Sopptember som aldri før:

- Hold deg til de velkjente soppene

- Hold deg til de velkjente soppene

FARLIG: Spiss giftslørsopp regnes som verdenes giftigste sopp. (Foto: Gro Gulden)

Sopp kan løfte et måltid. Men pass på at det ikke blir ditt siste.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.09.2009 kl 12:00

— Dette lover godt. Vi har hatt mye nedbør flere steder i landet, og det er en fordel for mange sopparter, sier en begeistret amatørmykolog og leder i Norges sopp- og nyttevekstforbund, Terje Spolén Nilsen.

— Kantarellen er for eksempel veldig glad i regnvær. Hvis det ikke blir for tørt nå, kan vi få en minneverdig soppsesong.

Han forteller at et rikt utvalg sopparter er observert rundt i landet de siste ukene.

Kurver breddfulle av kantareller er allerede plukket inn av dem som kjenner sin besøkelsestid, og i soppskogen er visittiden heldigvis ikke så kort som mange tror:

— Traktkantarellen, som er en attraktiv matsopp, holder stand gjennom flere frostnetter. Så den kan man ofte plukke til langt uti oktober, forteller soppkjenneren.

Fire farlige

Det er fire sopper man skal være spesielt på vakt mot, og absolutt ikke slippe ned i kurven sammen med matsoppen.

— Spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp, grønn fluesopp og hvit fluesopp. Dette er de fire farligste soppene, som alle har ført til alvorlige forgiftningstilfeller i Norge. Av spiss giftslørsopp kan en bit på størrelse med en sukkerbit være livstruende, advarer Spolén Nilsen.

Man skal selvsagt kun spise sopp man er hundre prosent sikker på hva er.

— De sikre soppene kan man gjerne grovrense ute i skogen. Ta bort bøss, og kast gamle, markspiste eksemplarer.

— De soppene du er usikker på, må oppbevares unna de andre, og tas med hjem hele. Deretter kan du studere dem nærmere og sammenligne med minst én soppbok. Bruk soppkontrollene der det finnes, sier Spolén Nilsen.

Ny bok

Lederen i sopp- og nyttevekstforbundet påpeker at man ikke kan stole på gamle soppbøker.

— Arter man før trodde var spiselige, har vist seg å inneholde giftstoffer.

— I eldre bøker står for eksempel honningsopp og pluggsopp oppført som spiselige. Begge regnes nå som giftige. Så ta med deg en ny, god soppbok på tur, og ha gjerne flere bøker hjemme til hjelp ved soppbestemmelse.

September er den store soppmåneden for folk flest, men for Spolén Nilsen er det soppår året rundt.

— Selv midt på vinteren er det matsopp å finne. Den heter vintersopp og vokser på løvtrær, smiler soppeksperten.

Tross sin egen vidtfavnende soppinteresse anbefaler han folk flest å holde seg til velkjente, trygge sopper som er lette å bestemme.

Fem sikre

Tidligere snakker man om seks sikre sopper. Men nå er de bare fem, ettersom dårlig stekt rødskrubb har ført til mange tilfeller av forgiftning.

De sikre: Kantarell, matrisker, fåresopp, matblekksopp og blek piggsopp står igjen som "sikre".

10 skumle sopper

Giftslørsopp:

Minst 400 arter av slørsopp i Norge, ingen av dem brukes som matsopp. Butt giftslørsopp og spiss giftslørsopp er verdens giftigste sopper, som hovedsakelig virker på nyrene, vanligvis 2-3 dager etter inntak, iblant senere. De første symptomene minner om omgangssyke og influensa.

Kjennetegn: Tynt slør fra hattkanten til toppen av stilken, som forsvinner hos voksne sopper. Giftslørsoppene har rødbrun til oransjebrun hatt, skiver og stilk, og den spisse har svake, gulaktige belter på stilken. Den spisse er kjent fra alle fylker nord til Nordland, mens butt bare er kjent fra enkelte steder på Sør- og Østlandet.

Fluesopp:

Minst 25 arter i Norge, ikke alle er giftige. Desidert farligst er grønn og hvit fluesopp. Den grønne kan forveksles med grønnkremle. Den hvite kan lett forveksles med sjampinjong. Grønn og hvit fluesopp angriper lever, nyrer og fordøyelseskanal. Kraftig magesjau 6-12 timer etter inntak, så en tilsynelatende forbedring, etter noen dager symptomer på lever- og nyreskade, i siste fase skader på vitale organer og død. Panterfluesopp er den tredje giftigste fluesoppen.

Kjennetegn: Hvite skiver som ikke når helt inn til stilken, hvit ring på stilken og hvit slire. Olivengrønn hatt med ørfine linjer på den grønne, mens den hvite fluesoppen er helhvit. Grønn fluesopp vokser langs kysten opp til Nordmøre og på sørlige deler av Østlandet, mens den hvite er kjent fra alle fylker unntatt Finnmark. Panterfluesopp har tydelig, prikkete fluesopputseende og vokser i Sør-Norge.

Flatklokkehatt:

Storvokste eksemplarer ligner sterkt på den gode matsoppen stubbeskjellsopp, men mens stubbeskjellsoppen alltid har små skjell under ringen på stilken, er flatklokkehatten glatt på stilken. Samme giftvirkning som grønn og hvit fluesopp, men noe svakere giftkonsentrasjon.

