Filmaktuelt: "Nowhere Boy"

John Lennons ukjente sider

John Lennons ukjente sider

REGISSØREN: – Jeg følte ikke jeg laget en film om «John Lennon», sier debutanten Sam Taylor-Wood, som sjekket opp hovedrolleinnehaveren sin under innspillingen. (Foto: Filmweb)

Et av Englands mest omtalte par står bak en av årets mest omtalte engelske filmer. Tema: Den ukjente John Lennon.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.02.2010 kl 13:10

Timingen er god når «Nowhere Boy» kommer på norske kinoer 26. februar. I 2010 er det 70 år siden John Winston Lennon ble født i Liverpool.

Det er også 30 år siden Mark David Chapman tok ham av dage med fire revolverskudd i New York City.

Skjønt, Sam Taylor-Woods regidebut handler mindre om de store overskriftene, mer om kunstneren som ung mann.

— Jeg følte ikke jeg laget en film om «John Lennon», forklarer hun under lanseringen hjemme i London.

— Jeg bega meg inn i dette ganske uvitende. Jeg tenkte rett og slett: «Jøss, for en kraftfull historie.» Det var en side av Lennon jeg ikke kjente til, en jeg hadde lyst til å fortelle om.

Turbulent

Taylor-Wood har skrudd tiden tilbake til 1955. Hovedpersonen er bråmoden fjortis, skal snart sette sammen The Beatles-forløperen The Quarrymen, men strir med familieforholdene.

Etter å ha vokst opp hos tanten Mimi (Kristin Scott Thomas), havner Lennon i konflikt med seg selv og de fleste andre idet moren Julia (Anne-Marie Duff) flyktig entrer livet hans igjen.

Selv om en viss Paul McCartney har vært ute og kritisert framstillingen, mener Taylor-Wood å ha sitt på det tørre.

— Jeg tør påstå at det meste her er faktisk riktig, sier hun.

— Vi var tydelige på at vi skulle lage en underholdende spillefilm, ikke en dokumentar, så vi tillot oss å ha det litt gøy med konserter og sånt.

— Men det var mange ting vi var fullstendig rigide på, i så stor grad at jeg tviler på om jeg ville gjort dette på ny, presiserer Taylor-Wood, som tidligere har markert seg som fotograf.

Forelsket

Som Lennon himself har hun mobilisert fremadstormende Aaron Johnson, kjent fra «The Illusionist» (2006) og «Angus, Thongs and Perfect Snogging» (2008).

— Han kom inn som nummer åtte eller ni. «Vi har funnet ham», tenkte jeg, selv om vi vurderte 300 kandidater. Han hadde den riktige karismaen, den riktige intensiteten og, merkelig nok, den riktige aksenten. Han hadde erfaring og fikk det til å virke lett, forteller hun.

Hvis Taylor-Wood selv virker en smule betatt, hører det med at hun og Johnson ble et par i løpet av innspillingen.

Ikke minst tabloidpressen fryder seg over at hun er såpass mye eldre enn ham at England nå har fått sin egen kjendiskonstellasjon à la Demi Moore og Ashton Kutcher.

Lærte fort

Johnson røper at han innledningsvis var redd for å svikte madammen.

— Det som skremte meg mest, var at jeg ikke hadde drevet med musikk før. Det var noe jeg bare måtte fikse, slik at jeg kunne spille bandscenene med overbevisning. Jeg fikk to måneder til forberedelser før vi begynte å filme. Det var nok, hevder han.

TV-opptak med de første rockestjernene kom godt med, ifølge Johnson.

— Jeg både hørte og så mye på Elvis, Eddie Cochran og Buddy Holly. Det var jo de gutta Lennon lærte av. Jeg prøvde å plukke opp et og annet triks fra dem, siden det var sånn han gjorde det.

Knepper opp

Også Taylor-Wood brukte gamle opptak for å finne sin John.

— Den Lennon vi kjenner som beatle, ble etter min oppfatning skapt gjennom tapet av moren, sier hun.

— Hvis du studerer kroppsspråket og stilen hans når han synger «Twist and Shout», ser du at han er veldig tilkneppet og selvbeskyttende.

— Så, etter at han treffer Yoko, blir han nesten barnlig av seg. Ideen min var å bruke den siste Lennon-utgaven som modell for den yngre, en Lennon som var åpen, fri og full av kjærlighet.

Annonse
Se bildet større

MERSEY: – Det som skremte meg mest, var at jeg ikke hadde drevet med musikk før, røper fremadstormende Aaron Johnson.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!