I natt mister du en time av påskeferien

Men her får du litt artig fakta om sommertiden.

I natt mister du en time av påskeferien

Natt til søndag stilles klokken én time fram. 1. påskedag vil muligens virke noe kortere. Men kveldene blir lysere, sommeren (litt) nærmere. Så det er ingen grunn til å fortvile av den grunn. FOTO: Illustrasjonsfoto: Clipart

Natt til søndag beveger vi oss inn i sommertiden. Kveldene blir lysere, men du "mister" samtidig en dag av påskeferien. Og er sommertid egentlig bra for deg?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.03.2013 kl 17:46

OSLO: Like sikkert som at fuglekvitringen blir hyppigere, er det at klokka skal stilles når vi kommer til den siste helgen i mars - hvert år.

Og om du fortsatt er usikker: Det er én time fram klokken skal, klokken 02.00 natt til søndag.

(Huskeregel: Still alltid klokka mot sommeren (den korteste veien). I mars stiller vi klokka fram, i oktober stiller vi den tilbake).

I år sammenfaller siste søndag i mars med 1. påskedag og dermed får vi det billige, men akk så velbrukte poenget denne påsken, om at påskeferien blir en time kortere.

Søndagen vil muligens oppleves noe kortere enn vanlig. Men vi ser lyst på det, og får glede oss over at også mandag 2. påskedag, er en røddag i kalenderen.

Overgangen til hverdag blir dermed mykere enn den ellers ville ha vært. Men bare kanskje, for det er ikke sikkert kroppen din har godt av sommertiden. Vi kommer tilbake til det.

LES OGSÅ: Ta skjeriOslos påskequiz og vinn Flaxlodd

80-tallsgreie

Har du noen år på baken er jo ikke dette med sommertid noen nyhet akkurat. I Norge har vi forhold oss til denne årlige seansen fast siden 1980.

Men man eksperimenterte litt med denne tiden nå og da i årene før også. Som i 1916, 1943-45 og 1959-65. Norge hadde dessuten sommertid om vinteren fra og med 11. august 1940 til og med 2. november 1942.

I gjeldende forskrift om sommertid fastsettes sommertid som normaltid for kongeriket Norge i tiden mellom klokken 02.00 siste søndag i mars og klokken 03.00 siste søndag i oktober.

Mannen med lynavlederen

I en rekke andre land i Europa ble sommertiden imidlertid innført allerede under første verdenskrig. Først ut var Tyskland i 1916, etterfulgt av Storbritannia.

Formålet var å utnytte dagslyset bedre for å spare energi til lys og varme.

Og denne ideen ble første gang fremsatt av amerikanske Benjamin Franklin i et essay i 1784 (men det tok altså 132 år før verden ville høre på ham).

At han var opptatt av lys var ikke så rart. Franklin var tidlig ute med å eksperimentere med elektrisitet, og lagde den første lynavlederen. Historien vil at det ledet til minst ett dødsfall.

Ved siden av en ledende rolle i den amerikanske revolusjonen, var han journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat.

God intensjon, men dårlig for deg?

Fra 1996 ble EU-landene, og Norge, enige om felles tidspunkt for sommertidens start, memlig siste søndag i mars.

LES OGSÅ: Påskesola skader flere og flere

Selv om intensjonen med sommertiden er å gi oss mer ettermiddagssol, viser studier at helseeffekten kanskje ikke er så god likevel. Menneskekroppens naturlige synkronisering med soloppgangen er nemlig presis, derfor tåler de fleste overgangen til sommertid dårlig.

Så da har du forklaringen om du ikke våkner i tide i morgen.

(Kilder: Wikipedia, NTB, Lovdata)

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!