– Jobben vår er å redde liv og verdier, uansett hva det måtte være

– Jobben vår er å redde liv og verdier, uansett hva det måtte være

 

Oslo Brann- og redningsetat rykket ut til 14.000 oppdrag i 2016, men de aller fleste oppdragene handlet ikke om brann. – Oslo er en stor by som naturlig byr på et mangfold av hendelser vi er satt til å løse, forteller branninspektør Sigurd Folgerø Dalen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.11.2017 kl 09:10

OSLO: De rykker ut til mange forskjellige oppdrag, også mange oppdrag som har med helt andre ting enn brann å gjøre.

Blant annet har også mange dyr fått hjelp av Brann- og redningsetaten. Hvor mange katter har ikke blitt reddet ned fra høye trær, eller hunder som har blitt fisket opp av iskalde vann eller reddet fra andre usikre steder?

Se bildet større

Denne hunden ble reddet ut av isvannet i januar i år, av Brann- og redningsetaten.

Gikk gjennom isen

– Grytidlig i dag fikk 110-sentralen en nødmelding om at en hund hadde gått gjennom isen i Frognerparken. Vi rykket ut med redningsdykkere og mannskaper fra Briskeby brannstasjon. Noen minutter etter at innringeren hadde fått kontakt med oss, var dykkerne i aksjon ute i det iskalde vannet. De fikk raskt kontroll på hunden, som var kald og forkommen.

Fra hendelse på nyåret i år, her kan du lese hele saken på Brann- og redningsetatens egen facebookside.

Helseoppdrag, ulykker, utslipp og søk

Men du visste kanskje ikke at Brann- og redningsetaten også er ute i mange helseoppdrag gjennom året. For eksempel, en eldre person faller hjemme, og kommer seg ikke opp. Da kan Brann- og redningsetaten rykke ut, og hjelpe personen opp igjen.

Og ikke minst er også Brann- og redningsetaten ofte på plass ved ulykker, som trafikkulykker, togulykker og andre ulykker, naturhendelser som flom og ras, heisstopp. drukningsulykker, farlig utslipp og forurensning. Også i søkssaker og i selvdrapsituasjoner, kan Brann- og redningsetaten bli tilkalt.

I alt utgjorde ovennevnte 2300 oppdrag for Oslo Brann- og redningsetat i fjor, 2016.

14.000 oppdrag

Totalt i 2016 hadde Oslo Brann- og redningsetat nesten 14.000 oppdrag. Av disse 14.000 handlet 2244 om brann. 1265 hendelser var bistand ved ulykker.

Mens resten, 8000 hendelser, handlet om falsk alarm, brannalarmer som går nå og da, men som ikke varsler om reell brann:

– Unødige alarmer og meldinger med utrykning for brannvesenet, men ikke reell hendelse, er Brann-og redningsetatens egen definisjon.

Av disse 8000 hendelsene så handler også 241 om falske meldinger.

Redde liv og verdier

- Kanskje overraskende for de som tenker at brannvesenet kun driver med brannslokking. Oslo er en stor by som naturlig byr på et mangfold av hendelser vi er satt til å løse. Jobben vår er å være i tjeneste for å redde liv og verdier, uansett hva det måtte være, sier branninspektør Sigurd Folgerø Dalen i Oslo Brann- og redningsetat.
 
Han forteller videre at Brann- og redningsetaten alltid har hatt et stort mangfold av oppgaver i hovedstaden, samtidig som det naturlig har dukket opp flere oppdrag i takt med samfunnsutvikling, teknologi og innbyggervekst.
 
– Det er viktig å presisere at bruken av «unødig utrykning» i vår statistikkførsel, ikke nødvendigvis betyr at det ikke var behov for å rykke ut. I mange tilfeller vet man jo ikke dette før man får oversikt over situasjonen på skadested. Vår jobb er å agere raskt uansett hva som måtte vente oss i den andre enden, sier inspektøren videre.

– Må ikke vegre seg for å ringe

Folgerø Dalen understreker at folk ikke må vegre seg fra å ringe Brann- og redningsetaten.

– Vi ønsker ikke situasjoner der man vegrer seg for å ringe oss, så viser det seg at det var en reell hendelse. Sånn sett er det bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Der det ligger et størst forbedringspotensial er hos alle de som har brannalarmanlegg, og som kanskje ikke er flinke nok til å vedlikeholde disse, sier Folgerø Dalen videre.

Feil på anlegg og dårlige rutiner

Veldig mange automatiske brannalarmer, alarmer som kobles direkte til 110-sentralen, viser seg å være feil på anlegg, dårlige rutiner, eller røykdetektorer som kan være uhensiktsmessig plassert, og/eller for sensitive til matos eller lignende.

– Dette utløser det vi kan kalle «falske alarmer», og krever store ressurser hver dag. Noe av grunnen er nok et manglende eierskap blant beboere til de systemer som er å finne på deres adresse, og der har beboerstyrene en viktig oppgave. Jo bedre informert man er om de tekniske hjelpemidler man har til rådighet, jo mer påpasselig er man også på å bidra til at systemene skal fungere optimalt, oppfordrer han videre.  
 
LES OGSÅ:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse