– Fortetting kan være mange ulike ting

– 80 prosent av oss som er her er mest interessert i å få vite hva som skal skje med husene våre, sier Hans Chr. Opsann fra utviklingsområdet Nydalen vest. – Det er ikke slik at hvis det er et utviklingsområde, så må det komme tolvetasjers blokker, svarer byutviklingsbyråden.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.05.2017 kl 16:09

ULLEVÅL: Mandag kveld arrangerte byrådet og Plan- og bygningsetaten medvirkningsmøte på Ullevaal stadion, i forbindelse med at forslaget til ny samfunnsdel av kommuneplanen er på høring.

Møtet, som var for bydelene Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern, hadde bare kapasitet på 150 mennesker, og var på forhånd fulltegnet med minst det dobbelte. Det skapte en god del misnøye. Likevel var det et titall av de påmeldte som valgte ikke å møte opp, ifølge byrådssekretær Rasmus Reinvang (MDG).

Se bildet større

FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Stille ble det imidlertid ikke. For tre bydeler der fortetting av eksisterende småhusområder har blitt det viktigste fokus i planen for mange, var innspillene og spørsmålene om områder som nedre Grefsen, Nydalen, Smestad, Motebello, Borgen og Skøyen, mange.

Megatrender

Se bildet større

Robert Steen og Hanna Marcussen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Så var det da også et møte for innspill til et et planforslag – ikke et politisk debattmøte – gjentok byrådene Hanna Marcussen, MDG (byutvikling), og Robert Steen, Ap (finans), flere ganger. Hensikten med kommuneplanen, som har navnet «En grønnere, varmere, og mer skapende by, med plass til alle» er å tilrettelegge for alle sider ved den forventede befolkningsveksten i Oslo frem mot 2040, på bakgrunn av "megatrendene" Urbanisering, Globalisering, Det grønne skiftet, og Digitalisering.

Se bildet større

Bordet med flere av lokalpolitikerne i Nordre Aker. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Megatrendene er interessante å høre om for alle, enten det angår oss eller ikke. Men de der oppe vet nok veldig godt at det 80 prosent av oss i salen lurer på er «hva skjer med huset mitt», sa Hans Christian Opsann fra et av medvirkningsbordene, da Nordre Aker Budstikke snakket med ham halvveis ut i møtet.

Opsann er en av beboerne i Nydalen vest, området som i forslaget til revidering av kommuneplanen ble pekt ut som et nytt kategori B-utviklingsområde.

I et intervju med Nordre Aker Budstikke tidligere i uken sa han følgende om at det lille småhusområdet mellom Nydalen og Maridalsveien er valgt ut som utviklingsområde: – Enten skyldes det uvøren bruk av passer. Eller så har de bare bestemt seg for å rasere hele området. Jeg klarer ikke få dette til å henge sammen.

Les saken om Nydalen vest her!

Se bildet større

Hans Chr. Opsann og andre deltakere på medvirkningsmøtet. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Liten del av småhusområdene

Av Oslos cirka 77.000 boliger i småhusområder, er det under én prosent som nå foreslås tatt ut av Småhusplanen for at området kan fortettes, eller bygges ut, med en høyere utnyttelsesgrad enn i dag.

– Utover det ligger Småhusplanen fast. De fleste av de over 70.000 boligene i småhusområder berøres ikke, beroliget Hanna Marcussen.

LES OGSÅ: Dette er Nordre Aker-områdene som er foreslått for fortetting og utvikling i høringsutkastet

– Men for dem som bor i disse områdene som foreslås tatt ut av småhusplanen, er det alfa og omega. Nydalen vest er et av disse. Hva har du å si til dem som bor der, og som nå opplever en stor usikkerhet rundt hva som skal skje med hjemmene deres?

– For det første vil jeg si at særlig for områdene som nå er nye i dette utkastet til kommuneplan, er vi spesielt opptatt av å få tilbakemeldinger fra dem som bor der, sier Marcussen.

Hun forklarer at alle tilbakemeldinger vil bli behandlet og vurdert, før det endelige kommuneplanforslaget sendes til bystyret til høsten.

