ANMELDELSE: Cursed Mountain

Kjip tur i fjellet

Kjip tur i fjellet

 

Ideen er god. Det samme kan dessverre ikke sies om gjennomføringen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.09.2009 kl 11:55

SPILLVERKET.NO: Nintendo Wii er en konsoll man gjerne assosierer med koselige familiespill og japanske spilloppmakerier - ikke grøssere.

Men med Cursed Mountain inviteres vi til iskalde grøss i fjellheimen - nærmere bestemt Himalaya.

Men kan Wii være noe annet enn en snillistkonsoll? Kan den bestå syretesten, nemlig å skremme livskiten ut av en voksen mann? Vart æ skræmt?

Les også: Grøss under verdens tak

Skrekk og gru, hutte mei tu

I Cursed Mountain møter vi fjellklatreren Erik Simmons. Hans bror Frank, som sies å være en av de beste fjellklatrerne i verden, er meldt savnet i Himalayafjellene.

Erik er ingen nybegynner selv og begir seg derfor ut på et redningsoppdrag for å finne sin bortkomne bror.

Scenen blir fort satt idet man begynner å karre seg oppover fjellveggene. Vinden river fort forbi deg, snøen pisker mot huden og kulden trenger rett gjennom klærne. I de ville og ustyrlige fjellene er det naturens lover som råder.

Jeg skulle gjerne sett flere spenstige klatresekvenser og ikke de forenklede småturene man iblant kommer over.

Når spillet tross alt handler om en fjellklatrer, hvorfor ikke bruke Wii-kontrollene som isøkser som man hogger gjennom luften, for å bestige bratte fjellvegger? Oh well.

Her finner du flere anmeldelser av Wii-spill

Seige bevegelser

Erik finner ut at Frank ble borte mens han jaktet på en en mystisk, antikk gjenstand, gjemt et sted i det veldige landskapet. I de ugjestmilde fjellene kommer Erik over en spøkelsesby besatt av onde ånder og demoner som tråler gatene i jakt på intetanende fjellfolk.

Med hjelp av en isøks og rådene til ånden av en munk begynner jakten på spøkelsene, jakten på broren, jakten på den mystiske skatten.

Men det er en treg jakt - som om spillet er frosset i is. I kamp med spøkelsene, som av en eller annen grunn alltid beveger seg som saktegående sæggefjortiser, vil man ofte oppleve frustrasjon på grunn av den manglende bevegeligheten eller kameravinkelen.

Bevegelsen til hovedpersonen er klossete og udynamisk. Nunchucken gir deg ikke muligheten til å snu deg brått rundt eller gjøre raske nok bevegelser til at det tilfredstiller mine behov.

En graut

Så over til grafikken. Det var flaks at jeg nylig gikk til innkjøp av en kalender, ellers ville jeg aldri trodd det var 2009.

Grafikken er som et middels PS2-spill, eller et dritbra PS1-spill. Det er ikke det at grafikken er direkte dårlig altså, bare kornete, uskarp og veldig utdatert. Strafferabatt grunnet Wii vil ikke bli utdelt, dette holder bare ikke mål.

BLOGG: Spillverket på Tokyo Game Show

Skremmende svakt

Cursed Mountain virker ved første øyekast som et spennende spill. Historien virker interessant og man øyner muligheter for en spillopplevelsen litt utenom det vanlige.

Men vart æ skræmt? Nei. Selv om ideen er god, skorter det veldig på gjennomføringen. Kameravinklene er ofte et større problem enn spøkelsene, styringen er klossete og blir ofte et hinder i seg selv.

Historien er keitete og fremdriften i spillet er ikke spesielt engasjerende.

Det blir mye dødtid når man streifer rundt i gatene eller på fjellet, og jeg savner naturlig nok en skikkelig klatredel når spillet handler om en klatrer som leter etter sin klatrebror i et klatrelandskap.

Spar pengene dine, lei heller en skummel film.

Les hele anmeldelsen av Cursed Mountain på Spillverket.no

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!