Anmeldelse: Fuel

Fuel med lite futt

Fuel med lite futt

 

Et av verdens største spillareal til tross; bilspillet Fuel går mest på tomgang.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.06.2009 kl 13:50

SPILLVERKET.NO: Hva får man om man tar to klyper Pure, en dæsj DiRT, krydrer med litt Grid og hiver det over ei steikeplate på 14.000 kvadratkilometer? Fuel.

Men når retten endelig er ferdig smaker det hele riktignok nokså godt, men det trengs både salt og pepper før det hele kan spises. Fordi her er det uheldigvis langt mellom godbitene.

Les også:

Anmeldelse: Pure

Anmeldelse: Colin McRae: DiRT

Anmeldelse: Race Driver: Grid

Til å bli stum av

Det hersker ingen tvil om at Fuels største og beste salgsargument, er det enorme området man får leke på.

Legger du ut på en kjøretur med et av spillets raskeste biler vil du trolig likevel bruke godt over tre kvarter på å krysse området. Noe du forøvrig også bør gjøre, det er rett og slett til å bli stum av hvor stort dette spillet faktisk er.

Det hele hadde selvfølgelig ikke vært noe imponerende om det var et flatt og monotont landskap, men dersom du kjører fra ende til ende, vil du kunne boltre deg i alt fra frodige skogsområder, enorme ørkener og saltflater til ikke minst, snødekte fjelltopper.

Les også:

— Verdens største spillområder

Mad Max

Fuel tar for seg hva som trolig blir realiteten om skeptikerne får rett, en tilnærmet livløs planet hvor de få resterende menneskene kjemper over hva som er igjen av drivstoff - som i en slags Mad Max-verden.

Drivstoff de selvfølgelig bruker for å kjøre kappløp med all verdens farkoster, logisk

— ikke sant?

Fuel har ingen form for historie eller lignende som driver spillet fremover, det er litt synd ettersom motivasjonen for å spille videre fort forsvinner når man har gått lei av landskapet og kjøretøyene.

Sjekk også vår sniktitt på Fuel

Kjedelig og vanskelig

Det massive området er ironisk nok både grunnen til at Fuel er interessant, men også grunnen til at du trolig fort går lei. Spillet er på mange måter for stort for seg selv. For det er fryktelig langt mellom liv og røre i Fuel.

Kappløpene blir fort repetitive og kjedelig vanskelige, og ikke finnes det noe særlig av interesse ute i landskapet om man vil ferdes på egenhånd.

Det finnes riktignok både såkalte utsiktspunkter, lakkjobber og skjulte kjøretøy man kan finne, men disse er stort sett sjeldent verdt bryet.

Les også: Fuel er tidenes største spill

Lei landskapene

Fuel byr på veldig mye moro de første timene, men etterhvert som man går lei av landskapet og kappløpene, blir det hele fort kjedelig.

Interessen for nye kjøretøy forsvinner fort den også, ettersom de fleste doningene dessverre er alt for like hverandre.

Når det er sagt kommer man seg ikke rundt det store og varierte landskapet, om ikke annet tør jeg nesten si du bør skaffe deg Fuel bare for å oppleve hvor enormt spillmediumet faktisk kan være.

Jeg skulle bare så inderlig ønske måltidet (Fuel) hadde litt mer fyll, og ikke bare deig.

Les hele anmeldelsen av Fuel på Spillverket.no

Annonse
Se bildet større

ENORMT: Spillarealet er imponerende stort, men størrelsen er også en medvirkende årsak til at jeg temmelig fort går lei.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!