Se bildet større

Stort engasjement fra de fremmøtte. FOTO: NORDRE AKER BUDSTIKKE/PRIVAT

Vil ta tid

– Det er en god stund til denne planen blir vedtatt. Og dersom det ender med at disse områdene blir vedtatt, er det viktig å være aktiv. For områdene som er foreslått som kategori B, så skal det være en prosess med områderegulering, som også tar en god del tid, ofte flere år, og hvor vi skal ha medvirkning, sier Marcussen.

Hun viser til at tilsvarende prosess nå er i gang på Smestad. Der skal det lages mulighetsstudier med ulik type utnyttelsesgrader.

– Det er veldig viktig å melde seg på de prosessene, og komme med innspill på hva man mener er gode ideer, og hva som ikke er gode ideer. For eksempel hvilke områder som brukes av barn, også videre, sier Marcussen til Nordre Aker Budstikke, og legger til:

– Det vil jo heller ikke skje noe i disse områdene før etter en at en områderegulering er vedtatt.

– Fortetting er flere ting

– Når det gjelder Nydalen vest, som er et område med smale veier og hvor det er tett mellom husene, hvordan kan det se ut i fremtiden?

– Det er for tidlig for meg å si. Jeg som byråd sitter ikke med alle de gode løsningene på det. Og det er nettopp derfor vi trenger disse mulighetsstudiene. Det er ikke slik at hvis det er et utviklingsområde, så må det komme tolvetasjers blokker. Det er absolutt ikke tanken! Fortetting kan være mange ulike ting. Det kan være bygårdsbebyggelse, eller det kan være at man tillater mer bebyggelse – at én eiendom kan bli to eneboliger, sier Marcussen.

– I Nydalen vest er det ikke så mange muligheter for det. Det er ikke mange hager hvor det går an å bygge tettere?

– Nå er du nok mer på et detaljnivå enn det jeg er.

– I disse tilfellene; vil det være riving av det som er der, og at noen kjøper tomtene for å bygge helt nytt, som er alternativet?

– Utvikingen skal være stedstilpasset, det er derfor jeg ikke vil si noe om hvordan det skal bli. Utviklingsprosessen krever langt mer kunnskap om området enn det den overordnede kommuneplanprosessen gir. Og det er først etter den prosessen at man kan si noe om det. Selv om noe er et utviklingsområde, så kan det godt være man sier at "disse husene blir stående" mens det åpnes for noe mer utnyttelse andre steder. Så hvor disse områdene er, er det for tidlig å si noe om. Men dette (Nydalen vest, journ.anm.) er jo et område som ligger tett opptil et område med ganske høy utnyttelse allerede.

– Det at resten av Nydalen er kraftig utbygget – siste nå langs Nydalsveien – kan man si at område nå har nådd utnyttelsesgraden?

– Nå er Nydalen vest et område det ikke er satt en utnyttelsesgrad på. Når det er foreslått utvikling er det lagt opp til høyere utnyttelse enn i dag, men hvor høyt, og nøyaktig hvordan det skal gjøres, er for tidlig si noe om.

– Når beboerne mener byrådet og PBE ikke kan kjenne til karakteren til området, tar de feil da?

– Kjenne karakteren i området gjør man, men sevfølgelig, i utvikling er det mange hensyn som skal tas. Og det handler om hvordan finne plass til flere beboere i områder med god kollektivforbindelse, sier Marcussen.

Hun gjentar at det er områdereguleringen som vil vise hvordan utbyggingen vil kunne skje, og med hvilken utnyttelsesgrad. Og i den vil ulike kvaliteter veies mot hverandre, blant annet hvordan sikre en mangfoldig boligstruktur.

Se bildet større

FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– For det er noe vi ønsker å ha over hele byen, en kombinasjon av småhus og større hus – boliger med bymessig bebyggelse, som bygårder og blokker. Med alle de avveiningene må man inn på et mer detaljert nivå. Men karakteren i de ulike områdene kjenner vi til, om ikke på detaljnivå.

– Så derfor er det viktig at beboerne nå kommer på banen?

– Det er veldig viktig. Vi ønsker oppriktig å få best mulig innspill. Jeg tror alle planer blir bedre av det. Så vil det alltid være slik at alle ikke kan få gjennomslag for det de ønsker. Det er litt av utviklingens natur, at det er masse ulike interesser som skal veies opp mot hverandre. Men alle planer blir bedre av medvirkning, sier byråden og oppfordrer alle til å sende sine innspill skriftlig til byrådet.

Hvor stor utnyttelse i kategori B-områder?

Se bildet større

Haavard Nordlie fra Nedre Grefsen, med byrådene Steen og Marcussen ved bordet bak. Bak til venstre PBE-direktør Ellen S. de Vibe. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Hvor høy utnyttelse kan man egentlig vente seg i kategori B-områdene, som skal få egne områdereguleringer?

Det lurte Haavard Nordlie i Aksjonsgruppen nedre Grefsen på. Han var en av mange som tok ordet i plenumsdelen av møtet. Han advarte mot å senke skuldrene selv om nedre Grefsen er endret fra en konkret utnyttelsesgrad i 2015-planen, til et kategori B-område, der flere ulike utnyttelsesgrader skal vurderes, slik som også er tilfellet for Nydalen vest.

– Det ligger en bombe i disse områdene. Det sies ingenting om utnyttelsesgraden i B-områdene, sa han, og ønsket et klart svar på hva byutviklingsbyråden mener med denne inndelingen, og om man kan risikere B-områder med høyere utnyttelse enn i A-områdene.

Han var også kritisk til at det i beskrivelsen av B-områdene står at utviklingen skal stedstilpasset.

– Hva mener dere med det? Husene må jo rives for at dere skal få opp nye bygg.

– Det blir ikke høyere utnyttelsegrad i B- enn i A-områdene. Det er ikke derfor vi laget A- og B-kategorier, men for å få flere alternativer. Det blir ikke høyere utnyttelse i B-områdene enn i A-områdene, snarere mindre, sa Marcussen.

Bor du i et utviklingsområde?

En rekke områder i Nordre Aker ble pekt ut som kollektivknutepunkter, utviklingsområder, eller stasjonsnære områder som tåler større områdeutnyttelse enn i dag, i den gjeldene kommunepanen som ble vedtatt i 2015.

I byrådets forsalg til oppdatering av planen er disse beholdt, men Nydalen øst og Nydalen vest har også funnet veien inn som henholdsvis kategori A- og kategori B-områder.

Forskjellen på disse er at mens kategori A stort sett omfatter industriområder som kan få en områdeutnyttelse på 100 til 120/125 prosent (Slik for eksempel Frysja og Nydalen øst), er B-områdene i hovedsak småhusområder der egne utredninger skal fastsette områdeutnyttelsen (f.eks. nedre Grefsen og Nydalen vest).

Noen områder er også valgt ut som Prioriterte stasjonsnære områder (med t-bane/buss/trikk og senterfunksjon). Disse områdene har potensial for høyere utnyttelse på enkelttomter innenfor en radius på 500 meter fra stasjonen. Eksempler i Nordre Aker er Tåsen og Ullevål.

(Saken fortsetter under kartet)

Se bildet større

Slik er fasiten i Nordre Aker. Hvite og grønne områder bevares, og reguleres, som i dag.

(Se hele kartet her. Pdf-dokument på Oslo kommunes nettsider)

I tillegg er alle stasjoner langs banenettet (trikk og t-bane) i ytre by i forkant av dette kommuneplan-forslaget kartlagt med tanke på fortetting. De aller fleste av disse er imidlertid ikke tatt med i planen i denne omgang. Se hva som står skrevet om ditt nabolag i vedlegget til høringsutkastet: Arealpotensial i stasjonsnære områder langs banenettet i Oslo (Ekstern lenke).

Les hele utkastet til kommuneplan, og hvordan du kan komme med innspill, på Oslo kommunes nettsider.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse