ANNONSE
Annonse

Gartner i hageland

Carl Johan Gäblein var tysk gartner og hagemann. Ikke så rart at han har fått sin egen gate i Ullevål Hageby. Foto: Karl Andreas Kjelstrup

At veiene i Ullevål Hageby kalles opp etter folk med grønne fingre er forståelig. At det er umulig å få et skilt for å hindre bilister i å kjøre i fella, er mindre forståelig.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
ANNONSE
Annonse

Ullevål: Den lille veien som har fått det noe uvanlige navnet Gäbleins vei, går fra John Colletts allé, forbi Ullevål skole og ender noen hundre meter lenger oppe ved Damplassen i Ullevål Hageby. Men hva kommer det unorske "tøddel-navnet" av?

- Aner ikke!

- Nei, det vet jeg ikke, utbryter de tre venninene Anett Risåsen, Mette Persson og Frida Zuffi, som bare er på trilletur gjennom hagebyen. - Vi er ikke så kjent i området.

GartnerVeinavnet ble vedtatt i Oslo bystyre allerede i 1918, tre år etter at byggingen av Hagebyen startet. Carl Johan Gäblein (1714-83) var gartner, født i Tyskland, og fikk borgerskap i Christiania i 1745 som urtegårdsmann. I tillegg var han kjøpmann. I 1746 overtok og drev han Hausmanns urtehage som lå på løkka ved Trefoldighetskirken. Gäblein hadde, i følge Arild Svendsgams bok om gatenavn i Oslo, stor betydning for hagebrukets utvikling. Ikke rart at dette snodige navnet havnet i en hageby.

Både og

- Han må ha gjort det bra som gartner og tilføyd noe til gamle Christiania siden han fikk en vei oppkalt etter seg, oppsummerer Risåsen.

- Det passer bra at navnet hans havnet her. Nå har ikke vi sett så mye, men hagestellet her er litt både og, sier Zuffi. - Det er alt fra de mest striglete hagene, til de som har valgt en litt mer "naturlig stil". Men de striglede skiller seg ut da, fortsetter hun.

Skilttrøbbel

Øistein Bergh flyttet første gang til Hagebyen som ettåring, da familien kom til hovedstaden fra Kristiansand i 1934. Etter at han i 2001 pensjonerte seg etter et langt liv i utenrikstjenesten, oppdaget han de trafikale problemene som har tatt strupetak på Gäbleins vei. Veien er smal og sperret av inn mot Damplassen. Med parkerte biler og store trær oppdager mange sperringene for sent.

- De som ikke er lokalkjent kjører i god tro mot Damplassen inntil de oppdager sperringen, hvorpå man må rygge opp og snu. Som oftest for å kjøre tilbake til John Colletts allé for å ta neste avkjørsel til Damplassen via Jutulveien. Dette skaper trafikkfarlige situasjoner, særlig med tanke på at dette er skolevei for mange av elevene ved Ullevål skole.

Gir ikke opp

Bergh har korrespondert med samferdselsetaten i seks år.

- Det kan da ikke være så vanskelig å få opp et blindveiskilt i krysset Vålveien/Gäbleins vei, slik at folk slipper å kjøre i fella. Også av miljøhensyn og unødig utslipp av CO2 vil det være til det beste med skilt, sier han. Bergh føler at etaten, med eller uten vilje har misforstått både situasjonen og behovet. 9. september kom siste brev fra etaten, der de igjen bekrefter at skilting ikke er nødvendig. Nytt brev ble avstedsendt 19. september, men står foreløpig ubesvart. Men Bergh er klar på en ting: Etter 73 år med base i Hagebyen gir han ikke opp hverken den eller Gäbleins vei.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.