Kjennetegn: Liten gulbrun sopp med ring på stilken. Vokser på råtne stubber, på kvist og kvas på skogbunnen, og på flis og bark som brukes som jorddekke i parker etc. Vanlig over hele landet.

Sandmorkel:

Sandmorkel er en meget fin matsopp, men må tilberedes riktig (flere ukers tørking, eller flere runder med koking i vann som slås vekk) for ikke å føre til alvorlig forgiftning. Giften virker både på sentralnervesystemet og indre organer, med ulike faser som ved fluesoppforgiftning. Mange sandmorkelmåltider, selv etter riktig tilberedning, kan føre til opphopning av giftstoffet i kroppen.

Kjennetegn: Egenartet utseende med rødbrun, hjerneaktig foldete, hul hatt. Vokser i barskog vår og forsommer, og finnes over hele landet.

Musserong:

Nærmere hundre arter i Norge, mange er matsopper, noen svakt giftige, mens bare pantermusserongen og riddermusserongen er blant de mer giftige. Pantermusserong fører til alvorlig magesjau. Riddermusserong, en tidligere velkjent matsopp, har ført til flere alvorlige forgiftninger i Frankrike i de senere årene (men det har vært etter inntak av enorme mengder). Trolig kan mange påfølgende måltider av riddermusserong i verste fall føre til at hjertemuskulaturen går i oppløsning. Ekspertene vurderer å gå fra tre stjerner til to kors.

Kjennetegn: Pantermusserongen er grå (sølvgrå til brungrå), av middels størrelse, har svakt, blågrått skjær over skivene. Skjellete hatt. Vokser i løvskog, sjelden, kun funnet langs kysten mellom Porsgrunn og Arendal. Riddermusserongen har gule skiver, gulbrun småskjellet hatt. Vanligst i furuskog, vokser over hele landet.

Pluggsopp:

Rå eller dårlig stekt gir soppen kraftig magesjau i opptil fire døgn. I tillegg har dødsfall forekommet på grunn av allergi. Allergien kan opparbeides etter gjentatte måltider, selv om soppen er riktig tilberedt.

Kjennetegn: Brun sopp med innrullet hattkant og nedløpende skiver. Veldig vanlig i alle typer skog, hager og parker - og over hele landet.

Potetrøyksopp:

Potetrøyksopp kan forveksles med andre røyksopper, men de spiselige røyksoppene er rent hvite inni som unge - og skal bare spises så lenge de er hvite. Potetrøyksopp har ukjente giftstoffer som fører til magesmerter og magekramper, svette, uvelhet og muskelstivhet.

Kjennetegn: Kule- eller knollformet, ganske hard, og aldri hvit innvendig. Er vanlig i et bredt belte langs kysten nord til Trondheim, muligens lenger.

Lumsk traktsopp:

Ligner på melsopp som er en god matsopp, men mindre påfallende lukt en melsoppen. Symptomer kort tid etter inntak, med magesjau, svette, spytt- og tåreflod, hete, hodepine, eventuelt synsforstyrrelser, lammelser og rykninger. Sterk forgiftning krever motgift. Kjennetegn: Ensfarget hvitaktig, liten, med nedløpende skiver. Vanlig i gress i åpent lende, i mesteparten av landet.

Vårtrevlesopp:

Kan forveksles med den hvite matsoppen vårfagerhatt, som er større og hvitere. Samme forgiftningsbilde som ved lumsk traktsopp, men sterkere giftkonsentrasjon som raskere kan bli dødelig.

Kjennetegn: Hvit sopp med mer eller mindre teglrøde flekker. Skivene først bleke og litt rosa, deretter olivenbrune. Vokser i løvskog, bare oppdaget få steder i Sør-Norge samt en gang i Nordland.

Grå blekksopp:

Å plukke sopp i fylla er aldri noen god idé, men denne gjør seg spesielt dårlig i kombinasjon med alkohol. Antabus-lignende reaksjoner (hetetokter, hodepine, brystsmerter, hjertebank, Åndedrettsforstyrrelser) dersom man inntar alkohol like før, samtidig eller inntil 6-8 dager etter måltidet. Samme symptomer hos barn selv uten alkoholinntak.

Kjennetegn: Grå, får etter hvert svarte skiver, vokser i tette klynger, 3-7 cm høy, vanlig over hele landet.

Kilde: Botanisk Museum, UiO

Annonse
Se bildet større

FARLIG: Hvit fluesopp (Foto: Gro Gulden)

Se bildet større

FARLIG: Flatklokkehatt (Foto: Gro Gulden)

Se bildet større

FARLIG: Sandmorkel (Foto: Gro Gulden)

Se bildet større

FARLIG: Pantermusserong (Foto: Gro Gulden)

Se bildet større

FARLIG: Pluggsopp (Foto: Per Marstad)

Se bildet større

FARLIG: Potetrøyksopp (Foto: Klaus Høiland)

Se bildet større

FARLIG: Lumsk traktsopp (Foto: B. Mauritz)

Se bildet større

FARLIG: Vårtrevlesopp (Foto: Hans Marklund)

Se bildet større

SOPP I SIKTE: Årets soppår tegner meget godt, men pass opp for spisse, butte, grønne og hvite giftbomber.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!