Frysja-utbyggingen: – Politikere, hva med kollektivtrafikken?

Frysja-utbyggingen: – Politikere, hva med kollektivtrafikken?

FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Høyder, skolekapasiteten i området, og aller viktigst: Hvordan skal folk komme seg til og fra den nye bydelen? spør naboer og lokalpolitikere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.03.2017 kl 14:53

BREKKE: Flere titalls mennesker dukket opp da byutviklingskomiteen var på befaring på industriområdet mellom Frysjaveien, Kjelsåsveien og Maridalsveien, som skal transformeres til nær 2000 nye boliger på Frysja de kommende årene.

Byutviklingskomiteen ble møtt av et banner med påskriften: «Politikere, planene for kollektiv til Frysja?»

Se bildet større

Brekke, og den nye Frysjabyen, er ikke akkurat et kollektivknutepunkt, mener beboere i området. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

I en e-post sendt til bystyrepolitikerne, og som også havnet i Nordre Aker Budstikkes innboks like før befaringen, skriver Line Aagård Bersvendsen, beboer i området:

«Vi som bor her er positive til utvikling av ny bydel på Frysja, men håper dere kan ha i bakhodet på befaringen: - hvordan skal alle de nye og de eksisterende beboerne komme seg til jobb i rushen hver morgen og tilbake hver ettermiddag? Frysja er pr i dag ikke et trafikknutepunkt. Vi trenger en seriøs plan for kollektivtransport som en del av utviklingen av området!».

Se bildet større

Mange hadde møtt opp til bearing i Frysjaveien 42, ved det tidligere Hjemmet-trykkeriet. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Politisk behandling

Nå er både Veiledende plan for offentlige rom (VPOR Frysja), og detaljregulering for det første utbyggingstrinnet, Frysjaparken som Stor-Oslo Eiendom og Obos står bak, oppe til politisk behandling.

Se bildet større

Kartet viser området VPOR for Frysja omfatter. Frysjaveien går gjennom området. Plan- og bygningsetatens forsalg til overordnede tiltak er innpasset. ILLUSTRASJON: PLAN- OG BYGNINGSETATEN

VPOR Frysja er en overordnet plan for de offentlige rommene, grøntstruktur og ferdsel for hele planområdet, som også omfatter tomter som Nordre Aker Eiendom AS og Frysja Møllergruppen Eiendom AS ønsker å bygge ut med boliger (disse har foreløpig ikke levert detaljregueringer). Trolig kan det komme 1500-2000 nye leiligheter innenfor planområdet.

Detaljreguleringen for prosjektet Frysjaparken omfatter adressene Frysjaveien 40 og 42, og Kjelsåsveien 172.

I forrige uke skrev Nordre Aker Budstikke om at det første skrittet på veien mot en ny bydel på Frysja er tatt. Les saken her.

Se bildet større

Det blir annerledes i fremtiden langs Frysjaveien. ILLUSTRASJON: STOROSLO EIENDOM AS

Anbefaler nærmere 900 leiligheter

Det foreligger i realiteten nå to alternativer til utbygging av Frysjaparken. Det er byrådets anbefaling (alternativ 3), som er en justert versjon av Stor-Oslo Eiendoms opprinnelige forslag (alternativ 1), og Plan- og bygningsetatens betydelig nedskalerte forslag (alternativ 2).

Alternativ 1 omfattet inntil 93.100 kvadratmeter (87.000 kvm til bolig) i bebyggelse på 2 til 8 etasjer, og ville gi rom for cirka 935 boligenheter (med anslagsvis 1600-2100 nye beboere). Forslaget innebar en tomteutnyttelse på 259 prosent, noe som overskrider Kommuneplanens bestemmelser. Den åpner for en en utnyttelsesgrad på opptil 250 prosent.

Byrådets alternativ 3 har justert ned alternativ 1 slik at det kommer innenfor Kommuneplanens bestemmelser: Byrådet anbebfaler en tomteutnyttelse på 248,2 prosent, som vil gi 83.100 kvadratmeter bolig, eller omlag 893 boligenheter. Utbygger støtter denne justeringen, bekreftet Arne Brovold fra Stor-Oslo Eiendom, under befaringen.

