Kåring:

Her er årets styggeste plateomslag

Her er årets styggeste plateomslag

STYGGEST I 2009: Bruce Springsteens «Working on a Dream» er kåret til årets styggeste platecover.

Det kom mye bra musikk i 2009, men ikke alt kom i like heldig innpakning. Nå er de styggeste platecoverene kåret, og øverst på lista troner Bruce Springsteen.

Tekst:

Publisert:

— Før i tiden brukte «The Boss» bare et bilde av den stramme rumpa si i trange jeans foran et amerikansk flagg. Og selv om Bruce fyller 60 år i år, så tror vi at vi hadde foretrukket det fortsatt, skriver musikknettstedet pitchfork.com.

Tradisjonen tro har nettstedet kåret årets styggeste platecovere, og det var altså «The Boss» som gikk av med den tvilsomme seieren. Men han er i godt selskap, både artister som Green Day og Joss Stone havnet på topp ti.

En visuell pekepinn

— Jeg synes ikke Springsteen-coveret er det verste jeg har sett, og mistenker at Pitchfork bruker en sånn kåring til å mobbe artister de ikke har så sansen for, sier Martin Kvamme, en av Norges mest kjente platecoverdesignere.

Han har blant annet laget omslag til plater med Turboneger, Gluecifer, Bertine Zetlitz, Satyricon og Mike Patton (Faith No More). Kvamme mener det er viktig med fine platecover, selv i disse nedlastingstider.

— Det visuelle rundt en artist vil alltid være viktig. Det gir publikum en pekepinn om musikksjangeren, og er med på å bygge opp et image, sier Kvamme, men legger til at internett utvilsomt har bidratt til å forringe det visuelle.

— Hvem gidder å bruke masse penger på en forseggjort video, når den bare skal spilles på YouTube likevel? Likevel, jeg synes denne nedprioriteringen er trist. Og det hender jeg lurer på om det er noe poeng i det jeg driver med, når jeg ser at band med elendige platecover selger millioner av skiver, humrer Kvamme.

Omslagskunst selger

Designeren kan ta det helt med ro, i hvert fall hvis man skal tro den ivrige vinylsamleren Olav Nilsen, som er leder for Musikk- og filmbiblioteket i Stavanger. Han mener nemlig at godt designede platecover er viktigere enn noen gang.

— Det betyr veldig mye, særlig for den gruppen som fremdeles kjøper CD-er og vinylplater. De er villige til å betale ekstra, og kjøper gjerne den samme platen flere ganger hvis den kommer som spesialutgivelse med forseggjort innpakning, sier Nilsen.

Og folk hører fortsatt på CD-er

— Faktisk har utlånet av CD-er økt med 8 prosent hos oss i år, så ingenting tyder på at formatet er dødt, påpeker han.

Hjernen bak

Hvem er det egentlig som bestemmer hvordan et platecover skal se ut?

— Det kommer veldig an på artisten. Noen jeg har designet for, sitter nærmest på fanget mitt under hele prosessen. Dette er gjerne dem som har et veldig nært og personlig forhold til musikken sin, forteller Kvamme.

— De som synger sanger andre har skrevet, er ikke så opptatt av coveret, og stoler på meg. Men dette er en generell observasjon, og unntak finnes, fortsetter han.

Ikoniske cover

Noen platecover er blitt symboler på rocken, tiåret de ble utgitt, eller andre strømninger i tiden. Men hvilket cover som blir ikonisk, trenger ikke speile den kunstneriske kvaliteten på designet.

— Ta Nirvanas «Nevermind»-cover. Platen er stor for dem som vokste opp på 90-tallet. Coverbildet av babyen som svømmer etter dollarseddelen, vil vekke mange minner. Men coveret i seg selv er ganske slett design, og et typisk eksempel på at banebrytende musikalske utgivelser kan skape ikoniske cover, sier Martin Kvamme.

Uforglemmelig

Og så finnes det dem som er uforglemmelige på andre måter, som Velvet Underground & Nico, debutplaten til bandet. Coveret har et bilde av en halvråtten banan på hvit bakgrunn, signert kunstneren Andy Warhol. På originalutgavene kunne man skrelle vekk bananskallet og en hudfarget banan kom til syne.

Et annet eksempel er «London Calling» med The Clash. Coveret viser et bilde av bandmedlem Simonon som knuser bassen sin, og var en hommage til Elvis Presleys debutplate.

Og hvem kan vel glemme «Sticky Fingers» med Rolling Stones? På coveret ser vi en halvt neddradd buksesmekk. Originalutgavene kom med en ekte glidelås.

— Hva som blir symbolske og meningsfylte cover, kommer helt an på hva den enkelte platekjøper har vokst opp med. Det være seg Metallica eller Beatles, påpeker Martin Kvamme.

Annonse
Se bildet større

Chris Brown: «Graffiti»

Se bildet større

Cymbals Eat Guitars: «Why There Are Mountains»

Se bildet større

Dark Meat: «When the Shelter Came»

Se bildet større

Ear Pwr: «Super Animal Brothers III»

Se bildet større

Fischerspooner: «Entertainment»

Se bildet større

Green Day: «21st Century Breakdown»

Se bildet større

Jello Biafra: «The Audacity of Hype»

Se bildet større

Joss Stone: Colour me free

Se bildet større

HODELØST: Claude VonStroke: «Bird Brain»; stygt, men ikke styggest, ifølge pitchfork.com.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!