Hvorfor er det så vanskelig å si hei?

Illustrasjonsfoto Foto: Tero Vesalainen / Pixabay

Psykolog Egil-Arne Skaun Knutsen mener sågar at det er bra for folkehelsa, med vennligsinnede aktiviteter som nettopp det å si hei til hverandre.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

Sist oppdatert: 12.08.2018 kl 09:13

– Si «hei», for faen!

Sitatet er hentet fra en konikk av Harald Herlands i NRK fra 2016. Han forteller på en morsom måte hvordan han opplevde å møte folk på campingferie, som ikke hilser tilbake:

«Det kikkes ned på plastsandaler, det mumles kanskje noe som kan minne om ord, eller det aller vanligste: Den som har blitt heiet til stirrer tilbake med store blanke torskeøyne. Det er lys i vinduet, men ingen hjemme.»

Annerledes i det store utland

Nå har det nylig vært sommerferie. Ferie betyr ofte møte med andre folkeslag og kulturer. Herland beskriver også kontrasten man opplever på ferie i andre land, der det både hilses og småprates:

««Hello my friend! It's a beautiful day!» Tonen blir litt mer formell jo nærmere middelklassen folk kommer, det er klart. Men selv en fin indisk kjernefamilie sier «god morgen», «hei» og «ha det» når vi møtes i døren til butikken i New Dehli.

Prøv en heis i Nice: «bonjour», en resepsjon i Madrid: «Buenos dias Señor», en kafé i Newcastle: «good morning!». I Latin-Amerika ønsker vilt fremmede folk meg «god appetitt» mens jeg sitter med frokosten i hotellets spisesal.»

Ganske annerledes enn her hjemme på berget, hvor man som eksempel kanskje har barn i samme barnehage og skole i åresvis, uten at man av den grunn hilser på hverandre. Selv om man dag etter dag møtes i barnehageporten eller på skolen.

Derimot så er det litt rart at vi heller gjerne hilser på hverandre langt inne i skogen, eller på skitur i påsken.

For sistnevnte noe forøvrig Hans Martin Thomassen, førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt, NTNU i Trondheim, har en forklaring på:

– Gjennom å hilse, gratulerer folk i fjellet hverandre med at de er samme slags mennesker - nordmenn - som vet å søke naturens ro og ellers rekreere! sier han til Aftenposten.

Bra for folkehelsa

Psykolog Egil-Arne Skaun Knutsen, som også med jevne mellomrom skriver i Nordre Aker Budstikke, har tanker om nettopp det å hilse. Ikke nødvendigvis å håndhilse og bukke eller neie, men kanskje bare det å si hei. En vennligsinnet handling som tror fremmer folkehelse:

– Gode relasjoner og vennskap er og blir gode ting. Ensomhet er vondt. Jeg anbefaler naboer å si mer hei. Du vet ikke hvem i nabolaget ditt som føler seg ensom. Vi mennesker kan ta vare på hverandre. Om vi er eldre eller unge. Se på folk og si hei. Jeg synes det er hyggelig med naboer som stopper å sier hei. Om det så bare prates om den varme sommeren eller vinden i går. Flere vennligsinnede aktiviteter som å si hei i hverdagen tror jeg er bra for folkehelsen, skriver han blant annet på Facebook-siden sin.

Er vi uhøflige?

Men hvorfor er vi sånn, ikke hilser eller naturlig småprater om vær og annet blabla? Er vi uhøflige, eller er mange av oss bare fryktelig sjenerte og vil helst bare være i fred?

I en sak i Forskning.no fra 2017, avviser NHH-forsker Kristin Rygg at vi er uhøflige:

– Nei, nordmenn er høflige. Vi forstyrrer ikke andre. Vi ber ikke om hjelp uten at vi føler vi virkelig trenger det. For oss er det høflig. I den norske høfligheten er det viktigere ikke å forstyrre folk (…) det å prate intetsigende med folk vi ikke kjenner, er absolutt å forstyrre. Derfor gjør vi minst mulig av det. Å styrke det sosiale med ord, det er jo fint, men det er ingen norsk tradisjon. Fordi det er viktigere ikke å bry folk, sier Rygg.

Men samtidig sier også forskeren at eksempelvis fastboende i Norge med barndom fra andre land, kan føle seg ensomme med den norske formen for høflighet. Og at det er viktig å bli mer våken på hvordan deres form for høflighet kan virke på andre.

– Å ha bevisste kunnskaper til å kunne tilpasse sin høflighet til andres forventninger, og dermed glede andre, er selve essensen av det å være høflig, ifølge NHH-forskeren.

Så da bør vi kanskje øve oss litt mer på å si hei til hverandre?

Nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...