Frysja oppfyller ikke kravene, mener PBE

Se bildet større

Saksbehandler Marita Holhjem fra PBE forklarer om skyggevirkninger. Rasmus Reinvang (MDG) t.h., og Andreas Vaa Bermann fra PBE t.v.

Plan- og bygningsetaten (PBE) har fremmet sitt egen forslag, alternativ 2. Under befaringen sa saksbehandler Marita Holhjem at selv om Kommuneplanen åpner for inntil 250 prosent tomteutnyttelse for utviklingsområder i ytre by, er det ulike forutsetninger som spiller inn for at dette skal tillates.

Slike forutsetninger er blant annet kollektivtilgang, stasjonsnærhet, topografi og areal, sa Holhjem.

– Det åpnes for høyere utnyttelse der det er spesielt god kollektivtilgang, eller at det er et knutepunkt. PBE mener dette ikke er tilfellet for Frysja, sa Holhjem, og viste til at det er langt å gå til nærmeste t-bane i Nydalen, for lav frekvens på Gjøvikbanen, og få overgangsmuligheter fra buss til bane.

– Det er ingen planer om å styrke t-banen eller jernbanen i denne delen av byen, sa Holhjem, og viste til at det lokale veinettet også er overbelastet i dag.

Mange bruker Maridalsveien, Frysjaveien og Kjelsåsveien som gjennomkjøring til Grefsen og Storo for å unngå Storokrysset.

Se bildet større

Området hvor allmenningen, som skal gå gjennom området, kommer. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

I kombinasjon med at PBE er kritiske til høydene på flere av byggene, med tanke på at planområdet ligger i en helning, og at de mener flere områder vil få dårlige solforhold med det forslaget Stor-Oslo Eiendom og byrådet anbefaler, er PBEs alternativ 2 redusert til 189 prosent utnyttelsegrad.

Det vil vi si at de anbefaler at 65.100 kvadratmeter bygges ut, 59.000 til boliger, noe som tilsvarer omlag 650 boligenheter. De ønsker heller ikke høyere bygninger enn seks etasjer. I tillegg til solforholdene, mener PBE det harmonerer bedre med den omkringliggende bebyggelsen, som består av 2-3 etasjer og småhus.

– Nødvendig fortetting

Arne Brovold fra Stor-Oslo Eiendom argumenterte for at høy utnyttelse av tomtene er nødvendig for prosjektet.

Se bildet større

Arne Brovold fra tiltakshaver Stor-Oslo Eiendom AS. Avdelingsdirektør Andreas Vaa Bermann i PBE holder plakaten. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Det skal rives 50.000 kvadratmeter næringsbygg, og disse byggene har en verdi i dag. Det er det ene argumentet for høy utnyttelsesgrad. Det andre argumentet er at Frysjaparken skjermes godt mot bebyggelsen rundt, kanskje med unntak av mot Kjelsåsveien i nord, sa han.

Han mente også PBEs solargumentasjon ikke er god nok, og sier det vil bli stor grad av variasjon i byggehøydene. Hovedtyngden av bygningsmassen vil være på 3-5 etasjer, med et snitt på 5,5-6 etasjer, opplyste han.

– Byen vokser, og vi må finne områder folk kan bo. Her kan vi transformere industri til bolig i stor skala, og dette området er godt egnet, sa Rasmus Reinvang (MDG), byrådssekretær for byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG).

Se bildet større

Byrådssekretær Rasmus Reinvang (MDG), byutviklingskomiteens leder Victoria Marie Evensen (Ap) og medlem Pia Farstad von Hall (H).

Han mener området er godt egnet til å bygge høyere enn seks etasjer. Det vil fungere spesielt godt for Frysjaveien som strøksgate.

– Det er en nødvendig tetthet for å skape bystemning og byfunksjer her, sa han, og viste til at Brekke-området ikke bare har småhus. Med det gamle NIVA-bygget, som er omgjort til leiligheter, som eksempel.

