- Gode minner fra Grefsen Sanatorium

- Gode minner fra Grefsen Sanatorium

Utstillingen "Vonde minner" handler om barn som ble utsatt for overgrep på tuberkolosesanitorier. Bildet er et utsnitt som viser Grefsen barnesantorium, en del av Grefsen Folkesanatorium. Bygningen huser i dag Sanatoriet barnehage. Foto: Utlånt fra Oslo Museum

Tor Wiik har skrevet et innlegg i Sunmørsposten i forbindelse med alle medieoppslagene rundt Grefsen sanatorium den siste tiden.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.10.2008 kl 12:04

GREFSEN: I forbindelse med en utstilling på Teknisk Museum, har Einar Måseid og Arild Sømo har tatt mot til seg og fortalt om overgrep som ble gjort mot tuberkuløse barn på Grefsen sanatorium i 1950-årene.

Tor Wiik var selv pasient på sanatoriet i 15 måneder i perioden som omtales, og har i denne forbindelse skrevet et leserinnlegg i Sunnmørsposten hvor han forteller om gode minner ved samme sanatorium.

– Gjorde sitt ytterste

– Min hukommelse er fylt med gode minner om en betjening som gjorde sitt ytterste for å la oss pasienter få leve normale liv fylt med omsorg, skriver Wiik.

– Jeg har stor respekt for innsatsen mangeårig sanatoriepasient Dag Skogheim har gjort for å få fram pasienters opplevelser i sine bøker og på utstillingen på Teknisk Museum. Jeg savner imidlertid et mer objektivt bilde, hvor forholdene de ansatte levde under kommer til syne.

Lite ressurser

Wiik er blant annet opptatt av at ressurssituasjonen den gang var mye dårligere.

– Sanatoriet var fylt til randen, og de små rommene var fylt med så mange senger som praktisk mulig. Hvis ett av barna var urolig om natten, førte det lett til at andre våknet. Også de i neste rom, på grunn av de tynne veggene.

– Så vidt jeg kan huske fantes det små rom/kott på loftet som kunne benyttes som enmannsrom i nødstilfeller. Rommene ble benyttet når barn av forskjellige grunner støyet om natten. Vi var alle engstelige for å havne der, men jeg oppfattet det aldri som ondskap fra personellets side når de plasserte noen der. Forestill dere problemet for nattevaktene, hvis de skulle ha 30-40 skrikende småbarn midt på natten. Hvilket alternativ hadde de?

– Selvoppofrende

Han opplevde maten som enkel og næringsrik, og skriver også at det på den tiden ble sterkt anbefalt at tuberkolosebarna ikke skulle møte sine foreldre.

– Jeg oppfatter at sykehuspersonalet var svært selvoppofrende, ved å ta seg jobb på denne type institusjon, med fare for egen helse. De fleste var nok idealister som gikk til den vanskelige oppgaven med beundringsverdige holdninger. At der kunne finnes unntak, også der, benekter jeg ikke, men jeg møtte dem i hvert fall ikke og hørte heller ikke om dem av mine bekjente, skriver Wiik.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!