Jannik Bonnevie

Jannik Bonnevie

Jannik Bonnevie – et mangfoldig teatermenneske.

Hun bruker teater som redskap for å frigjøre, og hjelpe oss å oppdage nye sider ved oss selv – så vi funker bedre som mennesker.

Tekst:

Publisert:

Majorstuen: Kjenner du deg selv? Neppe som Jannik Bonnevie gjør det. Hun kjenner nemlig mennesket, og kan hjelpe deg å finne nøkkelen inn til de hemmelige rommene i deg selv, de du ikke har vært inni ennå. Der alle ressursene dine er. For Jannik er en utrolig mangfoldig skuespiller. Hun underviser, holder kurs i fortellerteknikk, når hun ikke lager egne forestilllinger, forsker i forfattere...

– Jeg valgte tidlig å være fri kunstner. Da kan jeg til en viss grad styre arbeidssituasjonen min selv. Jeg startet ved Den Nationale Scene i Bergen, og det er jeg glad for. Et veldig godt ensemble, med spredning i generasjoner og kjønn. Der lærte jeg å samarbeide med og stole på kolleger - på 70-tallet.

– Det var en tid med mange brytninger?

– Det var mange politiske strømninger i tiden. Ikke bare akp-ml og det som er SV nå. Kvinnebevegelsen var på fremmarsj! Nyfeminismen, kvinnefronten... Man var bare nødt til å engasjere seg utover det rent håndverksmessige som skuespiller. Vi diskuterte hvordan vi kunne nå ut til publikum. Det var litt romantikk over det. Vi var litt naive. Arbeiderklassen ble heroisert. Det var nesten skammelig å ikke stamme fra den. Litt komisk i dag, men det bunnet i et ekte behov for å få inn mer publikum. Vi spilte egne stykker, eller laget egne forestillinger. Jeg fikk en kreativ start på yrket. Virkeligheten er mer komplisert enn vi trodde. Det oppdaget vi som eldre.

På skattejakt

– Hvordan er det å delta i opplegget "den kulturelle skolesekken"?

– Jeg møter mange unge som heldigvis har mye i sekken sin. Det er positivt. Jeg kan likevel merke at en del unge ikke får til det å uttrykke seg. De får ikke sagt hva de har på hjertet - fordi de hemmes av språkfattigdom.

– Vinner du gjenklang hos dem?

– Teatret har noe unikt å si mennesker i alle aldrer. Det tar utgangspunkt i det enkelte individ, ikke bare i en fastlåst oppfatning av rett og galt. Det hver og en har opplevd, er enestående. Alle prøvene de har på skolen, er så rigide, så begrenset. Mennesket er så mye mer.

– Og teaterkunst kan være en nøkkel til å finne det som er "mer"?

– Teateret kan brukes som redskap til å oppleve nye sider ved deg selv. Det kan være i en rolle, det trenger ikke nødvendigvis være deg selv. Men da kommer de fantastiske øyeblikkene hvor man oppdager lag i seg selv som man ikke kjente. Man våger å slippe seg mer løs og være fri.

– Bedre enn noen psykiater... For deg er alle like mye verdt. Også funksjonshemmede har du jobbet med?

– Mennesker med funksjonshemming, fysisk eller psykisk, har OGSÅ en erfaring som kan gjøre dem rikere på nye måter. De har opplevd en motgang som har gitt dem dybde. Smerte kan tvinge mennesket til å gå lenger inn i seg selv. Det er verdifullt.

– Fordelen ved å være frilanser?

Nøkkel til virkelighetens dør

– Du ble engasjert i Arve Beheim Karlsen-saken også - på din måte?

– Arve ble funnet druknet i en elv i 1999. Han hadde vært alvorlig mobbet i 3/4 år, pga. rasisme. Han hadde ikke klart å stoppe det. Det tvinger oss til å tenke – hva er det som foregår rundt oss? En tragisk hendelse, men også veldig lærerik. Vi skuespillere intervjuet folk. Etterpå laget vi et stykke av det; "Saman skal vi leve". Vi forsket på rasisme generelt, Arve ble en impuls. Jeg besøkte et flyktningmottak etterpå. En sterk opplevelse. De hører ikke til noe sted lenger, men lever i enorm angst og usikkerhet. Alle burde få høre hvordan det er å leve under slike betingelser. Det er en utsatthet som ingen burde oppleve. Det skal mye til for å opprettholde selvtillit i en slik situasjon. Mobbing er verre enn vi skjønner. Å bli straffet uten grunn gir en følelse som preger deg resten av livet. "Saman skal vi leve" blir for øvrig satt opp på Riksteatret til høsten.

Setter stor pris på strøket

– Trives du på Majorstuen?

– Jeg har bodd her siden 1976. Gikk på Hartvig Nissen, og ble tidlig kjent med Briskeby og Frogner. Jeg blir lei meg når gamle butikker forsvinner. Der er jo alle på hils med hverandre. Det er hyggelig å gå tur her, og handle. Strøket har atmosfære. Det er blitt flere møtesteder, mer sosialt. Det er ikke bare for fiffen, det er et mangfold. Og rom for å være litt annerledes. Jeg kjenner noen i gården der jeg bor – det er nok. Det gir trygghet, og samtidig litt anonymitet. Veldig ålreit! Jeg føler meg veldig hjemme her.

– Er det mye som har forandret seg?

– Ja. Fiskebutikkene er borte, det er blitt veldig få. Garn- og brodeributikkene er borte. Jeg blir opprørt når husleien blir så høy at hyggelige butikker må slutte. Men det er blitt mange bokhandler! Det er et pluss. Jeg elsker bøker!

– Har du noen fremtidsønsker for strøket?

– At det ikke blir mer trafikk! sier hun med ettertrykk. Det er en negativ utvikling. Det burde være mye færre biler! Det er blitt et problem. Jeg er engstelig for forurensningen, den truer strøket snart. Tenk om vi ikke kan bo her til slutt! At det bare blir forretningsstrøk! Kirkeveien i tunnel er min drøm... tenk om vi bare kunne sykle og gå i Kirkeveien, ler hun. Jeg er glad for Majorstuen så lenge vi har et mangfold. Det er ikke så formelt, men litt levende, en frodighet – jeg liker det!

Sier Jannik, som er sterkt medvirkende til at Majorstu-strøket har farge, og ikke bare er asfaltgrått.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!