I dette huset snakker leiligheten til beboerne

Oslo har fått sitt første «Seniorhus». I Pastor Fangens vei 22 er velferdsteknologi tatt i bruk for å gjøre livet tryggere – og friere – for beboerne. Men det er ikke bare teknologi, det menneskelige aspektet ved huset er vel så viktig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.10.2017 kl 10:22

Se bildet større

Det er store hvitmurer, lokal og truet art, som pryder veggen på Seniorhuset. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

TÅSEN: En stemme snakker til deg hvis du glemmer å låse ytterdøra, og sensorer kan varsle pårørende om fall, eller uregelmssigheter i kjøleskapet.

Utstillingsvindu

25. oktober ble Seniorhuset på Tåsen, drevet av Bydel Nordre Aker, åpnet med brask og bram. Det er det første i sitt slag i Oslo, på flere måter.

– Dette er virkelig et utstillingsvindu for hele byen, sier byrådssekretær Benjamin Larsen. Han fikk klippe snoren i eldrebyråd Inga Marte Thorkildsens sykdomsfravær.

Se bildet større

Byrådssekretær Benjamin Larsen sto for den offisielle åpningen av Pastor Fangens vei 22, hjulpet av beboerne Karl Kristian og Kari. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Byen skal være god å leve i for folk i alle aldere. Byrådets kommende handlingsplan for en aldersvennlig by, er bygget på mange innspill fra Nordre Aker som pilotbydel. Mye i handlingsplanen er så langt bare realisert inne i dette huset, sa Larsen, og pekte på at det man har fått til i Pastor Fangens vei, er eksempler til etterfølgelse for de andre bydelene.

Frem mot 2019 skal 100 slike leiligheter på plass i Oslo, forteller byrådssekretæren.

LES OGSÅ: Heidi og Nordre Aker blir eldre-mentor for hele Oslo

Verken sykehjem eller tradisjonell omsorgsbolig

Drømmen om Seniorhuset startet tilbake i 2005, så det har tatt mange år å få bygget, og konseptet, på plass. Blokka på Tåsen har tidligere vært trygdeboliger, og ble totalrenovert før det ble innredet som Seniorhus. Huset ble tatt i bruk i januar, og i slutten av samme måned flyttet de første beboeren inn.

Her er 29 tilrettelagte leiligheter, inkludert et bofellesskap for syv demente.

Men dette er verken sykehjem eller en tradisjonell omsorgsbolig.

I Seniorhuset er det blant annet trimrom, planer om kafé og mye kulturelt innhold gjennom hele uka. Her samarbeider man med frivilligheten, Generasjonsmøte M, Livsglede for eldre sammen med Tåsen barnehage vegg i vegg, Nydalen videregående skole, Rønningen Folkehøgskole, og sosionomstudenter fra HiOA. For å nevne bare et utvalg. I hagen er det en hønsegård med pensjonerte høner fra Eidsvoll. De trives så godt at de legger flere egg enn noen gang.

LES OGSÅ: Bente fikk et meningsfullt liv i Seniorhuset: – Jeg er ikke Altheimer

Målet er at huset skal bli et samlingssted i bydelen, også for dem som ikke bor i huset, på tvers av generasjoner og som supplement til de eksisterende seniorsentrene og frivlligsentralene.

Det forklarer Heidi Karsrud Nordal, som ledet pilotprosjektet Alders- og demensvennlig by i Nordre Aker, og som nå er sjef i Seniorhuset i Pastor Fangens vei.

– Vi tenker litt nytt, og prøver å få til et hus med mye positivitet, sier hun.

For eksempel: Da bydelen spurte eldre hva de savner, svarte mange 'noen å spørre om råd i hverdagen'. Hverdagslige og små ting man lurer på, eller trenger hjelp til, men som man ikke har noen å snakke med om når man bor alene. Dermed har huset fått en tjeneste som kalles AHANS – Alltid ha noen å spørre.

LES OGSÅ: – Det handler om å få hjelpen man ønsker, når man trenger den

Trygghet

Ved siden av det menneskelige, har fremtidens omsorg flyttet inn i Seniorhuset. Huset er rigget for omfattende velferdsteknologi, av IT-leverandøren Atea, og allerede har syv av leilighetene fått avanserte «assistenter».

