Verdens aidsdag:

Hiv forsterker klasseskiller

ET VANSKELIG LIV: Ingen blir blinde av hiv-smitte i rike land. I land som Uganda derimot, er det å bli blind bare én av mange utfordringer Christine møter som hivsmittet. (FOTO: Glenna Gordon)

– Medisinene er utilgjengelige for dem som bærer byrden med hiv/aids, informasjonssjef Siv Mjaaland i Leger Uten Grenser.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 30.11.2009 kl 11:59

Kampala, Uganda: Fembarnsmoren Christine (36), som ikke vil fortelle etternavnet sitt, sitter på gulvet i et av de to rommene i brorens mursteinshus. Et øye lyser bedragerisak turkist.

— Da jeg ble syk, ba mannen min meg om å ta med barna og dra. Nå har han fått en ny kone, sier hun.

I 2003 fikk Christine utslett, feber og smerter. Hun gikk til lege. Prøvene viste at hun var hiv-positiv.

— Jeg gikk til mannen min og fortalte det. Han sa at han ikke visste hvor jeg hadde fått viruset fra. Så måtte vi dra. Siden har jeg ikke hørt fra ham. Han har heller ikke spurt etter barna.

Som en del av sykdomsutviklingen fikk hun netthinnebetennelse og mistet synet.

Netthinnebetennelsen skyldtes cytomegaloviruset, et virus som er i slekt med herpesvirus og som mange mennesker har i kroppen.

Ikke penger til stokk

World Health Organization (WHO) regner med at 50 til 75 prosent av alle som i dag lever med hiv/aids, vil bli rammet av infeksjoner som skader synet. Cytomegaloviruset er den vanligste årsaken. Christine er lammet av situasjonen.

— Jeg har ikke penger til stokk og kan ikke orientere meg, sier Christine.

Hun kan heller ikke forsørge de fem barna. Cirka 5,1 prosent av Ugandas 26 millioner innbyggere lever i dag med hiv/aids.

I 2007 fikk et sted mellom 28 og 39 prosent av de hiv-smittede i dette landet antivirale medisiner. Globalt får kun 31 prosent av dem som trenger det, antiviral terapi.

Patenter

— Det er et spørsmål om etikk og moral, sier informasjonssjef Siv Mjaaland i Leger Uten Grenser.

— Medisinene er utilgjengelige for dem som bærer byrden med hiv/aids.

Leger Uten Grenser mener både lovverk og den farmasøytiske industrien lager hindre:

— Det er dyrt å utvikle medisiner, og den farmasøytiske industrien ønsker derfor patenter på sine produkter. Når det gjelder folkehelse, mener vi det bør kunne produseres kopimedisiner. Pasienter må komme foran patenter, sier Mjaaland.

Leger uten grenser driver flere hiv/aids-programmer, i tillegg til aktiv lobbyvirksomhet overfor myndigheter og farmasøytisk industri.

De mener at en patentpool vil kunne gi billigere og bedre distribusjon av medisiner. Ideen er at patentene leveres inn i en pool, og at forskerne og industrien kan få tilgang til patentene mot en godtgjørelse til oppfinneren.

De kan så bruke patentene til videreutvikling og produksjon.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon