Anmeldelse: Bionic Commando (PS3/X360)

Henger ikke helt med

Henger ikke helt med

 

Nathan Spencer har verdens mest avanserte arm, men strekker likevel ikke til.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.06.2009 kl 09:30

SPILLVERKET.NO: Det er ikke godt å si hvorfor spill-protagonister ofte skal være mest mulig tøffe i trynet.

Det virker som om det går sport i å gjøre hovedpersonene til uspiselige antihelter, enten det er prinsen av Persia, Private Grayson i Resistance: Retribution eller den moderne drittsekk-utgaven av Sonic.

Helten i Bionic Commando er også ganske ufyselig, men om det er på grunn av

— eller på tross av

— at det er Faith No More-vokalist Mike Patton som har hovedrollen er jeg ikke sikker på. Nathan Spencer, som hovedpersonen heter, er i hvert fall konstant gretten og sytete.

Og det blir litt slitsomt i lengden.

KONKURRANSE: Spillverket trenger deg

Som Jack Bauer

I hovedpersonens forsvar er det kanskje ikke så rart at han er bitter

— han har nemlig blitt fengslet bare fordi han har en mekanisk arm.

I ettertid av hendelsene i det første Bionic Commando-spillet har myndighetene i Federal States of America bestemt at mennesker med mekaniske kroppsdeler skal bannlyses.

Dermed har staten tatt både friheten og armen til Nathan, selv om han tidligere har vært i lang og tro tjeneste for landet.

Likevel blir myndighetene tvunget til å trygle ham om hjelp når terrorismen truer, omtrent som hver gang Jack Bauer blir fengslet i 24

Første glimt av Max Payne SE BILDER

Mekanisk Spiderman

Armen til Nathan har den fiffige egenskapen at den kan skyte ut en vaier som kan feste seg til det aller meste. På den måten er det mulig å klatre og svinge seg som en slags mekanisk Spiderman.

Spillet tar deg gjennom en ødelagt by full av veltede skyskrapere og raserte motorveier, og det imponerer rent visuelt, ikke minst på grunn av lyseffektene.

Les også: Australia vil blokkere nettspill

Langtekkelig

Dødelig radioaktivitet, vann og usynlige vegger fungerer som barrierer alle steder der utviklerne ikke vil at spilleren skal gå. Disse fellene gjør at Bionic Commando ikke er særlig tilgivende overfor feilsteg.

Hver gang du havner i en lomme med radioaktivitet, utfor et stup eller ned i et vann blir du tvunget til å starte fra forrige lagringspunkt.

Hver bidige gang du dør blir du tvunget til å overvære en nitrist og langtekkelig lasteskjerm.

Jeg lurer fælt på hvem som kom på idéen å lage en 3D-modell av håndkontrollen spilleren allerede sitter med i fanget

— og bruke den som eneste blikkfang på lasteskjermen.

Her finner du alle våre spillanmeldelser

Amatørmessige feil

Spillet skjemmes også av noen små, men amatørmessige feil. Det hendte flere ganger at dialoger ble kuttet midt inni fordi jeg uten å vite det nådde punktet mellom to brett, eller fordi en mellomsekvens startet.

Ikke minst skjedde det i en de viktigste dialogene helt på slutten hvor historien var i ferd med å bli rullet opp.

En slik feil er i utgangspunktet utilgivelig, men med den historien Grin her presterer å levere var det kanskje like greit.

Blottet for høydepunkter

Bionic Commando er på mange måter et greit actionspill, men som dessverre er blottet for overraskelser eller høydepunkter.

Som oppfølgeren til en klassiker skuffer det, selv om spillet ikke er direkte katastrofalt. Det hadde bare fortjent å bli så mye bedre.

Spillet gjennomfører et par gode idéer for hvordan å løse det å kunne svinge seg i tredimensjonale omgivelser, men det skorter likevel på å gjøre dette til en helhetlig, underholdende opplevelse.

Verken presentasjonen eller grunnmekanikkene imponerer spesielt, og da blir det fort vanskelig å konkurrere i dagens spillmarked.

Les hele anmeldelsen av Bionic Commando på Spillverket.no

Annonse
Se bildet større

HENGER: Arme Nathan Spencer. Han svinger seg som en mekanisk Spiderman i et spill blottet for høydepunkter.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!