Grøss, så kjedelig

Grøss, så kjedelig

 

Overclocked lover langt mer enn det klarer å levere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.05.2008 kl 09:05

En regntung New York-natt blir fem ungdommer funnet halvnakne og forfrosne, med tapt hukommelse og aggressive tendenser. I rollen som psykiater David McNamara er du både etterforsker og sjelesørger, og forsøker å bruke rekonstruksjoner og hypnoterapi for gradvis å lære mer om hva som har hendt med disse ungdommene.

Les også anmeldelsen av Grand Theft Auto IV på Gamer.no

Din oppgave er å klikke deg rundt fra skjerm til skjerm, prate med personer du treffer, og løse små gåteoppgaver. For eksempel kan det hende at det å skru av lyset, og skru på en lommelykt, vil hjelpe en av pasientene dine med å huske noe som skjedde om natten.

Les også anmeldelsen av Iron Man på Gamer.no

Problemet til Overclocked er ikke ambisjonsnivået, men gjennomføringsevnen. Skuespillet og dialogene er svakt gjennomført, og gåteoppgavene er ofte for ulogiske til å være morsomme.

Les også sniktitten: Race Driver: Grid

Spillets største problem er imidlertid at historien ikke blir dradd i land på en tilfredsstillende måte – avslutningen er både klossete og plump.

Når karakterdramaet man forventer og lengter etter dessuten uteblir, og tempoet hele tiden er irriterende lavt, er det vanskelig ikke å ønske at man spilte noe annet.

Les også: Burnout Paradise til PC

Overclocked lover mye. Spillet beskrives av utgiverne som en "psykologisk thriller", og skal ifølge markedsføringen handle om, og drøfte, menneskets forhold til vold.

Alt dette er grove overdrivelser, og selv om spillet til tider er svært stemningsfullt, ender det likevel opp som en fullstendig intetsigende opplevelse.

Les også: Niko knuser Master Chief

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!