen til Nationen.

– Dette fører igjen til at dyra begynner å drikke så store mengder vann at de får veskeansamling i hjernen, noe som ofte ender med dødelig utfall, forklarte han til Nationen.

– Elgen liker salt

Tom Sæland fra Korsvoll fikk foreviget elgen i Maridalen, som bare ble stående å slikke i seg «saltvannet» i veikanten, da den ble filmet. Et område hvor veiene saltes vinterstid på oppdrag fra kommunen.

Se videoen av elgen øverst i saken!

Professor i zoologi, Peter Bøckman, skjønner godt at elgen liker salt.

– Elgen liker salt fordi salt under normale omstendigheter er mangelvare i dens verden. Det samme fenomenet finner vi hos ku, sau og hest. Vi mennesker liker også salt – prøv å spis grøt uten å salte den først, sier Bøckman til Nordre Aker Budstikke.

TIPS NORDRE AKER BUDSTIKKE!

Men for mye av det gode er ikke bra.

– Som med alt annet kan det bli for mye av det gode. Jeg vet ikke om elgen har noen innebygget «nå-er-det-nok»-mekanisme slik vi har, men jeg kan vanskelig tenke meg at et så stort dyr som en elg vil ta skade av det, tror Bøckman.

Skader vegetasjonen

– Problemet med veisalt er først og fremst at det skader vegetasjonen langs veiene og at det salte vannet ødelegger for ferskvannsdyr i snøsmeltinga. Særlig egglegging hos amfibier er ømfintlig for osmotiske forandringer, siden de trenger at vann diffunderer inn for å svelle opp til normal størrelse, ifølge Bøckman.

LES OGSÅ: Elgene vanker i hagene på Tåsen

– Frykter store mørketall

Leder i organisasjonen Stopp veisaltingen, Kåre Denholm, kommenterte også sauedødsfallene, som Nationen omtalte i fjor.

– Det er første gang jeg hører om drøvtyggere som er forgiftet av veisalt. Likevel frykter vi store mørketall. Mange av disse dyrene blir trolig liggende i skogen og aldri funnet, uttalte Denholm.

Han etterlyste mer kontroll og regulering fra myndighetenes side for bruk av nettopp veisalt på både offentlige og private veier.

LES OGSÅ: Flere har hatt nærkontakt med elg

Fagleder Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet ønsker også mer kontroll med bruk av veisalt, går det frem av samme sak.

Krever forbud mot veisalt

Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund uttalte også til Nationen at forbundet i stadig større grad får inn meldinger om veisalt som skader miljøet og dreper både vassdrag, planter og dyr.

I påfølgende sak i Nationen kom det også frem at Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt Miljødirektoratet medhold i at forurensningsloven også gjelder for salting av vei. Og at det skulle startes et omfattende arbeid med å kartlegge og vurdere miljøkonsekvenser og nye forskrifter for veisalting.

Arbeidet ikke startet opp

– Arbeidet med dette oppdraget er dessverre ikke påstartet ennå, men planen er at det skal settes i gang i løpet av våren, forteller seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Miljødirektoratet, til Nordre Aker Budstikke.

Det er nå fem måneder siden det ble bestemt at saltingens konsekvenser skulle kartelgges.

Tuseth forteller videre:

– Det vi vet foreløpig er at det er dokumentert en økning i antall innsjøer med oksygenfritt bunnvann fra 2005-2010 som følge av veisalting, (økning fra 18 til 28 innsjøer). Saltsjiktningen synes også å være sterkere i 2010 enn i 2005.

I laksefiskførende vassdrag er det dokumentert påvirkning på fiskens fertilitet og på utvikling av egg.

Høyt kobber-nivå

Veigrøfter har svært høye nivåer av kobber som stammer fra bremseklosser. Bruk av salt øker utvasking av kobber fra veigrøftene.

Hun forteller videre at flere innsjøer som ligger nær vei viser høye konsentrasjoner av kobber (moderat til dårlig tilstand).

– Salt fortrenger viktige næringsstoffer i jorden. Saltet fører også til at jordsmonnet tørkes ut. I tillegg vil grunnvannet kunne få økte verdier av tungmetaller, siden jorden får redusert evne til å binde disse, sier Tuseth.

LES OGSÅ: Stor interesse for nimillioners-bolig i Maridalen

Sviskader

Undersøkelser utført i fire målestasjoner viser at grunnvannet påvirkes av veisalt i hele grunnvannsmagasinets dybde. Det er dokumentert omfattende sviskader på vegetasjon som vokser nærme vei, både på grunn av sprut fra veien og opptak via røttene.

Dette er forhold som vi vil se videre på i vårt arbeid fremover.

Alternative metoder

– Vi vil også i det videre arbeidet ha dialog med veimyndighetene for å få kunnskap om alternative metoder til sikring av veien til salting, da salting brukes for å sikre veisikkerheten, avslutter Tuseth.

Les flere nyheter fra Nordre Aker Budstikke!

«Nye» Nordre Aker Budstikke

I 2015 er Nordre Aker Budstikke relansert som ny, ren nettavis på nab.no.

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt nye, gratis nyhetsbrev!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon