ANNONSE
Annonse

Fra én hundeeier, til en annen

Hundeposer utenfor søppelkassen gjør større skade enn om bæsjen bare skyfles litt utenfor allfarvei og får brytes ned på egenhånd, sier Fremtiden i våre hender. Foto: ILLUSTRASJON/ARKIVBILDE

– På en drøy kilometer lå det 32 hundeposer i veikanten, samtlige var ikke-nedbrytbare.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2016 kl 17:56

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

KORSVOLL/MARIDALEN: Hjertesukket kommer fra Nordre Aker Budstikke-leser, og hundeeier, Ragnhild Heier Skauby.

Korsvoll-kvinnen går ofte på tur med hunden sin i lokalmiljøet, og kan rapportere om en tankevekkende, men mindre hyggelig opplevelse, på turstien fra Grindajordet og innover mot Hammeren, som går parallellt med Maridalsveien.

Hundeiere skader seg selv

– Det var en blandet fornøyelse. På strekningen Grindajordet - Skytebanen (drøyt én kilometer) lå det 32 hundeposer i veikanten, samtlige i ikke-nedbrytbar plast. Nummer 33 var av nedbrytbar plast. 25 av disse posene ligger nå i søpla, men det kommer stadig nye, forteller Skauby.

Slik så det ut på turveien fra Grindajordet. 32 ikke-nedbrytbare hundeposer talte hundeeieren som selv var på tur. Foto: RAGNHILD HEIER SKAUBY

Hvordan er det folk resonnerer når de velger å pakke inn noe som er 100 prosent biologisk nedbrytbart (hundebæsj), i plast – for så å kaste det ut i naturen? undrer hundeeieren.

Det bør være unødvendig å påpeke at hundeposer skal i en søppelbøtte. Eventuelt kan man ha med en spade og kaste bæsjen utenfor allfarvei, oppfordrer Skauby.

Hun mener hundeeierne gjør ting ekstra vanskelig for seg selv ved å forsøple på denne måten.

– Det er nærmest som å be om å bli jaget vekk fra turstiene. Og det er synd, for det finnes også mange som er veldig flinke til å plukke opp etter hunden sin.

LES OGSÅ: I påsken fortalte Alf André Berg på Kjelsås at han ble flau over å være hundeeier da han kommer over dette

Hundeposer gjør stor skade

En bagatell tenker du kanskje. Vel, ved siden av at det ikke er videre pent å se på fraslengte plastposer med ekskrementer langs turveien, er det direkte naturfiendtlig.

For har man først tatt seg bryet med å plukke opp møkka, kan man gjøre stor skade om posen ikke havner rett i en søppeldunk, fortalte rådgiver i Framtiden i våre hender, Håkon Lindahl til NRK i fjor.

– Den vil bli værende i naturen veldig lenge. Plast har veldig lang levetid og brytes veldig sakte ned. Avhengig av vær, vind og klimaforhold vil en plastpose typisk kunne leve i 10 til 20 år i naturen før den er brutt ned, sa han til statskanalen.

LES OGSÅ: Rusken fyller 40, og Ruskengeneral Jan Hauger ber folk i Oslo om hjelp til å holde byen ren. Dette bør det koste å forsøple, mener han

Og selv når den er brutt ned er ikke problemet løst. Plasten blir til små partikler, som til slutt havner i havet og det er et ganske stort forurensningsproblem.

Og selve bæsjen, ja også den gjør skaden større inne i posen, enn utenfor, skal vi tro Framtiden i våre hender-rådgiveren.

– Den vil brytes ned inne i posen, men den vil ikke bli en del av kretsløpet igjen. Organisk materiale kan bli brutt ned hvis det er oksygen til stedet. I en pose vil det typisk være lite oksygen. Da vil det bli en uorganisk nedbryting som tar lengre tid, sier Lindahl til NRK.

LES OGSÅ: Dette gjør barna på Kringsjå triste: Ole Brumm-skogen deres ser ut som en svinesti!

LES MER OM HUND:

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse