Frykter liv går tapt i kulda

Frykter liv går tapt i kulda

Henrik er en av Oslos husløse. Mannen som opprinnelig kommer fra Finland har bodd i Oslo i rundt 40 år. De siste fire åra har han bodd i en container på kaia. FOTO: ANDREAS LINDBÆK

Kulda gjør at Oslos gatefolk fryser. Til tross for økt innsats fra både kommune og frivillige, velger fortsatt en del å sove på gata, og dermed øker også rusbruken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.01.2010 kl 14:27

OSLO:

— Jeg bor på kaia, forteller finske Henrik, når lokalavisen møter han utenfor Kirkens Bymisjons Møtestedet i Skippergata i Oslo. Klokka er rundt 17 og i hovedstaden ligger temperaturen ned mot femten minusgrader. Det snør og lufta er kald og fuktig. Men Henrik fryser ikke.

— Bor i container

— Nei, jeg er ikke så kald nå, sier han, til tross for at han sitter i termodress og varmer sine blålilla fingre.

— Jeg bor egentlig i en container der nede på kaia. Der har jeg bodd i fire år, forklarer han.

Og Henriks tilfelle er slettes ikke unikt.

— Stort sett alle som går ute fryser, men mange ruser seg og da merker de ikke kulda på samme måte. Jeg snakker med mange som sier at de hadde vært mye kaldere hvis de ikke hadde rusa seg og det er selvfølgelig bekymringsfullt. Det er for eksempel skummelt i forhold til påkledning. Jeg møtte ei jente i går som gikk rundt i bare t-skjorta. Jeg prøvde å få henne til å kle på seg, men hun ville ikke for hun var så varm, sier leder av gatetjenesten i Fransiskushjelpen, Torhild Breidablikk.

Hun er ofte ute i Oslos gateliv og snakker med folk som bor på gata, og kjenner godt til frostskader de rusavhengige pådrar seg.

— Skadene vises ofte ikke før de kler av seg til våren igjen, men mange har da sår og sprekker i huden, sier hun.

Tomme senger

I tillegg kommer selvsagt flere alvorlige tilstander som lungebetennelse og i verste fall død, som følge av det iskalde vinterværet.

Da kulda for alvor satte inn denne vinteren åpnet både Oslo kommune og flere andre frivillige organisasjoner dørene for å tilby Oslos uteliggere en seng å sove i. Problemet er bare at sengene står tomme.

— Tilbakemeldinger vi får er at mange er redd for å miste tingene sine når de sover inne. Mange sier rett ut at de ikke tør å bo på hospits, fordi de er redd for å bli rana eller frastjålet tingene sine, forteller Breidablikk.

Selv om hun roser både Oslo kommune og andre som jobber for å bedre forholdene til gatefolket, er ikke den ekstra innsatsen nok, mener hun.

— Holder ikke

— Alle gjør så godt de kan, men selv om det er nok varme senger, så holder ikke det, sier hun.

— Hva mener du man trenger?

— Drømmen hadde vært en døgnbemannet overnattingssted, gjerne en stor blokk med små soverom med lås på døra. Både oppbevaringsbokser og vakthold er viktig, sier hun, men understreker at lås på døra er det viktigste.

— Mange som sover ute benytter seg for eksempel av parkeringshus. Der blir de vekket med jevne mellomrom hele natta av vektere som kaster dem ut. På hospits er mange så redde at de ikke sover ordentlige. Det er ren tortur. Et låst rom der de får sove i fred hadde vært det beste, sier Breidablikk.

Like utenfor Oslo S blir ordene hennes virkelighet. Ei ung jente står og hutrer. Hun har blitt kasta ut fra Oslo S av vektere. Det viser seg at hun ikke har noe sted å bo, og hun venter på at Natthjemmet (et akuttilbud til kvinner i regi av Kirkens Bymisjon, journ.anm.) skal åpne. Det er fem timer til, og jenta er så forkommen, kald og sliten at Breidablikk og frivillig i Fransiskushjelpen, Anne Harviken tar henne med til Møtestedet. Her får hun mat og kaffe, men jenta er så sliten at hun nærmest sovner ved bordet. Likevel er hun livredd for å sovne. Hun frykter for tingene sine, som hun bærer med seg i to plastposer.

Ber om hjelp

Mange rusavhengige mangler også varme klær nå i kulda. Torhild Breidablikk oppfordrer privatpersoner til å gå gjennom kjeller og loft for å finne klær man kan gi bort.

LES OGSÅ: Grefsen-Hildegun trenger mer klær!

— Veldig mange av oss har huset fullt av klær vi ikke bruker. I så fall

— gi det til Bymisjonen eller Frelsesarmeen, sier hun, og oppfordrer alle til å holde øyne og øre åpne.

— Spør hvordan folk har det. Og skulle man ha en ekstra slant å gi bort så er jo det også veldig fint, sier hun.

Annonse
Se bildet større

Anne Harviken og Torhild Breidablikk i Fransiskushjelpen møter gatefolket der de er.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!