Investerer studielånet i samtidskunst

Investerer studielånet i samtidskunst

GRATIS MATERIALER: Herman Mbamba (27) bruker lerreter som andre har forkastet, magasiner som andre har henlagt, redskaper som andre betrakter som søppel. Slik holder han seg i utkanten av forbrukskulturen i den skapende fasen.

Studenter med studielån er den nye typen kunstinvestorer. Men i stedet for Tidemand og Gude sikter de seg inn mot uetablerte samtidskunstnere som Herman Mbamba.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.04.2008 kl 09:05

– Herman Mbamba. Han er en av de helt unge, helt uetablerte og veldig lovende billedkunstnerne. Han har ikke en egen gallerist ennå. Men dere burde besøke ham i atelieret på Kunstakademiet, der han går siste år, sier Hilde Mørch. Hun er kunsthistoriker, museumskurator og konsulent for private samlere gjennom byrået Kunsthistorisk prosjektsenter. Vi har bedt henne om hennes aller beste råd til den den nye typen kunstkjøpere: Unge mennesker med lite penger, lyst på originalkunst og et vagt håp om å gjøre gode kjøp.

Internasjonal trend

– Unge kunstkjøpere blir det stadig flere av, bekrefter Mørch. – De er opptatt av samtidskunst og kan mye mer enn foreldregenerasjonen. Også internasjonalt, i urbane strøk, er det en trend at folk uten mye penger også ønsker å ha samtidskunst på veggen, sier Hilde Mørch. Hun mener at Norges nære historie, som et fattig land i utkanten av Europa, har gjort mange nordmenn skeptiske til kunst og kultur.

– Nå har kunsthistorie endelig blitt et skolefag, allerede fra første klasse. På kunstmuseene har jeg ofte opplevd at det er barna som trekker med seg foreldrene, fordi de allerede har vært der med skolen. Og utstillingsåpninger er preget av unge voksne, i motsetning til tidligere, da det litt konservative borgerskapet var mest fremtredende, sier Mørch.

Avisbudet

Vi følger Mørchs konkrete råd, og oppsøker Herman Mbamba på ett av de mange små atelierene på Kunstakademiet i Oslo. Her, på landets mest anerkjente utdanningsinstitusjon for kunstnere, kan man iblant støte på én og annen ivrig investor som er ute for å snoke. En som vil skyte gullfugler omtrent før de har fått prøve vingene. Men Herman Mbamba hevder at han ikke har hatt den typen besøk ennå.

– Jeg vil ikke tenke så mye på det heller. Jeg vil bare arbeide. Jeg nyter friheten ved å male, ved å fordype meg i fargene og materialene. Men det hender at jeg er supertrett. Fordi hver morgen er jeg avisbud for å forsørge meg selv og familien. Jeg har en liten datter på to år, og vil gjerne ha fire barn til, men det har jeg ikke råd til ennå. Så vi kommer ikke unna pengene. De betyr noe, sier Mbamba. Han smører tjukk, gressgrønn maling på det store lerretet på gulvet. Utklipp fra livsstilsmagasiner er limt fast her og der på lerretet. Fra små pc-høyttalere strømmer Ali-Farka Toures desert music ut i rommet. Stemningen er fredelig.

– Når jeg er sint, ødelegger jeg ting og hører på punkrock. Immortal technique. Det kunne jeg ikke gjort hvis jeg hadde en arbeidsgiver. Foreløpig har Mbamba solgt ett bilde her og et bilde der, ofte til rundt 6000 kroner. Hvis kunstekspert Hilde Mørchs spådommer slår til, kan prisene raskt bli tidoblet.

Å trene øyet

For å finne og identifisere de unge og lovende kunsterne, holder det ikke å lese avisartikler som presenterer én av dem. Det finnes nemlig mange flere av dem der ute – og de kan være autodidakter så vel som kunststudenter eller ferdigutdannende.

– Noen av verdens beste billedkunstnere har vært autodidakter, altså selvlærte. Så det du må se på, og vurdere, er selve kunstverkene, sier Hilde Mørch. Og gjør det klart at hva du ser, er avhengig av at du har øvd opp blikket.

– For det første må du lære deg om kunsthistorien. Det gjør du ved å lese bøker og gå i kunstmuseer. For det andre må du se ny kunst. Les også kunsttidsskrifter. Slik lærer du deg etter hvert å vurdere kvalitet. Og da blir samtidskunsten, som jo er full av referanser til kunsthistorien og samfunnet vi lever i, også mye mer spennende, lover Hilde Mørch.

Hun foreslår at man rådfører seg med gallerister underveis, men synes ikke man skal stole fullt og fast på dem. Det er den personlige vurderingen som skal være utgangspunktet.

– Du skal kjenne det i mellomgulvet. Ikke at det nødvendigvis skal være behagelig, heller tvert imot. Lettfordøyde ting blir man jo fort ferdig med. Se etter det som gir deg motstand. Det som kanskje ikke faller umiddelbart i smak, men som har nerve, særpreg og dynamikk, sier kunsthistorikeren. Du kan regne med at det er en lang prosess å finne din egen retning.

– Mange begynner i det små, og når de etter noen år har bygd opp en samling, kan de ikke skjønne hva de falt for ved de første innkjøpene.

Annonse
Se bildet større

KONSUMKULTUR: Den vestlige kulturen glor på oss fra livsstilsmagasinene. Herman Mbamba fråster i utklipp til sin kjempecollage.

Se bildet større

NETTOPP TØRKET: Det er mye afrikansk inspirasjon i Mbambas siste store bilde, som han har jobbet til og fra på i et halvt år. Til våren håper han det blir vist på kollektivutstilling.

Se bildet større

I ATELIERET: Deler av Mbambas produksjon er utstilt langt veggene. I dag har den knapt kjøpere, men ifølge kunsthistoriker Hilde Mørch – som har Mbamba på sin liste over "unge lovende" – vil det trolig endre seg.

Se bildet større

POLITISK KUNST: Herman Mbamba er en politisk bevisst samtidskunster, som er i ferd med å bli oppdaget i Norge – men som ikke får lov å stille ut på statlige gallerier i hjemlandet Namibia.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!