Kliss-klass, jentefilm

Kliss-klass, jentefilm

TRØST: En romantisk film og en bolle med snop anses av mange som nødvendige ingredienser i den ultimate jentekvelden. Her trøstespiser Hilary Swank i "P.S. I love you."

Mange rynker på nesen ved tanken på å se en "jentefilm". Hvorfor vekker filmer om kjærlighet og romantikk så negative reaksjoner?

Tekst:

Publisert:

Stereotype kjønnsrollemønstre lever i beste velgående i de mørkeste avkroker. Når lyset i kinosalen dempes, venter et hovedsakelig kvinnelig publikum på filmer hvor handlingen dreier seg om forholdet mellom mann og kvinne, og hvor klimakset er en eksplosjon av kjærlighet og varme følelser. Mens menn setter seg godt til rette for filmer hvor handlingen dreier seg om forholdet mellom mann og fiende, og hvor klimakset er en eksplosjon av biler eller bygninger.

- Filmer med nære relasjoner som hovedingrediens, og med et feminint stempel, har helt klart lavere status enn annen film. Det er lett å latterliggjøre de store følelsene, sier førsteamanuensis i filmvitenskap ved NTNU, Anne Marit Myrstad. Hun har vært opptatt av melodramaet og film rettet mot kvinner, og har blant annet skrevet om såpeopera.

- Blod og slåssing har en helt annen status enn tårer. Melodramatiske filmer har fått et kjønnsstempel som gjør at menn holder seg unna, de vil ikke oppfattes som bløte. Manges oppfatning av slike filmer kommer for eksempel til uttrykk i at de kaller det "kliss", som jo allerede er et negativt ladet begrep, forklarer hun.

I ukene fremover ventes tre Hollywoodfilmer i sjangeren "kliss" på norske kinoer: "P.S. I Love You", "27 Dresses" og "Helt sikkert, kanskje".

Klassisk melodrama

Den historiske bakgrunnen for det som i dag gjerne kalles "jentefilm", er Hollywood-film som ble laget spesielt for å trekke et kvinnelig publikum. Filmene var gjerne lite realistiske melodramaer hvor handlingen dreiet rundt romantikk og nære relasjoner, og hvor karakterene gikk inn i stereotype roller. Kjente klassiske melodramaer er blant annet "Casablanca" og "Tatt av vinden". En av dagens mest typiske filmvariant foretrukket av kvinner, er såkalte "chick flicks". En "chick flick" tar fremdeles for seg stereotypiske kvinnelige interesseområder, men gjerne med mer humor og snert enn de klassiske melodramaene.

– Chick flicks har nære relasjoner som hovedingrediens. Ofte er det trøbbel på romantikkens område som skaper dramaet, men handlingen kan også dreie seg om andre typer nære relasjoner, sier Myrstad.

Men der det før ble laget film rettet eksklusivt mot kvinner, forsøker ikke Hollywoodfilmer i dag i samme grad å ekskludere et mannlig publikum.

– Det lages ikke lenger bevisst kvinnefilm. Og filmer markedsføres heller ikke mot et utelukkende kvinnelig publikum. Med et ønske om høyest mulig inntjening, er det dumt å ekskludere halvparten av befolkningen. Såpeoperaer for eksempel, lages bevisst med tanke på å kunne fenge også menn. Menn har også fått en viktigere rolle i relasjonsfilmen, delvis i sammenheng med at mannens status som omsorgsperson har endret seg. Likevel forhindrer ikke det at folks kinovaner fremdeles i stor grad er kjønnssegregert. Menn velger action, kvinner nære relasjoner, sier Myrstad.

Maskuline tårer

Også menn kan la seg berøre av annet enn biljakter.

– Dagens menn har større mulighet til å forme sin egen kjønnsidentitet, og har lov til å gråte på kino, mener Myrstad.

Forskerne har til og med funnet ut hva slags filmer som får menn til å gråte. Ifølge en studie utført av amerikansk professor i psykologi, Randolph Cornelius, gråter kvinner over tema som forhold, konflikter, sinne og frustrasjon, mens menn gråter over tap og ødelagte følelsesmessige bånd, spesielt mellom far og sønn. Den ultimate "male weepie" bør ifølge Cornelius handle om en far og sønn som er uvenner, men finner sammen, før den ene av dem plutselig dør.

Filmens anseelse hos menn behøver altså ikke nødvendigvis synke med antall tårer den er ment å fremkalle. Og heller ikke all kvinnefilm regnes som "b-film"

– Filmers status i dag er mer kompleks. En typisk kvinnefilm med gode skuespillere og en god historie, kan godt bli ansett som en kvalitetsfilm. Også av menn, sier Myrstad.

Annonse
Se bildet større

DIKKEDIKK: Min mor kan svømme.

Se bildet større

PRINSESSE: Ifølge stereotypiske jentefilmer er drømmen i livet en pen mann og en like pen brudekjole. I "27 Dresses" har Jane ingen problemer med å komme inn i kjolen, men større problemer med å få mannen på plass.

Se bildet større

TÅREPERSE: Ifølge en mannlig anmelder er "P.S. I Love You" den rette filmen å velge dersom du er mann og vil få daten din i seng. Bortsett fra det har den mindre verdi.

Se bildet større

BARE GRÅT, MENN: Her fra "Helt sikkert, kanskje".

Se bildet større

KLISS: Filmer hvor handlingen dreier seg rundt livets små kjærlighetsdramaer får sjelden toppkarakter. Her en for noen rørende, for andre kvalmende scene fra kinoaktuelle "Helt sikkert, kanskje". (Alle foto: Filmweb)

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!