Reinvang fortalte også at byrådet har fått signaler fra NSB om at økt frekvens på Gjøvikbanen kan være aktuelt dersom trafikkgrunnlaget i området øker. Det samme gjalt byrådets kontakt med Ruter med tanke på busstilbudet og overgang til annen kommunikasjon.

– Nye grønttraseer vi også gjøre det enklere og hyggeligere å gå til for eksempel Kjelsås stasjon, sa han.

– Dessuten blir det langt bedre tilrettelagt for sykler, og det skapes akser mot Akerselva, og turveiene der som kan brukes, i alle fall deler av året, la han til. Han sa viere at det nå bør være klart at byrådets målsetning er at færre skal reise med privatbil i årene fremover.

Se bildet større

Byutviklingskomité, tiltakshaver, etater og naboer på befaring. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Skole

I byrådets alternativ 3 ligger det i rekkefølgebestemmelsen at Oslo kommune må ha sikret seg en skoletomt i området før boligbyggingen kan starte. UDE var tilstede på befaringen, og kunne fortelle at etaten er i fohandlinger om en konkret skoletomt. De kunne ikke si hvor, men at den er innenfor planområdet VPOR Frysja omfatter. Den ligger imidlertid ikke er på tomten til Stor-Oslo Eiendom, opplyste UDE.

Skolen skal være en fireparallell 1-7-skole med 840 elever. Disse elevene vil sogne til Engebråten ungdomsskole. På kommentar om at denne skolen allerede har sprengt kapasitet, ble det opplyst at nye skoler lenger ned i byen, og endrede skolegrenser som følge av det, vil frigjøre kapasitet.

Hva dette innebærer blir imidlertid ikke klart før neste skolebehovsplan legges ut på høring 15. mars i år.

Skeptisk nabolag

Se bildet større

Rolf Barlindhaug, Espen Lunøe og Eirek Engmark, sammen med bydelspolitikerne Sidsel Kjeldaas Salte og Terje Olav Moen. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Tilstede var også lederen og nestlederen av Bydel Nordre Akers Miljø-, plan- og samferdselskomité.

Terje Olav Moen (Ap) og Sidsel Kjeldaas Salte (H) var langt fra beroliget av det de hørte.

– Skolekapasiteten og trafikkbelastningen i området er kritisk, sa de.

– Vi er i ferd med å bli innestengt. Folk må få lov til å bruke privatbil av og til, og nå strupes området, ikke minst med planene for Grefsenveien. Dette området er også innfartstrasé til Marka, minnet Salte.

– Med mange tusen nye innbyggere, må infrastrukturen på plass først. Man må tenke som på Løren, der det ble bygget ny t-banestasjon til et nytt boligområdet. Et crazy forslag vi har sett på i bydelen er å forlenge Kjelsåstrikken til Brekke, eller helt til Sogsnvann, sa Moen.

Se bildet større

Området tas i øyesyn. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Han sa også om at kapasiteten på Engebråten skole i mange år har vært full, og at det har vært behov for brakker på skolen i lang tid.

– Og Frysjaveien er i dårlig forfatning. Den er smal, og er i dag skolevei for elever fra Korsvoll til Egenbråten, la han til.

Naboer fra alle ender av planområdet hadde møtt fram. For Rolf Barlindhaug i Solligrenda, Espen Lunøe i Kjelsåsveien og Eirek Engmark i Kjelsåsveien, er det solforhold og skyggeeffekter på omkringliggende bebyggelse og badeplasser langs Akerselva, og utfordringene flere tusen nye beboere vil skape for en allerede uholdbar trafikksituasjon, som bekymret mest.

Både VPOR Frysja og detaljreguleringen for Frysjaparken skal videre til behandling i byutviklingskomiteen, trolig mot slutten av måneden, før de skal endelig vedtas i bystyret.

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på Nordre Aker Budstikkes gratis nyhetsbrev, som kommer rett i innboksen din hver torsdag! Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Nøkkelord

Annonse
Annonse
Annonse