Se bildet større

RoomMate-sensoren, som er installert i syv av leilighetene, kan bl.a. registrere fall. All teknologien i Seniorhuset er godkjent av Datatilsynet, mtp. beboernes personvern, opplyser Atea. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

De inneholder blant annet GPS-teknologi med muligheter for sporing, noe som kan være praktisk for demente med egen leilighet, og automatiske fall- og lyssensorer. Må beboeren opp om natten, registreres det av en sensor på gulvet, som automatisk tenner et nattlys, og videre en lyslist som viser vei mot kjøkken og bad. Samtidig tennes lyset på badet.

Se bildet større

Hvis beboeren står opp om natten, tennes automatisk en lyslist for å vise vei mot kjøkken og bad. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Faller beboeren i leiligheten, fanges dette opp av en sensor, som sender beskjed til de pårørende eller hjemmetjenesten.

I tilfeller hvor brukere glemmer nødvendige rutiner, kan det settes inn sensorer som registrerer rutineavvik. Da vil systemet varsle om for eksempel åpne vannkraner, glemte kjøleskapsdører eller om brukeren forlater boligen utenfor forhåndsinnstilte tider på døgnet.

I tillegg har boligen et nettbrett med automatisk lysjustering, og en velferdskalender med bydelens seniortilbud, hvor også pårørende kan legge inn informasjon.

Regionsdirektør i Atea, Henrik Høst, sier seniorboligene i Nordre Aker er et godt eksempel på hvordan digitalisering og «tingenes internett» bidrar til samfunnsbygging.

– Dette er fremtidens teknologi som bidrar til å kunne gi et godt tilbud til en stadig voksende generasjon eldre. Vi er stolte av å kunne levere nytteteknologi som bistår brukeren og skaper trygge rammer for pårørende. Boligene skal vare et livsløp. Det var derfor viktig å levere et modulerbart system, hvor all teknologi kan tilpasses etter hvert som tilstand og behov endrer seg.

Godt naboskap

Huset har stadige aktiviteter, og det er nok å finne på. Litt tidligere i høst var Nordre Aker Budstikke med da husets nyinnkjøpte elektriske rickshaw-sykler ble tatt i bruk. Da fortalte beboer Kari Storsveen om et aktivt kulturtilbud, der hun prøvde å få med seg mest mulig.

Se bildet større

Ut på tur: Kari Storsveen og Vesla Rudsrud på sykkeltur med bydelsdirektør Øyvind Henriksen. To slike rickshaw-sykler er kjøpt inn til Pastor Fangens vei 22. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

– Ja, vi må jo henge på det vi kan. Man holder seg yngre litt lenger på den måten, sa hun.

En av måtene å skape liv i Seniorhuset på, er å kartlegge hvilke ressurser beboerne har. For enten man kanskje ikke er like rask i hodet lenger, eller om det er beina og beveligeheten som har sviktet, har alle noe de kan bidra med.

– Vi har fokus på å være gode naboer. Alle har ressurser, uansett hvilke hindringer de måtte ha. Derfor bruker vi litt tid på å finne ressursene hos den enkelte, sier Seniorhus-sjef Heidi Karsrud Nordal.

Godt naboskap er et stikkord i huset, og snart skal to unge mennesker flytte inn.

– Medbeboere kaller vi det. To unge mennesker skal flytte inn i to leiligheter i huset og gjøre aktiviteter sammen med dem som bor i huset, forklarer Nordal.

LES OGSÅ: Evigunge på hjul søker frivillige syklister

– Ikke prosedyre på livet

Se bildet større

Heidi Karsrud Nordal (t.h.) er sjef i Seniorhuset, og i april dro hun i gang den første litteraturkafeen på huset, med forfatter og eks-politi Hanne Kristin Rohde fra Nordberg. FOTO: KARL ANDREAS KJELSTRUP

Da en beboer tidligere i år mistet nøkkelkortet til leiligheten sin, hadde hun like godt overnattet på sofaen hos en av naboene.

– Hun hadde ikke sovet så godt på lenge, fortalte hun etterpå, sier Nordal.

Hun vedgår at det har kommet spørsmål om en slik «fri» boform er forsvarlig.

– Du ringer ikke 113 bare fordi noen har mistet nøklene sine. Dette er et omsorgstilbud langt nede på omsorgsstigen. Her skal beboerne få leve livene sine slik de vil, og så likt som de gjorde før, men med en trygg ramme, sier Nordal, og legger til:

– Det er ikke prosedyre på livet.

Meld deg på nyhetsbrev!

Få ukens nyheter oppsummert i et nyhetsbrev fra Nordre Aker Budstikke. Det er gratis, og du melder deg på her!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse