Ikke første gang det blir gjort funn

Illustrasjon: Utlånt fra Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen.

– Trekøl var viktig for å få laget jern, og kullrester er også tidligere funnet i området Linderudkollen, forteller leder av Grefsen-Kjelsås-Nydalen historielag.

Nordre Aker Budstikke
Nordre Aker Budstikke

Publisert:

LINDERUDKOLLEN:

— Kullrestene stammer antakeligvis fra det som kalles "kølgroper", groper som er påvist helt tilbake til 700 e. Kr.

— muligens ennå tidligere. Køl trengtes for å få laget jern til våpen og redskap. Først gravde man groper

— i godt drenert jord, for å unngå fukt. Tre og myrmalm ble lagt sammen i "blestergropa", der treet gjennomgikk en destillasjonsprosess, før det ble til køl, og ga nok varme til at slagget i myrmalmen kunne bli skilt fra jernet. forteller leder av Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen, Finn Geiran.

LES OGSÅ: Historiske funn på Linderudkollen

MilerBruk av kølgroper forsvant ifølge historielaget etter Svartedauen

— behovet for køl var ikke like stort som tidligere i middelalderen. Og det kølet som ble laget etter Svartedauen ble heller laget i "miler"

— på tørre, drenerende flater

— såkalte "kølabonner". Mila ble til slutt dekket med bar og jord. Senere brakte tyske "spesialister" med seg ny teknikk for framstilling av trekull til Norge

— i såkalte "reismiler".

Kan ses i området

— Det var runde kølabonner. Rester av disse kan i dag ses flere steder i nærheten; ved Gressestua, nord for Sanderberget, en ved Tatersletta nær Greveveien og en ved Mobekken like sør for Lurhølet. Men også på motsatt side av Maridalsvannet, i Skjervenmarka, finnes rester av en kølabonn, forteller Geiran.

Selve kølabonnen skulle være flat, tett og uten steiner, med en mest mulig tørr bunn.

— En kølabonn ble brukt flere ganger, men til slutt var skogen rundt "brukt opp", og området måtte få hvile til skogen var grodd opp igjen, forteller Geiran.

Stort behov for køl

Geiran foreller at det var spesielt i to perioder etter middelalderen at det var stort behov for trekull i området.

— Den første var i annen halvdel av 1500-tallet da det ble framstilt jern ved utløpet av Maridalsvannet, fra malm fra gruvene ved Sognsvann. Den andre perioden var gjennom hele 1800-tallet, da råjern fra Hakadals Verk ble fraktet langs Greveveien til stangjernshammeren ved Hammeren i Maridalen. Her ble råjernet foredlet ved at det ble varmet opp på nytt og slagget hamret ut

— såkalt stangjern. Dette ble fraktet videre langs Ankerveien til Bærums Verk for å bli bearbeidet til ferdige produkter som våpen, redskaper og ovner. Prosessene trengte store mengder med trekull, og man må anta at skogen ble temmelig glissen i begge disse periodene, forteller Geiran.

— Prosessen fra bryting av malm til ferdig produkt foregikk ikke på samme sted, det var nok enklere å frakte jernet enn det store volumet av trekull som var nødvendig.

Større ting?

— Som nevnt er det funnet kullrester også tidligere i Linderudkollen-området. Så det som historielaget synes blir ekstra spennende i denne runden er om arkeologene nå eventuelt graver frem nye ting

— og kanskje større ting her på Linderudkollen, sier Geiran, og legger til at det i området også tidligere er funnet enda eldre spor etter våre forfedre.

— Det har jo og ligget et gammelt steinbrudd ved lysløypa mellom Linderudkollen og Lilloseter, helt tilbake til yngre steinalder. Det kaller vi "Grorudittbruddet", og det ble sannsynligvis laget blant annet steinøkser i området, forteller Geiran.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon