Ikke første gang det blir gjort funn

Ikke første gang det blir gjort funn

Illustrasjon: Utlånt fra Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen.

– Trekøl var viktig for å få laget jern, og kullrester er også tidligere funnet i området Linderudkollen, forteller leder av Grefsen-Kjelsås-Nydalen historielag.

Tekst:

Publisert:

LINDERUDKOLLEN:

— Kullrestene stammer antakeligvis fra det som kalles "kølgroper", groper som er påvist helt tilbake til 700 e. Kr.

— muligens ennå tidligere. Køl trengtes for å få laget jern til våpen og redskap. Først gravde man groper

— i godt drenert jord, for å unngå fukt. Tre og myrmalm ble lagt sammen i "blestergropa", der treet gjennomgikk en destillasjonsprosess, før det ble til køl, og ga nok varme til at slagget i myrmalmen kunne bli skilt fra jernet. forteller leder av Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen, Finn Geiran.

LES OGSÅ: Historiske funn på Linderudkollen

MilerBruk av kølgroper forsvant ifølge historielaget etter Svartedauen

— behovet for køl var ikke like stort som tidligere i middelalderen. Og det kølet som ble laget etter Svartedauen ble heller laget i "miler"

— på tørre, drenerende flater

— såkalte "kølabonner". Mila ble til slutt dekket med bar og jord. Senere brakte tyske "spesialister" med seg ny teknikk for framstilling av trekull til Norge

— i såkalte "reismiler".

Kan ses i området

— Det var runde kølabonner. Rester av disse kan i dag ses flere steder i nærheten; ved Gressestua, nord for Sanderberget, en ved Tatersletta nær Greveveien og en ved Mobekken like sør for Lurhølet. Men også på motsatt side av Maridalsvannet, i Skjervenmarka, finnes rester av en kølabonn, forteller Geiran.

Selve kølabonnen skulle være flat, tett og uten steiner, med en mest mulig tørr bunn.

— En kølabonn ble brukt flere ganger, men til slutt var skogen rundt "brukt opp", og området måtte få hvile til skogen var grodd opp igjen, forteller Geiran.

Stort behov for køl

Geiran foreller at det var spesielt i to perioder etter middelalderen at det var stort behov for trekull i området.

— Den første var i annen halvdel av 1500-tallet da det ble framstilt jern ved utløpet av Maridalsvannet, fra malm fra gruvene ved Sognsvann. Den andre perioden var gjennom hele 1800-tallet, da råjern fra Hakadals Verk ble fraktet langs Greveveien til stangjernshammeren ved Hammeren i Maridalen. Her ble råjernet foredlet ved at det ble varmet opp på nytt og slagget hamret ut

— såkalt stangjern. Dette ble fraktet videre langs Ankerveien til Bærums Verk for å bli bearbeidet til ferdige produkter som våpen, redskaper og ovner. Prosessene trengte store mengder med trekull, og man må anta at skogen ble temmelig glissen i begge disse periodene, forteller Geiran.

— Prosessen fra bryting av malm til ferdig produkt foregikk ikke på samme sted, det var nok enklere å frakte jernet enn det store volumet av trekull som var nødvendig.

Større ting?

— Som nevnt er det funnet kullrester også tidligere i Linderudkollen-området. Så det som historielaget synes blir ekstra spennende i denne runden er om arkeologene nå eventuelt graver frem nye ting

— og kanskje større ting her på Linderudkollen, sier Geiran, og legger til at det i området også tidligere er funnet enda eldre spor etter våre forfedre.

— Det har jo og ligget et gammelt steinbrudd ved lysløypa mellom Linderudkollen og Lilloseter, helt tilbake til yngre steinalder. Det kaller vi "Grorudittbruddet", og det ble sannsynligvis laget blant annet steinøkser i området, forteller Geiran.

Annonse
Se bildet større

eller kølabonn. Foto: Utlånt fra Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen.

Se bildet større

Finn Geiran, leder i Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen håper funnene på Linderudkollen avslører større ting. Foto: Kristin Tufte Haga

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!