ANNONSE
Annonse

Flykter fra SUV-begrepet

CROSSOVER: Mazda CX-7 er et eksempel på crossover.

Å bli sett i en stor SUV nærmer seg moralsk og sosialt harakiri. Bilindustrien oppdaget det for sent, men fortsatt vil folk gjerne sitte høyt i bilen.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 21.08.2008 kl 13:15

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE
Annonse

– De store SUV-enes tid er definitivt forbi.

Chris Bird, designdirektør hos Ford Europa, er helt klar på at bilindustrien har sett skriften på veggen, og at monster-SUV-ene ikke kommer tilbake. Selv ikke i USA, tror han.

– SUV-er generelt, og spesielt de store, definerer antisosialitet. Jeg burde ikke si det, men det er slik nå, sier Bird.

– Men folk vil ikke gi opp SUV-ene, fortsetter Bird.

Han mener mange allerede at innsett bilenes fordeler, de utstråler kraftfullhet, man sitter høyere enn i personbiler og med bedre oversikt i trafikken, og de er framfor alt praktiske.

Ufattelige tap

Bird ser konturene av en kommende trend hvor stasjonsvogner, flerbruksbiler og SUV smelter sammen med mykere linjer i det noe vage begrepet crossover.

Og briten ser underskogen av høybygde firehjulstrekkere bygd over småbilenes lest.

– Flere og flere foretrekker å sitte høyere enn i vanlige personbiler. Og de som allerede eier en SUV går ikke tilbake til å sitte lavt. Nei, de vil ikke gi opp opplevelsen av den oversikt det gir å sitte høyt når de kjører, slår Chris Bird fast.

Bird trekker også fram opplevelsen av sikkerhet i trafikken:

– Man kjører ikke sikrere i en Kuga enn Focus, men det oppleves slik. For mange mennesker er det viktig.

Sosialt døde

Så sent som i 2006 stod nordmenn i kø for å sikre seg Volvo XC90, Audi Q7 og Range Rover Sport.

Det bet i hvert fall ikke på pengesterke norske kjøpere at folk fra Greenpeace blokkerte fabrikken, og gjorde alt de kunne for å stikke kjepper i hjulene for Range Rover ved å kalle bilen miljøkriminell.

To år senere oppnår ingen lenger sosial status ved å bli sett i slike biler, og de samme bilene lar seg knapt selge på bruktmarkedet.

Morna, SUV?

Det hang noe mytisk i luften over SUV-ene, og størrelsen avgjorde: Dess større bil, jo mer konge på veien. For bilindustrien var det akkurat på samme måte: Stor bil – stor fortjeneste. Spesielt i USA levde man etter denne filosofien, men også Europa tok etter.

Så kom miljøkrisen fulgt opp av finanskrisen, før oljeindustrien kvitterte med rekordpriser på bensin og diesel. Bilindustrien trodde, som så ofte før ved kriser, at bare man ventet lenge nok ville det hele gå over av seg selv, og kundene vende tilbake til de store bilene.

Ny biltype

Det har så langt ikke skjedd, og et par av verdens største bilprodusenter er i ferd med å blø i hjel.

GM tapte ufattelige 80 milliarder kroner i andre kvartal i år, fordi de rett etter århundreskiftet lukket ørene for verdens stadig høyere rop etter mer miljøvennlige biler. Unntaket er Russland og Kina.

Selv store europeiske prestisjeprodusenter lukket også ørene. Audi var eksempelvis ti år for tidlig ute med sparebilen A2, og byttet den derfor ut med miljøsvinet Q7 akkurat i det miljøbølgen veltet inn over Europa.

De sa kundene etterspurte en slik bil, men kravet var trolig enda tydeligere hos Audis eiere.

Attraktive biler

Chris Bird har lang fortid hos Audi - han var blant annet ansvarlig for Audi A2 - mener bilindustriens utfordring ligger i å gjøre bilene attraktive. Det øker betalingsvilligheten.

I den forbindelse trekker han fram kompakte Qashqai som Nissan har høstet stor suksess med. Bilens høybygde profil utstråler barskhet, og bilen kan naturligvis leveres med firehjulstrekk – det er særs viktig. Men fire av fem kjøpere velger likevel variantene uten drift på alle hjul.

– Det å kunne kjøre så fort man vil er ikke lenger så viktig på grunn av all trafikken og de høye drivstoffprisene. Men fremtidenes biler må være spennende å se på, de må være smarte og de må framfor alt appellere til sjelen, slår Chris Bird fast.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.