Har behovet, leter etter løsningene for fremtiden

Har behovet, leter etter løsningene for fremtiden

BYRÅDER: Næringsbyråd Geir Lippestad (i midten) og finansbyråd Robert Steen (t.h.) fikk se mange innovative helseløsninger i Forskningsparken onsdag. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Ikke bare varme hender, men også velferdsteknologi er viktig for helse- og omsorgssektoren, sier næringsbyråd Geir Lippestad (Ap). Fremtidsløsningene han leter etter kan finnes blant lure hoder i Gaustadbekkdalen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.03.2016 kl 12:41

FORSKNINGSPARKEN: Onsdag var over 20 helseteknologibedrifter samlet hos Oslo Medtech i Gaudstadalleen 21, for å presentere innovative løsninger for fagmiljøer og en svært viktig kunde av slikt; Oslo kommune.

Mer velferdsteknologi i eldreomsorgen

Næringsbyråd Geir Lippestad (Ap) og finansbyråd Robert Steen (Ap), kommunaldirektør Endre Sandvik og bydelsdirektørene var tilstede for å se hvilke teknologier som finnes på markedet.

– Vi har i vår tiltredingserklæring sagt at vi skal satse på velferdsteknologi, i tillegg til flere varme hender i helse- og omsorgssektoren, sier Lippestad.

Han forteller at kontakt som dette, mellom kommune og næringsliv, er viktig for at Oslo kommune skal kunne gjøre bedre og innovative anskaffelser og innkjøp av tjenester, som igjen kommer innbyggerne til gode.

Kommunen må bli flinkere

Se bildet større

NÆRINGSBYRÅD: Geir Lippestad. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

For det blir flere eldre i Oslo i årene fremover.

– Heldigvis, sier Lippestad.

LES OGSÅ: Så mange nye naboer får du om få år

Næringsbyråden understreker at det også setter krav til kommunen, som må bli flinkere til å gi tilbud tilpasset de eldre. Tilbud som gjør at hver enkelt får den alderdommen de selv ønsker.

– Hvordan kan det du har sett i dag bidra til det?

– For eksempel ved at flere eldre kan bo hjemme lenger, hvis de ønsker det, sier Lippestad.

Til det trenger hver enkelt trygge og tilpassede rammer. Velferdsteknologi kan bidra til å følge med om den gamle har falt, husket å ta medisinene sine, også videre.

– Hjemmetjenesten er kanskje innom én til to ganger i løpet av døgnet. Mye kan skje mellom de besøkene, sier han.

LES OGSÅ: Nordre Aker leder an: Skal lage fasiten for fremtidens eldreomsorg

Oslo kommune er en viktig kunde

Lippestad understreker synergiene som kommunikasjonen og samarbeidet mellom innovative helseteknologibedrifter og kommunen kan føre til. Oslo kommune har et behov. Næringslivet har – eller kan komme opp med – løsningene, ifølge næringsbyråden.

Hos Oslo Medtech er alt fra små norske gründerbedrifter, til internasjonale aktører samlet. Oslo kommune vil snakke med dem alle.

Og de vil nok snakke med Oslo. For som landets største kommune er Oslo en stor innkjøper, og en viktig kunde, bekrefter Lippestad.

– Vi representerer et hjemmemarked. Helsebudsjettet til Oslo kommune er det største, ved siden av skole og utdanning.

LES OGSÅ: Eldrebyråden: – Oslo kommunes eldreomsorg er ingen butikk

Tester system fra Forskningsparken

En av bedriftene som har kontorer i Forskningsparken i Gaustadbekkdalen er Imatis.

De leverer et IT-system som i 2016 testes ut av Kommunal akutt døgnenhet (KAD). KAD tar i mot pasienter fra hele byen, og trenger gode systemer og rutiner på hvordan hver pasients behov skal ivaretas under korttidsoppholdet hos dem, og hva slags oppfølging de skal ha når de skrives ut og sendes hjem til egen bydel.

Se bildet større

KAD: Ernst Anders Melbye i Kommual akutt døgnenhet, med direktør Morten Olav Aas og gründer Morten Andresen i Imatis. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Imatis leverer en plattform, og sammen har vi fylt den med det innholdet vi trenger. Den gjør logistikken og samhandlingen bedre, sier prosjektmedarbeider Ernst Anders Melbye i KAD, og illustrer hvordan systemet fungerer i praksis.

LES OGSÅ: Åpner pårørendeskole

Løser språkbarrierer med digital tolk

En annen bedrift, med tilhold i Gaustadalleen, er Instant Language Aid. Daglig leder og gründer Cathrine Rysst forteller om et system som standardiserer viktige spørsmål man trenger å få svar på fra pasienter når de, for eksempel, legges inn på sykehus.

Dersom pasienten bruker et fremmedspråk kan det skape en uheldig barriere mellom pasient og lege, som forsinker behandlingen.

Se bildet større

SPRÅK: Cathrine Rysst, daglig leder i Instant Language Aid, som holder til i Forskningsparken. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Det er hovedsakelig lukkede spørsmål, sier Rysst, og forteller at systemet bruker både lyd og skrift, og dermed er tilrettelagt for at alle kan bruke det.

Systemet, og spørsmålene, er utarbeidet i samarbeid med lingvister, it-folk og leger.

LES OGSÅ: 1970: Pensjonist i 7 år. 2016: Pensjonist i 24 år

Ser flere bruksområder

Instant Language Aids digitale tolk er i dag i bruk på Ahus, og på sykehus i Danmark, og andre steder i Europa. Men det er ikke bare helsesektoren som kan dra nytte av digitaltolken, som i dag håndterer 17 språk. Også tilpassede versjoner for politiet, UDI, NAV og skoler kan være på trappene, forteller Rysst.

Byråd Geir Lippestad ser også brukervennligheten i systemet.

– Som næringsbyråd er det ikke bare helsesektoren som opptar meg. For eksempel har Instant Language Aid et verktøy jeg mener kan være nyttig for Oslo kommune også når det kommer til mottak av flyktninger og norskopplæring.

LES OGSÅ: Nordre Aker er pilotbydel for Alders- og demensvennlig by. Les mer om prosjektet og delta, her!

Meld deg på Nordre Aker Budstikkes nyhetsbrev!

Hold deg oppdatert ved å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev som kommer rett i innboksen din hver torsdag!
Leser du på mobil? Meld deg på ved å sende e-post!

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!