Fritt Ord-prisvinner fra Kjelsås

- Jeg blir bedt om å provosere

- Jeg blir bedt om å provosere

 

- Men målet med integreringsdebattene må jo være å snakke med hverandre, og ikke skjelle ut hverandre? sier Fritt Ord-prisvinner og Kjelsås-jente Bashra Ishaq.

Tekst:

Publisert:

KJELSÅS: Integreringsdebatten er en het potet, og til tider litt vel heftig for Fritt Ord-prisvinner Bushra Ishaq.

– Ikke ofte konflikter

– Mitt og mange andres inntrykk – både muslimer og ikke-muslimer – er at det i dagliglivet slett ikke er så ofte og så store konflikter mellom etniske nordmenn og minoriteter som det kan synes som om i media. Jeg har jo selv som debattant opplevd flere ganger at paneldeltakerne nærmest blir instruert til å provosere, og blir på forhånd bedt om å avbryte meddebattantene for å skape spenninger og opphetede stemningen. Det liker jeg svært dårlig. Målet med slike debatter må jo være å snakke med hverandre, og ikke om hverandre og skjelle ut hverandre? Man må slutte å stigmatisere folk etter religion og heller se enkeltindividene, sier den energiske, unge legestudenten, som er glad for at de verste sjikanemeldingene på nettet – ifølge henne utelukkende fra etniske norske ikke-muslimer – nå har roet seg ned.

– Jeg er absolutt ikke komfortabel med å være en offentlig person. Etter de første offentlige debattene – med etterfølgende hatmeldinger, trusler og uthenging på nettet – ble jeg fryktelig lei meg. Veldig ubehagelig, og veldig sårende!

Brobyggende form

"Bushra Ishaq har med sin klare forankring i muslimsk tro og miljø og med sin argumentasjon og brobyggende form bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn," er Fritt Ords begrunnelse for å gi prisen til Bushra, en pris hun deler med Venstre-politiker Abid Raja.

– Vi er både enige og uenige, men en stor forskjell på oss to er jo at Raja er politiker, og at jeg verken er det – eller har planer om å bli det. Det gjør at vi tilnærmer oss integreringsdebatten på forskjellige måter. Raja har en ideologi å forholde seg til. Jeg står mer fritt og deltar i debatten ut fra en moralsk forpliktelse til å forsvare den muslimske identiteten for å skape innsikt.

Språk, utdanning, arbeid og lovlydighet er ifølge Bushra hva integrering egentlig handler om. Hijab eller ikke mener hun den enkelte kvinnen selv må få bestemme. Bushra har som troende muslim aldri selv brukt hijab.

– Men hva med småjenter og hijab på skolen?

– Tvang er uansett uakseptabelt – tvang er vold! Og vold mot barn må skolen og nærsamfunn fange opp og ta tak i, sier Bushra

– Men integreringsdebatten må ikke koke ned til å bli en diskusjon om et lite klesplagg på hodet, som kan ekskludere muslimske kvinner fra arbeidslivet! Det viktigste er vel at man deltar – og ikke hva man har på seg? Jeg går ikke i shorts, men spilte tidligere fotball likevel – i langbukser. Det gikk veldig bra, sier Bushra.

Bekymret for guttene

– Derimot tror jeg fullt og helt på det å gi folk arbeid – så kommer integrering og finjusteringen av språket også på plass etter hvert! Og når det gjelder utdanning, så ser det jo ut til at "min" generasjons etniske minoritetskvinner gjør det bra, til og med bedre enn norske kvinner ifølge Statistisk sentralbyrå. Derimot er jeg mer bekymret for minoritetsguttene. Stadig flere faller ut av skolen og tiltrekkes av gjeng- og ruskultur. Et overfokus på muslimske kvinners klesplagg er med å forsømme reelle samfunnsproblemer som dette!

– I tillegg vet vi at mange førstegenerasjons minoritetskvinner, som har vært hjemmeværende i alle år, blir isolerte når barna flytter ut. Disse kvinnene kan ofte ikke norsk, noe som kan bli et stort problem – eksempelvis i sine møter med det norske helsevesenet, sier Bushra.

– Fantastisk bydel!

Faren og moren til Bushra flyttet fra Pakistan til Norge på 70-tallet. Etter noen år på Storo, flyttet familien videre til Kjelsås, for rundt 10 år siden. Og Bushra er svært glad i bydelen hun bor i.

– Her er det fantastisk å bo! Nær byen, nær marka, som jeg ofte bruker, blant annet til skigåing, tur og sykling. I tillegg bor jeg nær Universitetet, Rikshospitalet og Ullevål sykehus – hvor jeg studerer, forsker og hospiterer. Jeg spiller også tennis på Ullevål, så jeg bruker mye tid i Nordre Aker! Skal ikke se bort fra at jeg kanskje selv etablerer meg her en dag.

– Med mann og barn?

– Tja, karrieren min kommer aller først! Og jeg gifter meg med hvem jeg vil, synes ikke ekteskap bør være det eneste målet i livet, sier Bushra.

– Spre sosialboligene

– Men hva tenker du om Grefsen/Kjelsås-området – ikke akkurat et område som speiler den flerkulturelle utviklingen som allerede er – og er på gang – i flere andre bydeler i Oslo?

– Jeg tror for eksempel ikke på noen bussing av elever hit og dit for å skape mer "blanding" på de forskjellige skolene. Derimot støtter jeg tanken om å eksempelvis spre sosialboliger i alle bydelene – det tror jeg blant annet vil bidra til å hjelpe på med integreringen av nyankomne minoriteter.

– Hva skal du bruke prispengene til, hele 200.000?

– Jeg skal i hvert fall kjøpe meg en ny sykkel! Dessuten er forskningsarbeidet jeg gjør helt ulønnet, så resten av pengene kommer godt med!

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!