Kjelsåsmyra – brensel, idrett og henrettelse

Kjelsåsmyra – brensel, idrett og henrettelse

Olle Cederbrand. Foto: Utlånt

Olle Cederbrand i Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen kan fortelle mye om "Myra".

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.11.2008 kl 14:40

Hvor er Kjelsåsmyra?

Kjelsåsmyra er det relativt flate området bak butikken ved Kjelsåsbanens endeholdeplass (Ender'n med Trikkehallen) rett øst for Asbjørnsens vei.

Myra – som av "innfødte" Kjelsås-folk enkelt og greit oftest bare blir kalt Myra – strekker seg østover mot Myrerveien like under åsen.

Nordover er det Myrerdraget og Kjelsås Folkets Hus som danner grensen, mot sør strekker Myra seg mot foten av Haugensjordet.

Kjelsåsmyra er en av flere myrer i området inn mot Grefsenåsen som ga opphavet til gårdsnavnet Myrer. En annen stor myr lå der vi i dag finner treningsfeltet på Myrer.

Kjelsåsmyras opprinnelse

For ca. 10.000 år siden var den store istiden over. Da isen trakk seg tilbake, etterlot den seg søkk i terrenget hvor det ble stående vann, noen steder grunt vann.

I årtusenene fram mot historisk tid samlet det seg planterester på slike steder som av forskjellige grunner ikke råtnet helt, og det dannet seg torv. Slik ble Kjelsåsmyra til.

Myr til nytte

Torv er altså planterester og i tørr tilstand er torva god brensel. Myr var og er derfor en verdi i gårds- og skogsdrift.

Da grensene mellom de lokale gårdene skulle trekkes i historisk tid ble Kjelsåsmyra "broderlig" delt med en rett strek nord-sør mellom gårdene Kjelsås og Østre Grefsen.

Kjelsås eide den vestre delen og Østre Grefsen den østre. Senere ble gården Myrer skilt ut fra Østre Grefsen og ble eier av den østlige delen.

Hvor mye disse gårdene brukte myrtorva som brensel er uvisst, men "gamle folk" husker de rette kantene i torva som oppsto da det ble skåret ut torvblokker og en torvløe som lå over mot Myrerveien.

Drenering og skogsdrift

Vanligvis er myrjord vass-sjuk og gir dårlig vekst til skogen. Men ved grøfting kan det bli bedre forhold.

Kjelsåsmyra ble grøftet rundt 1920, men om dette førte til bedre skog er det ikke lett å si.

Kjelsås ble fra rundt år 1900 mer og mer et boligstrøk, gårdene ble ikke lenger driftet og til slutt nedlagt.

Leke- og friområde

Mens områdene rundt myra ble utparsellert og det ble bygget hus på alle kanter, ble Kjelsåsmyra liggende. Årsaken var vel i utgangspunktet at det var dårlig grunn, men også at bydelens "lokale fedre" så behovet for friområder.

Både Kjelsås Vel, Kjelsås Idrettslag og kommunale instanser har i årenes løp lagt planer for alt fra folkepark til idrettsanlegg, gjerne sett i sammenheng med skråningen i sør – Haugensjordet – som i mange år var boltreplass for hopp og 'utfor' på vinteren.

Mange som har vokst opp på Kjelsås eller har gått på Kjelsås skole har et forhold til Myra. Spør du slikt folk hva de husker om Myra vil du få et vell av historier, om hyttebygging i trærne, om lekekrig mellom lokale 'hærer', om mer alminnelig lek som gjemsel og sisten.

Etter grøfting ble myra forholdsvis tørr og i mange år var den midterste delen boltreplass både for fotballfolk og i gymtimene på Kjelsås skole. Kjelsås Idrettslag har i nyere tid fått lov å drive en øvingsbane i østre del av Myra. Her er det fylt kraftig opp med stein og annen masse.

I den vestre og søndre delen, som er mer for skogholt å regne, var det at "hyttebygginga" foregikk. Der var det dessverre også til tider andre "spennende" ting som skjedde, her holdt "uteliggere" og "lassiser" til, her ble brennevinet, til dels også rødspriten og boksespriten fortært.

Mangen en unggutt tok nok sine første røykedrag her inne. Senere ble det et beryktet område for omsetning av narkotika.

Skrot og rot fulgte med, ryddeaksjoner med felling av småskog er blitt foretatt mange ganger. Men fortsatt virker visst området tiltrekkende på lysskye individer.

Snarvei

For mange var Myra først og fremst en snarvei. Hvis du bodde på østsiden av Myra og skulle på skolen eller til trikken var det selvsagt ikke naturlig å gå omveien rundt Myra.

I utgangspunktet var det flere snarveier, en gikk fra Folkets Hus mot endeholdeplassen, en annen mer rett over Myra mellom Myrerveien og endeholdeplassen.

På den ene av disse snarveiene var det en aksjon under 2. verdenskrig, da en viktig NS-person bosatt i Myrerveien ble skutt av folk fra Milorg. (Kan leses mer om i "På jakt og vakt" på nyåret, journ.anm.).

Snarveien var sølete og det måtte hoppes over grøftene. Ikke sjelden kom skoleungene til skolen eller hjem våte på beina eller tilgriset med myr og leire.

I begynnelsen av 1950-åra ble dagens halvsirkelformede gangvei opparbeidet, fint utgangspunkt for det som kunne bli en folkepark.

For voksne en bra avløsning for snarveiene, men ikke raske nok for skolebarn som var seint ute til skolen. Så snarveiene over selve Myra eksisterer fortsatt. Og slik blir de kanskje liggende, som resten av Myra – i evig tid?

Olle Cederbrand er Kjelsås-beboer og medlem av Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!